Arne Hjorth Johansen. Foto: Dag Nesbø Frøyen
Fyllehistorier
(INNSPILL:) Nekt aldri en gjeng med journalister på julebord øl.
Hver eneste mandag kan man lese politirapporten fra helgen i lokalavisa. Slåssing, småknuffing, høy musikk og noen som har falt på sjøen. Bagateller som dette:
«Ein mann i 20 åra vart sett i drukkenskapsarresten etter at han i rusa tilstand hadde vore innblanda i eit basketak i Førde sentrum. Då politiet kom til og bortviste han frå staden, var han oppfarande og nekta å etterkome pålegg som vart gitt. Mannen vi bli anmeldt for forholda.»
Kebabkø
Basketak, det høres nesten litt koselig ut. Eller kanskje komisk? Som hos NRK tidligere denne måneden. Menn med gafler i basketak. To menn utstyrt med hver sin gaffel, havnet i slagsmål i Olav Kyrres gate. Muligens hadde kamphanene vært på julebord, og begynt å krangle om den siste ribbebiten? Man skal ikke kimse av kombinasjonen mat og alkohol.
Stavanger Aftenblad fortalte nylig at politiet i Sandnes ville at politikerene skulle ta stilling til om salgssteder for fastfood burde få sine åpningstider redusert og synkronisert med utestedene. Mindre kebabspising kan gi mindre vold mente politiet.
Tanken er vel at det blir færre basketak om man får fjernet kebabkøen. At folk da heller går hjem og glemmer en grandiosa i ovnen får være brannvesenets problem.
Trappetissing
Jeg har faktisk vært i fyllebasketak selv en gang. Riktignok var jeg selv klinkende edru, jeg var på jobb som nattevakt på et hotell, men han jeg basket med var sørpe full.
Dette var den ene gangen i løpet av mine åtte-ni år som nattevakt at jeg mistet besinnelsen. Fyren kom inn i resepsjonen og lurte på om jeg kunne bestille en drosje til ham. Det gjorde jeg, men når jeg var ferdig var fyren borte.
Jeg gikk og så etter ham, og fant ham stående og pisse i trappa opp til annen etasje. Jeg ble litt sint, dunket hodet hans i veggen et par ganger, og kastet ham ut. Neste gang han så meg på byen skulle han drepe meg sa han, men når han kom tilbake til hotellet noen timer senere husket han ingenting av det hele.
Baksiden
Klart vi kan le av gode fyllehistorier, men egentlig er det jo dønn alvorlig. Alkoholens skadevirkninger er godt kjent. Tre av fire voldsdømte var påvirket under utøvelsen av volden.
Alkoholrelatert kriminalitet koster samfunnet over 5 milliarder i året. Pluss på redusert arbeidskapasitet, sykefravær og helseutgifter relatert til alkohol og vi kommer opp i over 23 milliarder. I tillegg til all den menneskelige lidelse som det er vanskelig å sette noe kronebeløp på.
Skjenkebegrensning
Bergens Tidende hadde nylig en reportasjeserie fra Bergensnatta som viste oss at de smårufsete halvkomiske notisene fra politiloggen har en mørk bakside. Når festen går over til å bli et blodig alvor er det ikke moro lenger.
Nå er det riktignok flere som ønsker å begrense skjenketidene, men utover det er det egentlig lite prat om tiltak for å begrense alkoholinntaket vårt. Som har økt betydelig de siste årene, særlig blant unge.
Det er kanskje et paradoks at avholdsbevegelsen er på vikende front i vår tid, selv om vi vet bedre enn noensinne hvilken effekt alkoholen har på samfunnet, men det er et forståelig paradoks.
Ikke rør potetbrennevinet
Alle som noen gang har fått med seg historien om da Emil, griseknoen, og alle hønene havnet på fylla, skjønte fort at avholdsfolka gjør man best i å holde seg unna.
Det største paradokset er kanskje allikevel at nå som det er høytid for Du-journalistikk, lavkarbo, Atkins-dietter og hva det nå heter alt sammen, lar fortsatt de gode rådene om hvordan man skal klare å slutte å drikke, ha det morsomt på fest uten alkohol, eller klare å sjekke opp en partner uten litt innabords, stort sett vente på seg.
Du kan ta fra nordmannen poteten, men rører du potetbrennevinet hans, da blir det rabalder. Mens jeg skriver dette ser jeg forresten at Dagbladet på nett forteller oss hvilket øl vi skal velge for å kutte to av tre kalorier.
Journalistbråk
Av flere ting jeg lærte som nattevakt på hotell er det en ting som står spesielt sterkt i minnet: Nekt aldri en gjeng med journalister på julebord øl.
Det er noe jeg aldri gjør igjen, da blir det bråk. Nei bare kjør på dere, og jammen håper jeg det blir både en liten whisky på julaften, litt rødvin i romjula, og kanskje en flaske champagne til nyttårsfeiringen på meg også. Det er ikke en gang sikkert jeg venter til de små har lagt seg, selv om alle aviser innen jula ringes inn kommer til å fortelle meg om alle barna som gruer seg til jul fordi foreldrene drikker. Men alt med måte.
Alkoholkonsum
Til jul ønsker jeg meg harde pakker, og på nyåret ønsker jeg meg en fruktbar debatt om hvorvidt det er mulig å redusere alkoholkonsumet uten å gjøre for store inngrep i vår personlige frihet.
God jul, godt nyttår, og skål!
Arne Hjorth Johansen er kulturmedarbeider, blogger og sporadisk spaltist i Firdaposten.