Frilanser ny redaktør i Arbeideravisa

I lang tid ergret det journalist Collett at Arbeideravisas innhold var for dårlig. Han gikk til det skritt å sende et fem siders brev til styreleder Arne Byrkjeflot, hvor han slaktet avisa, men kom også med konkrete forslag til forbedringer.

Etter tre måneders drift ble avisa foreløpig innstilt. Journalisten skrev deretter et leserinnlegg hvor han mener at både styret og den daglige ledelsen hadde gjort en dårlig jobb, et jevnt fordelt amatørskap, mente han. Collett lover å være mer tro mot statuttene til avisa, men det innebærer ikke at det blir et menighetsblad.

Ønsket av ansatte og styret

Styreleder Byrkjeflot tok kontakt med Collett for å få han til å ta jobben som redaktør. Etter en del mas fra både ansatte og flere i styret har Collett nå takket ja til å bli redaktør, hvis styret klarer å få finansene i orden.

Frilansjournalist Albert Collett (58 år), opprinnelig fra Bangsund i Nord-Trøndelag, har lang fartstid som journalist i flere ulike redaksjoner. I fjor flyttet han tilbake til Trøndelag etter knappe to år som frilanser i London. Collett har også tidligere erfaring med å starte avis. For 15 år siden var han med å starte lokalavisa Inderøyningen, som lever i beste velgående.

Politisk

- Hvorfor har du sagt ja til bli redaktør av Arbeideravisa?

- Det er en gedigen utfordring, og jeg liker utfordringer. Jeg har sympati for avisa og mener at Trondheim trenger en alternativ avis. Det finnes langt flere historier å fortelle, ikke minst fra fagbevegelsen, enn det som finnes i Adresseavisen i dag.

Collett ønsker et kvassere politisk innhold i avisa enn det de klarte de tre månedene Arbeideravisa var på gata. Han tenker å knytte til seg dyktige fagpersoner som bidragsytere. Pensjonerte pressefolk, frilansere og andre skrivelystne trøndere skal ha sagt seg villig til å bidra til avisprosjektet.

- Alle vet at meningsbærende aviser er i framgang. Ønsket om et friskt og alternativt pust trengs i byen. Adresseavisen trenger konkurranse, fastslår Albert Collett.

- Du mener Arbeideravisa er liv laga?

- Ja, det mener jeg. Men da må avisa være tro mot statuttene og være en lokalavis med forankring i fagbevegelsens ideologi. Men først innebærer det at aksjekapitalen må utvides til 1,7 millioner kroner. I dag er 1,2 millioner samlet inn, det betyr at det gjenstår 500 000 kroner. Fagbevegelsen og de som ønsker at trønderhovedstaden skal ha mer enn en lokalavis, må på banen og vise vilje og evne til å få inn restbeløpet, sier Collett som også vil være med på å bidra til at pengene blir samlet inn.

For et par dager siden sendte den påtroppende redaktøren ut et kjedebrev på e-post til 65 venner, der han ber folk om å bidra med 500 eller mer i aksjekapital. Han håper at lynaksjonen vil bidra til å bringe inn det som mangler av aksjekapital slik at generalforsamlingen den 29. april kan si ja til at de permitterte journalistene og grafiker har en jobb å gå tilbake til.

Sovnet

- Dessverre rakk ikke Arbeideravisa å våkne skikkelig før den sovnet igjen. Nå trenger den en skikkelig vitamininnsprøytning for å våkne på ordentlig, konstaterer den påtroppende redaktøren. Han understreker imidlertid at alle pengene må være på plass før han tiltrer som redaktør.

- Jeg klarer meg, men av hensyn til de tre ansatte som har stått på for Arbeideravisa, må finansieringen være i orden. Styret i avisa må vise ansvarlighet overfor de ansatte og ikke gå videre med prosjektet hvis ikke aksjekapitalen på 1,7 millioner er på plass til generalforsamlingen.

- Hva er det første du vil gjøre etter at du tar over som redaktør?

- Da skal hele redaksjonen på studietur til Oppdal og studere hvordan lokalavisa Opp har klart å etablere seg i et lite lokalsamfunn med flere aviser. Så vidt jeg vet er de nå den største avisa i bygda etter bare fem-seks år. Her kan vi hente lærdom og inspirasjon, forteller Collett, som ikke tror at Arbeideravisa vil være på gata før i slutten av mai, hvis aksjekapitalen på 1,7 millioner kroner er på plass den 29. april.