«Det er behov for et åpenhetsløft, for å sikre at den grunnlovsfestede retten til innsyn ikke undergraves», skriver Tron Strand på vegne av Pressens offentlighetsutvalg.
Foto: Bård Bøe / Bergens Tidende
DEBATT:
Alarm om innsynslovbrudd
Sene og manglende svar på innsynskrav er et stort og vedvarende problem. Dette bør gjøres.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Pressens offentlighetsutvalg uttaler:
Reglene om rett til innsyn og krav til journalføring brytes jevnlig. Dermed svekkes pressens muligheter for å kontrollere offentlig virksomhet.
I sin siste årsmelding er Sivilombudet bekymret for at dette kan bidra «til å undergrave tilliten til forvaltningen og respekten for lovene Stortinget har gitt.»
Kritikken fra ombudet er svært alvorlig, og må føre til politisk handling fra regjering og Stortinget.
Problemene er særlig knyttet til sene eller totalt manglende svar, og som ombudet påpeker:
«Dersom forvaltningen bruker lang tid på å svare på innsynskrav, kan det føre til at en sak mister sin nyhetsverdi i offentligheten».
I mange saker tar det lang tid å få innsyn. Dokumentene er dermed ikke lenger relevante når en får svar. Konsekvensen er at viktige saker ikke når offentlighetens lys før de er avgjort. Kommuner og statlige organer kan vente og trenere så lenge de vil, uten at det får konsekvenser.
Ombudet skriver at antall klagesaker om dette øker. Problemet er dessverre ikke nytt.
Riksrevisjonen leverte i 2021 en rapport om innsyn og arkivering i statsforvaltningen som konkluderte med at forholdene var sterkt kritikkverdige. Rapporten slo fast at gjennomsnittlig journalføringstid i staten hadde økt, at intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter og at dokumenter stemples unntatt offentlighet før det er gjort en konkret vurdering av innsyn. Riksrevisjonen fant at utviklingen hadde vært negativt på mange områder siden en tilsvarende undersøkelse i 2017.
Også Riksrevisjonens konklusjon var alvorlig. De skrev at manglende arkivering og mangelfull journalføring i «vesentlig grad svekker mulighetene for offentlig debatt, medbestemmelse og demokratisk innsyn og kontroll i disse sakene».
Til nå har vi ikke sett noe annet fra regjeringen enn et forsøk på å innskrenke innsynsretten i interne dokumenter
Ytringsfrihetskommisjonen konkluderte på sin side med at det ikke er en tilstrekkelig innarbeidet kultur for åpenhet, verken i sentral- eller lokalforvaltningen.
Disse problemene kan regjeringen og Stortinget gjøre noe med.
I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter, og å vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven.
Til nå har vi ikke sett noe annet fra regjeringen enn et forsøk på å innskrenke innsynsretten i interne dokumenter. Det ble heldigvis skrotet. I stedet bør den finne ut hvordan den grunnlovsfestede innsynsretten kan styrkes – og ikke undergraves som det ofte skjer i dag.
Det er behov for et åpenhetsløft, for å sikre at den grunnlovsfestede retten til innsyn ikke undergraves.
Et slik løft fra regjeringen kan starte med å:
- Lovfeste tidsfrist for behandling av innsynskrav.
- Sikre bedre arkivprosesser i forbindelse med ny arkivlov og tilhørende forskrift.
- Sette ned et utvalg for å vurdere viktige lovendringer, som å endre dagens merinnsynsbestemmelse fra kan- til skal-regel, en utvidelse av lovens virkeområde og om det bør innføres sanksjoner mot grove brudd på loven (som foretaksstraff).
Et slik lovarbeid bør starte umiddelbart.
Innlegget er skrevet av Tron Strand, på vegne av Pressens offentlighetsutvalg».
Pressens Offentlighetsutvalg består av journalister og redaktører er oppnevnt av Norsk Presseforbunds styre, og jobber for å sikre og styrke offentlighetsprinsippet og tilgangen til informasjon i samfunnet. Se tidligere uttalelser fra utvalget her.
