Sommervikar Kaja Vogt og frilansfotograf Amanda Iversen Orlich har laget video-serie for Dagsavisen.

Dagsavisen

Sommervikar med videoserie om egen ubesluttsomhet: – Går helt fint å drite seg ut

Kaja Vogt vet ikke hva hun skal bli. Det ble det journalistikk av.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Kaja Vogt har en bachelorgrad i antropologi, men hun vet ikke helt hvilket yrke hun skal satse på. Hun mangler ikke akkurat interesser, tvert imot – det er mange ting hun kunne tenke seg å gjøre, og mange yrker hun kunne tenke seg å prøve. Og det er kanskje nettopp det som er utfordringen: Hvordan velger en blant de mange karrieremulighetene en har?

I det moderne Norge, tror hun mange unge kan relatere til henne.

– Selv om noen vet akkurat hva de skal gjøre og hvordan de kommer seg dit, så tror jeg også det er utrolig mange som meg som ikke er sikre, sier Vogt til Journalisten.

I sommer har hun laget video-serien «Hva skal Kaja bli?» for Dagsavisen sammen med kollega Amanda Iversen Orlich.

– Jeg er en jente med mye energi som også er sosial. Samtidig er jeg litt lost, og der tror jeg mange på min alder kan kjenne seg igjen. Selv om de er aktive, kreative og produserer ting, har de kanskje på følelsen at de ikke helt vet hva de gjør, sier Vogt.

– Jeg håper folk syns den lost-heten min er litt sjarmerende, tilføyer hun smilende.

Ville lage podkast

Vogt har de siste to somrene vært vikar i Dagsavisen. Hun er ikke særlig glad i å skrive raske nyheter, så i år spurte hun sjefen Bente Rognan Gravklev om å lage en podkast. Gravklev syntes ideen Vogt pitsjet var god, men svarte at Dagsavisen heller ønsket å satse på videojournalistikk for yngre lesere. Hun skulle ikke heller lage en video-serie med samme konsept?

– Jeg tenkte at video kom til å være mye skumlere, men jeg hoppet i det likevel. Jeg fikk frie tøyler til å lage akkurat det jeg ville, noe som er utrolig kult, sier Vogt.

Selv om Vogt ikke hadde noe erfaring med videojournalistikk, tok hun utfordringen og satte i gang med prosjektet.

Kaja Vogt med Karpe-fotograf Michael Ray Vera Crus Angeles, bedre kjent som Mike, under innspillingen av serien.

– Jeg tror som person at jeg er glad i å utfordre meg selv. Det er en av grunnene til at jeg kastet meg ut i journalistikken i fjor. Men jeg driver med mye forskjellig. Jeg trenger utfordringer hele tiden, med alt jeg driver med.

Slet med å finne kilder

Serien består av 6 episoder på rundt 6-9 minutter hver og hadde premiere 29. august. I hver episode møter Vogt en profilert person: Karpe-fotografen «Mike», kjendislege Kaveh Rashdi, programleder og DJ Christine Dancke, «Fattig student»-forfatter Karen Helene Thorsen, klatrer Magnus Midtbø og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. I serien gir de henne livsråd og forteller om sine egne karrierevalg.

Da det bare var én uke igjen til filmstart, hadde Vogt ikke fått positiv respons om deltagelse fra én eneste kilde, og hun begynte å bli nervøs for at prosjektet ikke ville se dagens lys.

– Jeg var redd for å måtte gi opp hele prosjektet. Jeg hadde ringt så mye rundt. Til og med til Sonja på slottet, men fikk bare nei fra alle. Så ordnet det seg plutselig i løpet av de siste dagene og det falt på plass.

– Lov å drite seg ut

Vogt syns det var utrolig gøy å få møtt og diskutert med mennesker hun har stor respekt for, sier hun.

– Jeg ble helt starstruck av alle, og klarte ikke å skjule det. Jeg måtte bare fortelle det til dem. Spesielt Magnus Midtbø som er et av mine største forbilder.

I en av episodene får Kaja Vogt prøve seg som lege hos Kaveh Rashidi.

– Fikk du noen gode tips?

– At jeg bor i Norge og det går helt fint å drite seg ut. Man kan alltid starte på noe, og så ombestemme seg. Jeg vet fortsatt ikke hva jeg ønsker å bli, men har sluttet å stresse for at jeg ikke har helt konkrete mål.

– Det finnes så mange muligheter og det er godt å bare gønne på med mye gøy, og plutselig har du levd livet, sier hun videre.

Skal ikke bli journalist

Vogt er spesielt glad i å møte mennesker, og hun liker å skrive. Derfor synes hun journalistyrket er interessant. Men hun tror likevel ikke hun kommer til å ende opp som journalist.

– Jeg liker ikke alt i journalistikken. Jeg er for eksempel ikke glad i å skrive nyheter. Samtidig vet jeg at det finnes andre ting man kan gjøre innad i yrket.

Hun er takknemlig for at hun har fått prøvd seg på noe annet enn skrivende journalistikk i sommer, sier hun. Likevel var jobben mer stressende enn hun hadde sett for seg, og det kom mange utfordringer underveis.

– Vi var egentlig ganske dårlig forberedt på starten. Men vi har lært utrolig mye underveis, og det er spennende at det har fungert til slutt.

Lærte video og klipp

Mens Vogt var ansvarlig for den journalistiske delen av prosjektet, var Orlich ansvarlig for film og klipp. Orlich var ferdig utdannet fotojournalist ved Oslo Met i fjor, og har siden frilanset. De siste månedene har hun vært i et lengre vikariat i Dagsavisen.

Utenom et prosjekt på universitetet, hadde Orlich aldri laget videojournalistikk tidligere.

– Jeg er stillfotograf til vanlig, og det er det jeg brenner mest for, men det er veldig kult at jeg har fått muligheten til å faktisk sette meg ned og lære film på jobb i sommer, sier Orlich til Journalisten.

Magnus Midtbø og Kaja Vogt klarer sammen. – Han er et av mine største forbilder, sier Vogt om kjendisklatreren.

I yrkeslivet har hun opplevd at mange arbeidsgivere forventer at fotografer skal ha videokompetanse, i tillegg til å ha stillbilde- og tekst-ferdigheter. Å være multimedial er definitivt en fordel, sier hun.

– Jeg tror ikke ledelsen skjønte hvor lang tid det kom til å ta å lære seg video. Det har virkelig vært en bratt læringskurve, for det er stor forskjell mellom bilde og video, sier hun.

Glemte mikrofon og stativ

Seerne vil nok merke at det er ulik teknisk kvalitet på de ulike episodene, forteller Orlich. Det er nemlig mange ting å tenke på når en skal filme.

– Man er mye mer avhengig av å gjøre ting riktig fra start. Bildet skal ikke være skjevt, lyden skal være bra, og det skal være kvalitet på alt.

Til innspilling av første episode hadde ikke Orlich og Vogt med mikrofoner, noe som førte til at Orlich har måttet jobbe mye med lyden i etterkant.

– Det var en større tabbe enn forutsett, sier hun, og tilføyer at neste gang glemte de å ta med stativ.

Samtidig startet hun ikke fra bunn, og ferdighetene innen stillbilder har vært til god hjelp, sier hun.

– Det å ha øye for å bygge de visuelle rammene med nærbilde, oversiktsbilder og stemningsbilder er gode erfaringer. Det er virkemidler som hjelper til å bygge opp historien, sier Orlich.

Powered by Labrador CMS