Juryen for stillbilder i Årets bilde 2018 sitter stille mens nyhetsbildene går over skjermen. Fra venstre: Sigrid Nygaard, Eirik Brekke, Line Ørnes Søndergaard og Lars Dareberg. Foto: Kristine Lindebø
År etter år har juryene i Årets bilde savnet de gode nyhetsbildene
– Tydelig at fotografene ikke driver sin egen historie.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Det er virkelig en misforståelse hva nyhetsfotografiet er. Det er et problem.
I et lite klasserom på Oslomet sitter fotojuryen til Årets bilde 2018, og en av jurymedlemmene uttrykker sin skuffelse over bildene som er sendt inn til kategorien «Nyhet Norge».
Jurymedlemmene siteres ikke med navn på kommentarer fra juryeringa i denne saken, av hensyn til juryarbeidet. Årets bilde kåres 15. mars, og juryeringa skjedde sist helg.
I løpet av to dager skal fotojuryen se gjennom 3129 bilder i ni kategorier. «Nyhet Norge» er først ut. Bilde etter bilde går over skjermen, mens juryen sitter urørlige og sier nesten ikke et ord. En og annen gang høres et «ja», og bildet blir med videre til neste runde.
– Det er langt mellom ja-ene her, men når de kommer er det høyt og tydelig, sier et av jurymedlemmene.
– Men det er akkurat som om mange ikke har forstått hva som er en nyhet.
– Driver ikke egne historier
Årets jury for stillbilder bestod av fotograf Eirik Brekke i Bergens Tidende, frilansfotograf Lars Dareberg i Sverige, bildesjef Sigrid Nygaard i Dagbladet Information i Danmark og frilansfotograf Line Ørnes Søndergaard.
Juryen er ikke kjempeimponert over bildene norske fotografer har sendt inn i de to nyhetskategoriene i konkurransen.
– Det blir så tydelig at fotografene ikke driver sin egen historie. Sakene er alt for teksstyrt, og fotografene blir bare med, kommer det fra juryen.
I flere år har juryene i Årets bilde påpekt at de savner de gode nyhetsbildene. Det kommer fram av fotojuryenes uttalelser i Årets bilde-bøkene som er gitt ut de siste årene.
– Det blir så tydelig at fotografene ikke driver sin egen historie. Sakene er alt for teksstyrt, og fotografene blir bare med. Da blir bildene rene registreringer.
«Vi saver enkeltbildene som forteller en hel historie. Fotografene er ikke like mye tilstede når ting skjer lenger», skrev fjorårets jury om nyhetsbildene.
«Klassen "Nyhetsreportasje Norge" var i årets konkurranse veldig, veldig svak», skrev juryen i 2016. «Er nyhetsfoto et forsømt kapittel i norske medier? Vi håper virkelig ikke det. Må vi begynne å kalle det "aktualitetsfoto"? Det håper vi heller ikke», skrev de, og oppfordret fotografer til å være mer tilstede der ting skjer.
I 2012 antydet juryen i sin uttalelse at nivået hadde sunket på grunn av færre fotografer i reaksjonene, og for ti år siden – i 2009 – påpekte juryen hvor viktige bildene er i overfloden av nyheter:
«Tall på flyktninger, asylsøkere, arbeidsledige, klimautslipp, temperaturøkning, tøde, sårede, sutende... En fotograf kan ikke fotografere tall. En fotograf skal fotografere mennesker/skjebner. Slik at vi forstår tallene bedre. Blir engasjert. Bryr oss. Påvirkes».
Annonse
– Først er ofte best
Årets jury påpeker at store deler av de innsendte nyhetsbildene er rene registreringer om at en har vært tilstede, ikke god nyhetsdokumentasjon. De legger også merke til at mange av nyhetsbildene fra Norge er av politikere og fra pressekonferanser og liknende tilstelninger, ikke fra faktiske nyhetshendelser.
– Fotografene er ikke lenger tilstede når det skjer. Du kan i hvert fall ikke komme etterpå uten å vite hva du vil. Du må ha en agenda med hva du gjør, sier Line Ørnes Søndergaard til Journalisten i en pause i juryeringa.
– De første bildene som tas av nyhetshendelser er ofte de beste. Det kan være en viktig grunn til at nivået er lavt, sier Eirik Brekke.
Sigrid Nygaard sier dette blir enda tydeligere for henne som dansk, som ikke har fått med seg alle hendelsene i Norge gjennom året som gikk, og ikke vet hvem alle viktige personer på bildene er. Men problemet er det samme i Danmark, forteller hun.
– Nyhetsbildet er viktige den dagen nyheten skjer, men har mistet noe når man ser de lenge etterpå, sier hun, og mener fotografer bør tenke annerledes om nyhetsbildet.
Lars Dareberg sier seg enig med sin danske jurykollega.
– Jeg tenker det er greit å legge noe av ansvaret på fotografene. De må henge på litt lenger, og bli med på det som skjer, sier han.
Kuttet kategorier
I årets konkurranse er fire nyhetskategorier blitt til to. I stedet for egne kategorier for enkeltbilder og nyhetsreportasje, er disse slått sammen både i «Nyhet Norge» og «Nyhet utland». Det er både på grunn av et ønske om færre kategorier i konkurransen, og et forsøk på å heve kvaliteten i nyhetskategoriene. Det forteller leder Jarle Aasland i Pressefotografenes klubb (PK), som arrangerer Årets bilde.
– Vi har hatt fire kategorier som år etter år er de svakeste i konkurransen, og har et ønske om at de bildene som vinner skal ha et høyere nivå. Da er det naturlig å slå dem sammen, sier han til Journalisten.
Aasland jobber til daglig som fotograf i Stavanger Aftenblad, og har i likhet med juryen inntrykk av at norske fotografer er sjeldnere ute på hendelser enn tidligere.
– En åpenbar forklaring er at vi som profesjonelle fotografer enten ikke kan eller har interesse av å konkurrere mot leserbilder som kommer inn, sier han.
Aasland tror likevel det er tatt flere gode bilder de siste årene, enn dem som er sendt inn til Årets bilde.
– Juryene har jo bemerka at det er bilder de savner, som de mener de har sett i løpet av året. Det er vel en svakhet med alle slike konkurranser, at man er avhengige av at fotografene sender inn bildene sine.
To etasjer under fotojuryen sitter videojuryen og ser på nyhetsvideoer. Jurymedlemmene Marte Christensen i Dagens Næringsliv, Dag Indrebø i NRK Hordaland og Rune Vandvik i Stavanger Aftenblad skal kåre de beste blant 75 innsendte videoer.
– Dette er en flott video, men her syns jeg dramaturgien blir for flat til å kunne kalles en nyhetshistorie, sier en av den om videoen de nettopp så.
– Her har vi et fantastisk eksempel på digital historiefortelling, sier en annen om neste video.
Kategorien «Nyhetsvideo» spenner fra klassiske nyhetsfortellinger, til tematiske nyheter, «explainere» og aktualitetssaker, og er dermed ganske bred. Nivået er likevel lavt også her, forteller juryen til Journalisten.
– Det er et voldsomt spenn i kvaliteten, sier Dag Indrebø, som mener nyhetsvideo er en sjanger som særlig kan treffe de yngre generasjonene.
Juryen diskuterer flere av videoene med mye grafikk og andre visuelle elementer. Noen av dem mener det fort kan bli for mye informasjon på en gang. Andre videoer mener de har gode anslag, men taper seg i oppbygging og dramaturgi, har for få pauser eller for dårlig lyd.
Marte Christensen tror kvaliteten på nyhetsvideoene er en del lavere enn de to reportasjekategoriene fordi en ofte ikke har god nok tid, men at mye kan endres om en hever kvaliteten bare litt.
– Nyhetsvideoene er utrolig viktige. De gir oss muligheten til å formidle på en helt annen måte enn med tekst og stillbilder. En kan spille mye mer på følelser. Det er en gave til journalistikken, sier hun.
For ordens skyld: Kristine Lindebø satt i styret i Pressefotografenes klubb i to år, fram til mars 2018, men har ikke hatt noe med årets styrearbeid eller arrangering av Årets bilde 2018 å gjøre.