DNs overmann

Onsdag fikk den langvarige og kompliserte striden mellom Arne Fredly og Dagens Næringsliv sin avslutning. Det inngåtte forliket innebar at avisen trykket en beklagelse over en sjettedel av førstesiden på torsdag.

Finansmannen, som er bosatt i Monaco, ble skikkelig forbannet i november 2007. Han oppfattet at DN ærekrenket ham, ved å framstilte ham som en tvilsom forretningsmann som ikke gikk av veien for å bruke innsideinformasjon i jakten på gode aksjehandler.

500 siders klage

«Dersom dette er en vanlig arbeidsmetode blant norske journalister, går det på rettssikkerheten løs for de fleste av oss», skrev Fredly i et fyldig notat til norske medier om saken.

Fredly ble så sint at han skaffet seg hjelp til å utforme historiens mest omfattende klage til Pressens Faglige Utvalg. Selve PFU-klagen var på 118A4-sider, med utklipp fra DNs omfattende artikkelserie om ham på slutten av 2007. I tillegg kom bilag på nær 400 sider, inkludert en redegjørelse om aksjemarkedet og dets finesser. Nye dusinvis av sider fulgte, i form av tilsvar og svar på tilsvar mellom partene.

Sviende nederlag i PFU

– Ingen god dag for DN, måtte ansvarlig redaktør og administrerende direktør Amund Djuve innrømme 27. mai i fjor, da det sviende nederlaget i PFU var et faktum.

Men DN fortsatte å forsvare innholdet i sine artikler om Fredly. Dermed gikk investoren 3. juli 2008 til injuriesøksmål mot avisen og fem medarbeidere. Saken i Oslo tingrett ble berammet med oppstart 20. april i år. Underveis involverte Fredly og DN seg i en rekke prosessuelle og finjuridiske dragkamper, om hvordan injuriesaken skulle avvikles og hvilke bevis som kunne og burde legges fram.

Da forliket ble inngått, hadde Fredly og hans advokat, Kyrre Eggen, drevet DN og avisens advokat Vidar Strømme til nederlag i samtlige stridsspørsmål.

Blant annet slo Oslo tingrett fast at DN måtte utlevere «Rapport fra innsiden», en metoderapport avisen hadde sendt som bidrag til Skup-prisen i 2008. Den handlet hovedsakelig om DNs arbeid med Fredly-saken. Etter at investoren gikk til PFU, trakk DN metoderapporten tilbake.

Nederlagene i forberedelsen til rettssaken kan ha bidratt til å øke viljen til forlik i DNs ledelse. Fredly-saken representerer en utfordring for DNs omdømme, og et eventuelt tap i retten ville etter alt å dømme bli kostbart.

Til motmæle

Arne Fredly er godt fornøyd med forliket med DN og er glad for å slippe en rettsprosess som kunne ha vart i årevis. På spørsmål om hvilken betydning han tror saken har for norske medier og deres troverdighet, sier Fredly:

– Saken viser i hvert fall at det er mulig å ta til motmæle når man føler seg urettferdig behandlet av pressen.

Forliket innebærer at partene ikke skal inngå i en ytterligere polemikk om de ulike stridsspørsmålene i sakskomplekset.

– Stor skade

Jarle Aabø, kommunikasjonsrådgiver og tidligere mangeårig journalist i DN, mener Fredly-saken påfører avisen stor omdømmemessig skade.

– Spesielt hvis forliket ikke fører til noen konsekvenser internt. Dette er noe av det pinligste DN har vært borti. Avisen, ved ansvarlig redaktør Amund Djuve, har gang etter gang forsvart sine artikler om Fredly. Brått legger de seg paddeflate og innrømmer at alt de skrev var feil. Det viser at DN har en svært uprofesjonell og svak redaksjonell ledelse, sier Aabø.

Han mener saken også er pinlig for de to prisbelønte gravejournalistene som skrev Fredly-serien, Bjørn Olav Nordahl og Knut Gjernes.

– Saken kaster jo et mistenksomhetens skjær over hele den såkalte gravejournalistikken i DN lørdag, sier Aabø.

– Ikke varig

Også Amund Djuve slår fast at Fredly-saken er uheldig for DN.

– Jeg tror likevel ikke omdømmeskaden er varig.

– Hva kan dere i tilfelle gjøre for å motvirke en slik effekt?

– Vi skal fortsette å utvikle journalistikken vår, og vårt mål er å gi leserne et kvalitetsprodukt hver dag.

– Hvilke konsekvenser vil sakens utfall få internt i DN?

– Vi har gått nøye gjennom saken og brukt mye tid på den i etterkant, sier Djuve.