Snart er det slutt på pengene som har støttet fotojournalister til prosjekter og faglig fordypning i 20 år. I år deles stipender fra Karina Jensens minnefond ut for siste gang.
– Vi har ofte lagt vekt på om søknadene har vært i «Karinas ånd», og har tatt hensyn både til hvor de er i livet, det fotofaglige håndverket i bildene som fulgte søknaden og kvaliteten på prosjektet de ønsker å gjennomføre. Veldig mange av stipendmottakerne har vært unge talenter på vei inn i bransjen som har gjort seg bemerka senere, sier Trond Idås.
Rådgivereni Norsk Journalistlag var en av initiativtakerne til å opprette Karina Jensens minnefond, da hans tidligere kollega i Aftenposten, fotojournalist Karina Jensen, døde av kreft i 1998. Han har sittet i styret i minnefondet helt siden starten, i likhet med blant andre styreleder Bente Riise.
Det var den gang, og er ennå, det eneste stipendet som kun deles ut til fotojournalister. Siden 1999 har 30 stipender blitt delt ut.
– Nå er det rett og slett ikke mer penger igjen å dele ut. Vi ønsker å avslutte med to store stipender. I tillegg har vi satt av penger til å få dokumentert fondets virksomhet, sier Idås.
Jensen var 35 år gammel da hun døde, men hadde allerede vunnet flere priser i Årets bilde, blant annet selveste Årets bilde i 1992, for bildet «Prevensjon på russisk», som viser en ung kvinne som stiger ned fra operasjonsbordet på en abortklinikk. Bildet tok hun til bokprosjektet Mor Russlands døtre , som hun jobbet på sammen med journalist Bente Riise.
Karina Jensen etter at hun vant Årets bilde i 1992. Foto: Aftenposten
Jensen dekket også blant annet krigen i Bosnia, fredsforhandlinger i Midtøsten, kurdere i Tyrkia, muslimske kvinners hverdag i Pakistan, Bill Clintons valgkamp og kvinnekonferansen i Kina.
Annonse
– Klapp på skuldra
Minnefondet har hatt som mål å bidra til å bedre vilkårene for fotojournalistikk og pressefotografiet i Norge, saker som Jensen jobbet mye for mens hun levde. Det ble samlet inn over 650.000 kroner i en stor kronerulling etter hennes død, der både Norsk Journalistlag (NJ), Pressefotografenes klubb (PK) og flere mediehus bidro med penger.
– Jeg opplever at fondet har vært en viktig inspirasjon i pressefotograf-miljøet. Ikke bare på grunn av den økonomiske støtten, men også for den anerkjennelsen som ligger i det å få et slikt stipend, sier Idås.
– For meg var det et startskudd for å sette i gang et veldig stort prosjekt, en stor klapp på skuldra. Det er en annerkjennelse og en ekstra motivasjon at noen andre har tro på prosjektet ditt, sier von Krogh.
Prosjektet ble til både utstilling og bok, og var også finansiert av Fritt Ord. Von Krogh synes det er synd at minnefondet snart ikke finnes lenger.
– Veldig mange fotojournalistiske prosjekter fullføres i dag utenom redaksjonene, og sendes først inn når de er ferdige. Da er man avhengige av støtte fra slike fond.
Dyktig og engasjert
Jensen var en av få kvinnelige fotojournalister i norsk presse mens hun levde. Hun engasjerte seg både i PK og i NJ-klubben i Aftenposten, og jobba blant annet for miljøet for kvinnelige fotojournalister, for å styrke tilbudet av etter- og videreutdanning, og for faste ansettelser for fotojournalister.
Karina Jensen (hvit genser i midten) og flere av de andre «PK-jentene», som dette bildet fra Journalisten i mars 1993 er merket. Ytterst t.v er Annemor Larsen og ytterst t.h. Mimsy Møller. Foto: Kathrine Geard / Journalisten
– Hun var alltid veldig blid og morsom, kjempeengasjert og et krafttak av et menneske. Det var nok derfor alle ble så glad i henne, sier Annemor Larsen.
Hun og Karina Jensen ble gode venner da de studerte i samme kull på pressefotografskolen i Fredrikstad. I dag er Larsen fotograf i VG, og har den siste tida også vikariert som fotosjef. Mens Jensen lå for døden på Lovisenberg hospits i 1998, satt flere av vennene hennes der med henne, blant annet Annemor Larsen og Bente Riise.
– Jeg kan huske en scene derfra, hvor Bente sier til meg «fy søren, jeg har lyst til å gjøre noe skikkelig i hennes minne, lage et fond eller noe, for å viderebringe hennes engasjement», sier Larsen.
– Det må jeg bare få sagt, at norske fotojournalister har veldig mye å takke Bente Riise for. Hun har vært en slags skjult «fotomama» som har gjort en utrolig innsats.
– Wang hadde en god prosjektidé og vi følte det var riktig å markere at videreutvikling innen fotojournalistikk ikke nødvendigvis trenger å være utdanningsrettet, sa styreleder Riisetil Journalisten i 1999.
Stipendet ble den gang delt ut av Jensens mor Randi Jensen, sammen med Riise.
Idås forteller at han har satt pris på å få bidra med støtte til fotojournalister gjennom så mange år, i en tid der bransjen og yrket har gått gjennom store endringer.
– Både utstyret, måten bilder brukes på, bilders plass i mediene og fotojournalisters ansettelsesforhold har vært i en ekstrem endring. Det har vært moro å se nye navn dukke opp, og være med på å gi et lite bidrag som har vært med på å bygge opp under talentfulle fotojournalisters drømmer og prosjekter.
Styret i Karina Jensens minnefond jobber nå med å samle inn dokumentasjon på hva fondet har bidratt til, som trolig vil bli en nettside.
Knut Egil Wang mottok det aller første stipendet fra Karina Jensens Minnefond. Her er oppslaget i Journalisten, 26. februar 1999.
Disse har mottatt stipend fra Karina Jensens minnefond:
Knut Egil Wang, 1999
Øyvind Elvsborg, 2000
Veronica Melå, 2000
David Kinsella, 2001
Elin Høyland, 2002
Eirik Brekke, 2003
Sidsel Jørgensen, 2003
Siv Johanne Seglem, 2004
Andrea Gjestvang, 2005
Hilde Tobro, 2006
Christina Hermanstad, 2007
Hilde Lillejord, 2007
Marie Sjøvold, 2008
Marte Vike Arnesen, 2009
Eivind H. Natvig, 2009
Marte Christensen, 2010
Helge Skodvin, 2011
Linda Bournane Engelberth, 2011
Hilde Mesics Kleven, 2012
Martin Slottemo Lyngstad, Aleksander Andersen og Lars Andreas Ellingsgard Øverli, 2012
