MORGENRUTINEN:

Anne Lindholm er produsent i Aftenpostens «Forklart».
Anne Lindholm er produsent i Aftenpostens «Forklart».

Anne Lindholm har ingen tro på «no platforming»: – La meninger brytes mot motstridende syn

Fraråder mot å være altfor høflig i jakten på gode ideer.

Publisert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Anne Lindholm er produsent i Aftenpostens «Forklart».

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe med helmelk!

– Hva har du på nattbordet?

– Telefon, vannflaske, et par hårstrikk, en halvlest bok og en vibrator.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Ganske umiddelbart. Det har alltid vært digg å kunne slå på Nyhetsmorgen på mobilen og føle at jeg er nyttig de ti minuttene jeg egentlig bare ligger og drar meg.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Forklart er Norges største podkast»!

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Å snakke med folk. Folk på butikken, venner, familie - og ikke vær så innmari høflig.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– En sak jeg fikk ordre om å lage som helt fersk praktikant i NRK. Det var en sitatsak av en svensk sitatsak om at en spesiell type kjole var populær hos værmeldere på amerikanske TV-kanaler. Den var visst både billig og flatterende. Kjolen, altså.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Åh, det er så mange. Alle fra Hatshepsut til JK Rowling, fra Che Guevara til pasient 0. Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Altså. Det er umulig å svare på det her uten å virke blærete.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Hvis det er snakk om inspirasjon til eget arbeid, så må det være en av inngangene til podkasten This American Life fra starten av korona i USA. Der er det et intervju med en småbarnsfar, hvor samboeren hans er syk av covid-19 og må holde seg stengt inne på det ene soverommet mens han og barnet deres forsøker å få tiden til å gå i lockdown. Intervjuet er selvsagt gjort over telefon, men klarer likevel å formidle veldig god kontakt og jeg fikk følelsen av at jeg satt i rommet med denne fortvilte mannen.

– Når det gjelder godt journalistisk arbeid generelt, så synes jeg at det leveres på vanvittig høyt nivå fra de norske mediene for tida. For eksempel det Skup-vinnende VG prosjektet om konsekvensene av helsereformen, NRK sitt prosjekt som dokumenterte alle som sover ute i hovedstaden, Aftenpostens sak om de to brødrene som ble to av Oslos verste ungdomskriminelle og NRKs Hele historien om drapet på Martine Vik Magnussen.

– Hva er den største utfordringa akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Foruten de opplagte økonomiske problemene som følge av tiltakene mot koronaviruset, så tror jeg ikke konkurransen fra sosiale og alternative medier kommer til å bli noe mindre framover. Troverdige opplysninger og gode analyser kommer til å være minst like viktig i tiden framover, men utfordringen blir å nå ut med det, og samtidig få folk til å betale for det.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Ta seg tida til å gjøre ting ordentlig, og slutte med å bruke frykt for å få klikk. Ta kritikk og innvendinger på alvor, og bruk det i det videre arbeidet. Jeg har ingen tro på «no platforming». La meninger komme fram og la dem brytes mot motstridende syn.

– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?

– Episoden «The Reluctant Immortalist» i den siste sesongen av Invisibilia! Det er en podkast om menneskelig psykologi, og er langt fra så tørr som den kan høres ut. De er vanvittig gode på historiefortelling og leverer solide aha-opplevelser. Alle sesongene er egentlig å anbefale.

– Når logger du av for kvelden?

– Når telefonen slutter å lyse.