Aftenposten gjorde feil. Nå kan vi forklare hva som skjedde

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

Nå er kvinnen dømt for uriktig forklaring, og vi vet nok til å gi leserne en grundigere forklaring.

Zaniar Matapour skjøt og drepte to personer og skadet 21 utenfor de to pubene Per på hjørnet og London i Oslo sentrum 25. juni.

Aftenpostens publiserte to dager senere et intervju med en kvinne som fortalte hvordan hun havnet midt oppi dramatikken. Artikkelen var hovedsak på ap.no og i papiravisen 28. juni. I artikkelen forteller kvinnen at hun ble skutt.

Aftenposten avpubliserte

Noen måneder senere fikk Aftenposten-redaksjonen tips om at saken vi hadde publisert, ikke var riktig. Vi startet umiddelbart undersøkelser. Gjennom undersøkelsene ble det snart klart at det ikke fantes opplysninger som underbygget kvinnens historie. Vi fant ikke dokumentasjon på at hun hadde vært til stede eller var blitt skutt. Samtidig hadde vi heller ikke godt nok grunnlag til å fastslå at historien var usann.

Vi satt igjen med en påstand fra kvinnen som ikke var sannsynliggjort gjennom andre kilder. Det ble tydelig for oss at artikkelen aldri skulle vært publisert. Publiseringen brøt med vår egen presseetiske standard. Siden vi ikke med sikkerhet kunne fastslå hva som hadde skjedd, ble det også vanskelig å rette artikkelen. Dermed endte vi med å trekke den.

Dømt for falsk forklaring

Flere kritiserte Aftenpostens forklaring på hvorfor vi avpubliserte saken. Den ble beskrevet som vag og mangelfull. Både Aftenposten og andre medier har jobbet med å få frem fakta i denne saken uten å lykkes.

Nå har Oslo tingrett behandlet saken, og dommen belyser hva som skjedde. Kvinnen ble for to uker siden dømt for falsk forklaring. Retten finner to forhold bevist utover enhver rimelig tvil:

• At hun avga uriktig forklaring til politiet om at hun hadde vært til stede utenfor London pub natt til 25. juni.
• At hun ikke ble skutt og påført skuddskader slik hun selv hevdet.

I dommen står det også at hun overleverte manipulert informasjon til politiet om at hun var der, og at hun senere var innlagt på sykehus. Retten skriver at den ikke er i tvil om at tiltaltes forklaring er uriktig, og at det fremstår som åpenbart at den er oppdiktet og usann.

Kvinnen ble dømt til 90 dagers fengsel. Under rettssaken fastholdt kvinnen sin forklaring om at hun var blitt skutt, men hun har bestemt seg for ikke å anke dommen. Dommen er dermed rettskraftig.

Vårt ansvar

Aftenposten kan ikke skylde på kvinnen for at vi brakte en artikkel som ikke er riktig. Det er utelukkende vårt ansvar, og det er vi som har sviktet i arbeidet med denne saken. Det er også en hovedårsak til at vi ikke skriver kvinnens navn. Hovedregelen er at vi er forsiktige med identifisering. I denne saken har vi et ekstra stort ansvar fordi det var Aftenposten og andre medier, blant annet NRK, som bidro til å bringe kvinnen frem i offentligheten.

Et helt sentralt spørsmål er hvorfor vi ikke kontrollerte opplysningene bedre med en gang. Det er vårt ansvar at opplysninger er korrekte. Vi må stille ubehagelige spørsmål, be om å få se dokumentasjon og undersøke opplysninger med andre kilder. Vi jobber ikke slik fordi vi ikke stoler på folk, men fordi vi må forsikre oss om at opplysningene vi bringer, stemmer, av hensyn til både kilden og publikum. Det er i tråd med presseetikken.

En viktig påminnelse

I denne saken ble det stilt noen kontrollspørsmål, og det fantes elementer som støttet kvinnens fremstilling. Hun bar et armbånd fra et sykehus og hadde bandasje over et sår. Vi snakket også med personer rundt kvinnen, men disse hadde trolig sin informasjon fra henne og var altså ikke uavhengige kilder. Fakta-kontrollen var ganske enkelt ikke god nok.

En avgjørende årsak til at feilen oppsto, var at vi ikke ga oss selv nok tid til kvalitetssikring. Vi skulle gjort flere undersøkelser og forsikret oss om at kvinnens beretning var riktig. For oss er saken en påminnelse om hvor viktig det er at vi kontrollerer opplysninger med andre kilder. Dette er en grunnregel i journalistikken, og denne saken viser hvorfor.

LES OGSÅ:

Får kritikk for sletting av artikler om Pride-skyting – etterlyser bransjestandard