Kritisk til fotoforbud

I forrige uke nedla Oslo Tingrett forbud mot at journalister som dekker Yara-saken kunne ta bilder av skjermer i rettssalen. Der blir det vist dokumenter som partene legger fram for retten.

Retten begrunnet forbudet særlig i personvernhensyn fordi flere opplysninger utover det som ble lest opp for retten kunne bli avbildet.

– Svært problematisk

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening karakteriserer forbudet som «svært problematisk». Han mener personvernet ikke er en god nok begrunnelse.

– Poenget er at dette vises fram i retten uansett. Så det er jo opptil den enkelte flinke journalist om de vil notere alt. Det er det ingen som hindrer deg i. Da må eventuelt dommeren nedlegge referatforbud, sier Jensen.

Han syns tingretten har vært lite fleksibel i å finne en praktisk løsning for journalistene.

Vanskelig vurdering

Yara-saken skal fortsatt pågå i mange uker, men Jensen mener det er begrenset hvor mye det er å gjøre i denne konkrete saken. Han sier saken i utgangspunktet kan ankes av mediene som er berørt med begrunnelse om manglende tilgang på informasjon etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 10.

– Det er en kompleks vurdering i det tilfellet her. Det jeg mener om denne saken er at den fremstår som nokså meningsløs bruk av fotoforbudet fordi den dels er til for å verne tiltalte, vitner også videre, og for å ivareta rettens verdighet.

Generalsekretæren mener det er mer aktuelt å adressere problemstillingen overfor Oslo tingrett på generelt grunnlag. Han tror vi vil se flere lignende problemstillinger i fremtiden i kjølvannet av digitaliseringen som pågår i domstolene.

Kristine Foss i Norsk Presseforbund. Foto: Kathrine Geard

Viktig med tilgang

Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund deler synet til Jensen. Hun mener det må være lov å ta bilder av dokumenter til intern bruk i redaksjonene.

– Både Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen har oppfordret domstolene til å tilrettelegge for at mediene får med seg alt som legges fram i retten. Å kunne fotografere dokumenter og lignende er en slik tilrettelegging. Og mediene har god erfaring med å håndtere opplysninger som ikke skal publiseres, for eksempel fengslingskjennelser som er unntatt offentlighet. Det er viktig at mediene, når de følger rettssaker, har et så fullstendig grunnlag som mulig å referere fra, selv om de ikke publiserer alt. Denne type tilgang sikrer nettopp dette, skriver Foss i en e-post.

Hun sier det er for tidlig å uttale seg om hvordan Presseforbundet vil følge opp saken.