– Naturlig å vurdere frekvensen

Det er i et intervju med Klassekampen at Dagbladets sjefredaktør sier at søndagsavisen kan bli ofret i Dagbladets papirportefølje.

– Det tror jeg vi må regne med. Det er også en utvikling man ser internasjonalt. Avisene går ned i utgivelsesfrekvens, sier John Arne Markussen til Klassekampen.

Fra toppen og ned

Det er nesten 23 år siden Dagbladets søndagsavis så dagens lys. 26. august 1990 ble Dagbladet første dagsavis med utgaver sju dager i uken. Og i starten ble forbrukerne grepet av nyhetens interesse. Det første året hadde avisen et opplag på 129.887 eksemplarer. På det meste ble det i snitt solgt 176.567 søndagsutgaver av Dagbladet hver søndag. I fjor var søndagsopplaget nede i 75.400.

– Vi må gjøre en løpende vurdering av utgivelsesfrekvensen. Det er ikke slik at det er mange søndagsaviser igjen i Norge, og det er naturlig av vi foretar vurderinger av lønnsomhet på enkeltdager, sier Markussen til Journalisten og legger til:

– Da er det helt åpenbart at søndag er mest utsatt som avisdag. Den har aldri egentlig tatt av i Norge som avisdag.

At søndagsavisene ikke tok av i Norge, skyldes i hvert fall ikke forsøk fra mediebransjen. Tall som informasjonsbanken Medienorge har samlet viser en oppblomstring av aviser på søndagene. På det meste var det 13 søndagsaviser. VG var den største med 298.736 eksemplarer mens Rogalands Avis minst med sine 5.390. Dagbladet hadde den gang 150.846.

I dag er det fem søndagsaviser igjen. Dagbladet, Aftenposten, VG, Bergensavisen og Bergens Tidende.

Vurderes ofte

Da BT sist kuttet kostnadene, var nedleggelse av deres søndagsavis blant mulige tiltak for å redusere utgiftene. Daværende sjefredaktør Trine Eilertsen forklarte den gang at søndagsutgaven alltid er på bordet når kostnadene skal vurderes.

Det er langt fra første gang Dagbladets søndagsutgave har vært utsatt for spekulasjoner. Så sent som for fire år siden skrev Journalisten at Berner Gruppens konsernsjef Tore Stangebye vernet om søndagsavisen selv om opplaget den gang var falt under 100.000 eksemplarer.

Markussen sier at lønnsomhetsvurderingen må gjøres for hver enkelt dag, men det er ikke dermed sagt at søndag legges ned. Men siden Stangebye vernet om søndagsavisen, har mobilbruken eksplodert.

– Det er ikke lenger slik at den rene nyhetsformidling foregår på papir. Den har flyttet seg digitale plattformer. Man må hele tiden se disse kanalene i en sammenheng. Vi følger naturligvis nøye med på hvordan mobilbruken utivkler seg. Med smarttelefon ser vi folk er raskt innom om morgenen og bruker oss som vekkerklokke. Tilsvarende ser vi at brukerne sjekker nyhetene våre seint på kvelden. Vi må uansett se mediebruken under ett.

Flere kanaler

Et annet punkt som gjør søndagsutgaven mer sårbar er distribusjon. Ettersom dagligvarebutikkene i stor grad er stengt på søndag, blir også antall salgspunkter betraktelig lavere for løssalgsavisene. Dermed distribusjonen vesentlig dårligere.

Uansett, sier Markussen, må man se på en nedleggelse av søndagsavisa i lys av det han karakteriserer som Dagbladets langsiktige prosjekt om å gå fra et papiravishus til et multimedialt hus.

– Hva om søndag skulle avvikles som avisdag, hvordan vil det påvirke lørdagsutgaven?

– Det må vi i tilfelle gjøre nøye vurderinger av. Det er en del internasjonale aviser som ikke kommer ut på søndag men som leverer et meget sterkt produkt på lørdag, en helgepakke.