Den armenske fotografen Anush Babajanyan har fotografert livet i Sur i Diyarbakir i Tyrkia, der det i årevis har vært blodige konflikter mellom tyrkere, kurdere, armenere og andre etniske grupper. Foto: Anush Babajanyan
Den armenske fotografen Anush Babajanyan har fotografert livet i Sur i Diyarbakir i Tyrkia, der det i årevis har vært blodige konflikter mellom tyrkere, kurdere, armenere og andre etniske grupper. Foto: Anush Babajanyan

Bringedal arrangerer Dokfoto igjen: Bare kvinner på programmet

– Kvinnelige dokumentarfotografer er ofte flinkere.

Published

– Jeg har vært med på oppturene i norsk fotojournalistikk, og ønsker å gi noe tilbake, sier Terje Bringedal.

VG-fotografen og entusiasten er tilbake med festivalen Dokfoto, som han arrangerer helt selv, tre år etter at den egentlig ble holdt for siste gang i 2016.

– Jeg har hatt litt abstinenser, kan du si, og mange har bedt meg om å gjøre det igjen, sier Bringedal til Journalisten.

Kvinnefokus

Den 8. og 9. mars blir det derfor igjen fotofestival på Litteraturhuset i Oslo, med fire kvinnelige, internasjonale fotografer på programmet: amerikanske Barbara Davidson, italienske Valeria Scrilatti, armenske Anush Babajanyan og fransk-spanske Catalina Martin-Chico.

På Litteraturhuset er det plass til 200 deltakere, og billettene vil bli lagt ut om ikke så lenge.

At det kun er kvinnelige foredragsholdere i år er ingen tilfeldighet, forteller Bringedal. Han har hatt overtall av kvinner også på tidligere festivaler, men at årets festival starter på kvinnedagen gjorde at han bestemte seg for utelukke mennene denne gangen.

Francess Kenjah i Bonthe, Sierra Leone. Fra prosjektet «Crossing the river» av Valeria Scrilatti. Foto: Valeria Scrilatti
Francess Kenjah i Bonthe, Sierra Leone. Fra prosjektet «Crossing the river» av Valeria Scrilatti. Foto: Valeria Scrilatti

– Og jeg har jo ikke hyra inn disse fordi de er kvinner, men fordi de er jævlig flinke, presiserer han.

– Jeg syns generelt kvinnelige dokumentarfotografer ofte er flinkere enn mannlige. De har gjerne en evne til å komme veldig mye tettere på, og å vise mye mer av situasjonen. Det gjelder altså særlig for dokumentarsjangeren.

Dagen før festivalstart åpner Terje Bringedal en utstilling med egne bilder på Fotografiets hus – også den med kvinneperspektiv, med bilder fra et kvinnebordell på ei øy i Bangladesh.

Terje Bringedal. Foto: VG
Terje Bringedal. Foto: VG

Selvdrevet

Bringedal var i mange år leder av Pressefotografenes klubb (PK), og tok i 2006 initiativet til den første Dokfestivalen – den som nå arrangeres i Fredrikstad.

Det var etter at han gikk av som PK-leder i 2012 at han bestemte seg for å fortsette å holde festival også i Oslo, fordi han mente hovedstaden trenger sin egen dokumentarfotofestival.

Alt av planlegging gjør han selv, men får hjelp til selve avviklinga av festivalen. Blant annet skal Harald Birkevold og Maria Lundberg være konferansierer, og studenter hjelper blant annet til som vertskap for de internasjonale fotografene.

– Du vil ikke ha mer hjelp?

– Nei. Det trenger jeg ikke. Det å skaffe fotografer klarer jeg fint selv, og det er til og med mange som kontakter meg og vil komme hit, sier Bringedal og viser til at han har et stort nettverk med fotografer både i Norge og i utlandet.

– Jeg prøver å sette sammen fotografene sånn at de som kommer også skal kunne lære av hverandre. Mange syns jo også det er eksotisk å komme til Norge.

Fra «The Amish World» av Catalina Martin-Chico. Foto: Catalina Martin-Chico
Fra «The Amish World» av Catalina Martin-Chico. Foto: Catalina Martin-Chico

Fra egen lomme

Arrangøren har vært opptatt av å ha norsk tyngde under Dokfoto. At det i år ikke er noen norske navn på programmet, skyldes rett og slett økonomien. Han hadde allerede avtale med disse fire, men så sa pengene stopp.

Festivalen får støtte fra Fritt Ord, men Bringedal har også brukt av egen lomme for å dekke opp tidligere underskudd. I 2015 skrev Journalisten at han brukte AFP-pengene sine til å lage festival.

– Det gjør meg ingenting å måtte gjøre det – det er noe jeg har gleden av, sier Bringedal om det i dag.

– Jeg har vært så heldig å ha hobbyen min som en godt betalt jobb, og jeg begynner jo å bli en voksen mann, sier Bringedal.

Nå er han 66 år og fortsatt fast ansatt i VG, selv om han også tar ut sin avtalefestede pensjon (AFP).

– Jeg har skumma fløten, nå vil jeg gi noe videre til den oppvoksende generasjonen av fotografer.