Bygdøy-ulykken: Navnebruk omstridt

Etter ulykken på Bygdøy i Oslo lørdag kveld, der tre ungdommer ble drept i en trafikkulykke, har mediene unnlatt å opplyse navn på de omkomne ungdommene. Nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i Aftenposten opplyser at pressen fikk en henvendelse fra politiet om at familiene gjerne vil at det ikke benyttes navn.

Den anmodningen har mediene så langt etterkommet, men Aftenposten, og trolig andre, vil i ettermiddag ta en ny vurdering av saken.

Fortsatt mulig å bruke navn

– Blir det vanskeligere å benytte fullt navn nå etter at mediene i to dager har gitt detaljinformasjon fra ulykken som må kunne oppfattes som belastende for den unge bilførerens ettermæle og familie?

– Det vet jeg ikke ennå, men det er fortsatt mulig å gjøre om på den beslutningen vi tok tidligere om ikke å bruke navn. Det er klart det vil kunne være belastende, og det skal vi ta med i vurderingen, men vi kunne jo ikke unnlate å gi de opplysningene som vi mente hadde relevans heller, sier han.

– Er det lettere å gi denne type detaljinformasjon, blant annet øyenvitneskildringer fra en ulykke, når man ikke navngir de impliserte?

– Det kan være det, og jeg skjønner spørsmålet veldig godt. Men vi hadde mange vitneobservasjoner som pekte i samme retning ved siden av forholdene på ulykkesstedet. Vi er og skal være veldig forsiktig med navnebruk i Aftenposten. I denne saken har vi så langt sett det som viktigere å fokusere på selve ulykken og årsakene enn på navnebruk, sier Almlid.

Navnebruk ingen tilleggsbelastning

Fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen på Institutt for Journalistikk sier mediene ikke bør stelle seg slik at det blir oppfattet som belastende når man opplyser om navn i alvorlige ulykker.

– Navnebruk er ingen tilleggsbelastning når man tar de vanlige hensyn til blant annet å sikre at pårørende er behørig varslet. Jeg ser en økende tendens til at mediene unnlater å offentliggjøre navn ved ulykker. Samtidig er det grunn til å advare mot for detaljerte opplysninger på et tidlig tidspunkt.

– Gjør anonymiseringen at vi får en mer brutal journalistikk?

– Det kan gjøre det, og der bør vi være påpasselige, sier Bodahl-Johansen.

Også Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, understreker at det ikke er noen tilleggsbelastning å få sitt navn offentliggjort i forbindelse med en ulykke. Han har imidlertid ikke grunnlag for å hevde at journalistikken blir mer detaljert og rå når mediene ikke identifiserer de involverte med fullt navn.

Vis varsomhet med øyenvitner

– Hvor langt kan mediene gå i å bruke øyenvitneobservasjoner?

– Man skal generelt være tilbakeholden med den type informasjon inntil politiet har foretatt sine undersøkelser. Det har også PFU fastslått i en uttalelse. På den annen side er det ingen grunn til å mistro øyenvitner eller undervurdere deres observasjonsevne. I det foreliggende tilfellet var det også en rekke tekniske funn som pekte i samme retning som øyenvitnene, sier Kokkvold.

Nyhetsredaktør Peter Raaum i Dagbladet sier at avisen ofte går langt for å etterkomme anmodninger fra pårørende om ikke å benytte navn.

– Men jeg mener ikke det kan anses som noen belastning om man i slike tilfeller opplyser de involvertes navn, sier Raaum.