Samstemt krav om større åpenhet

Kritikken mot tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen har satt ny fart i debatten om åpenhet rundt personer, organisasjoner og selskaper som jobber for å påvirke politikerne og deres beslutninger. Kommunikasjonsbransjen er for å innføre et lobbyregister, men mener det vil være naivt og delvis ulovlig å pålegge byråene å oppgi hvem de jobber for.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening og selverklært åpenhetsfanatiker, mener regjeringen bør få på plass et register over dem som jevnlig driver lobbyvirksomhet i Norge.

– Jeg håper det kan være Hanssen-debattens viktigste bidrag. Det er nok naivt å tro at vi kan få tilgang til PR-byråenes kundelister, sier han.

PR-bransjen og redaktørforeningen er på linje i lobbysaken. Leder i Norske Informasjonsrådgivere (NIR), Hauk Lund, varslet i forrige uke et initiativ overfor de politiske partiene. Sigurd Grytten, sjef for Burson-Marsteller, et av Norges største PR-byråer, er også klar i sin støtte.

– Vi har vært for et lobbyregister i flere år, slår han fast.

Alle aktører

Partiene på Stortinget er derimot uenige i synet på behovet for et lobbyregister. Forslag er blitt avvist gjentatte ganger, sist av Stortingets presidentskap i mars i år.

Grytten understreker at et lobbyregister må omfatte alle aktører som er i jevnlig kontakt med politikerne på Stortinget og i regjeringsapparatet for å påvirke deres beslutninger.

– I motsetning til det frivillige systemet i EU, som registrerer byråene og bedriftene, må vi ha et obligatorisk system som registrerer enkeltpersonene som driver påvirkning. Det vil gi et fantastisk redskap til innsyn i hvilke interesser som påvirker hvilke politikere. Det vil også avdekke at den viktigste påvirkningen av det politiske systemet ikke skjer via PR-byråene, men via langt større og mektigere aktører. Som LO-systemet, interesseorganisasjoner og næringslivet.

Enige

Jensen liker det han hører.

– Det kan hende det er noen forskjeller mellom oss når det gjelder hvordan et slikt register skal utformes og fungere. Men jeg er glad for at det virker som om vi er enige i det prinsipielle, at dette er et viktig område for allmennheten å få innsyn i. Dette er et spill mellom sterke aktører, som tunge næringsinteresser, PR-byråer, toppbyråkrater, politikere og medier. Det brede publikum har ikke noen direkte tilgang til dette spillet, men er avhengig av hvor flinke mediene er til å få fatt i informasjon som ikke er åpen i utgangspunktet. Det er viktig med nye regler for å synliggjøre og anskueliggjøre prosessene som skjer i de lukkede rommene.

Flaggeplikt

Grytten er også enig i at det bør være såkalt flaggeplikt for PR-byråer og andre som ønsker å påvirke myndighetene. Det vil si at byråene og deres ansatte opplyser om hvilke interesser de representerer. Dette skjer i stor grad allerede i dag, ifølge talspersoner i bransjen.

Derimot advarer Grytten sterkt mot å innføre et spesielt pålegg for PR-bransjen, med krav om å levere ut kundelister og beskrivelser av oppdragene. Tilsvarende krav gjelder ikke for andre som driver med konsulentvirksomhet i Norge, påpeker han.

– Nærsynt

Grytten argumenterer med at det kan innebære brudd på verdipapirhandelloven å oppgi kunder, når det er snakk om børsnoterte selskaper eller oppdragsgivere som sitter på innsideinformasjon.

I kjølvannet av Hanssen-saken har SV-leder Kristin Halvorsen tatt til orde for at PR-byråenes årsmeldinger bør inkludere en kundeliste, og at byråene plikter å oppgi kunder på forespørsel. Hun foreslo noe lignende allerede i 1996.

– Er dette helt uspiselig for deg, Grytten?

– Jeg synes det bærer preg av naivitet og nærsynthet å gjøre PR-bransjen til den viktigste arenaen for påvirkning, fordi det tilfeldigvis jobber personer der som journalister og politikere kjenner godt. Personer som er tidligere kolleger av journalister og politikere. Det er lang mektigere og mer betydningsfulle bransjer som driver politisk påvirkning og har møter med det politiske systemet.

I tillegg til interesseorganisasjoner, LO og NHO trekker Grytten fram de store advokathusene og management consulting-miljøene, som gir råd om ledelse av større selskaper.