Document-redaktør Hans Rustad mener saken ikke handler om ham, men om norsk presse og Norsk Redaktørforening.
Arkivfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
«Det sies at vi kan ha krysset en grense. Hvilken?»
Hans Rustad svarer Norsk Redaktørforening.
8. januar ble det klart at Norsk Redaktørforening oppretter sak mot Document-redaktør Hans Rustad. Resultatet kan bli at Rustad kastes ut.
Foreningens styre skal vurdere om Rustad har handlet i strid med foreningens formål etter hans kommentar om Trump-opptøyene i Washington D.C., skrevet og publisert samme kveld som opptøyene skjedde.
Her skriver Rustad blant annet:
«Hva hvis mengden har rett? Hva hvis valget ble stjålet? Den kategoriske avvisningen av dette spørsmålet, uvilligheten til i det hele tatt å vurdere det, er med på å hisse opp mengden. Det er denne avvisningen som provoserer dem, ikke Trump. Men dét vil ikke journalistene forstå. De ser ikke sin egen rolle.»
Journalisten har tidligere omtalt at aggresjon mot journalister var en del av stemningen utenfor kongressbygningen, og flere journalister fra «mainstream»-medier har fortalt om at de ble angrepet.
– Har han bidratt til å rettferdiggjøre angrep på reportere, er det helt åpenbart i strid med medlemskap, har styreleder Hanna Relling Berg tidligere uttalt til Journalisten.
Mangel på nysgjerrighet
I dag publiserte Document-redaktøren sitt tilsvar til redaktørforeningen på eget nettsted. Der skriver han:
«Det som slår meg, er mangelen på motforestillinger og spørsmål: Det gjelder både mangel på nysgjerrighet om Trump og Documents innsats. Vi tror i all beskjedenhet at vi har bidratt til at flere har fått øynene opp for at USA-dekningen i norske medier er ensidig, og at det som skjer i USA, er uhyre engasjerende og viktig»
Rustad fortsetter:
«I stedet virker det som om Norsk Redaktørforening skal være eksekutører for et krav om at alle må følge samme linje. Ifølge den har Trump gått etter mediene fra dag én og truet journalistene. Norsk Redaktørforening kan derfor ikke ha et medlem som ser mediene som fiender, på samme måte som Trump, selv om Document aldri har brukt ordet fiende. Å si at norske medier lyver systematisk, er langt på vei det samme, antyder [NRs generalsekretær Arne] Jensen.»
Hvilken grense?
Rustad mener saken ikke handler om ham, men om norsk presse og redaktørforeningen.
«Skal man være forpliktet til å ha et bestemt syn på samfunnsutviklingen for å kunne være medlem? Det er vanskelig å lese anklageskriftet annerledes.»
Til påstanden om at han med sin kommentar har krysset en grense, svarer Rustad:
«Det sies at vi kan ha krysset en grense. Hvilken? At vi har beskyldt norsk presse for å lyve om valget i USA og om Trump generelt? Det vedstår vi oss, og vi kan dokumentere det.»
Ikke noe hinder
I sakspapirene som er sendt styret i redaktørforeningen, skriver NRs generalsekretær Arne Jensen:
«Det er – selvsagt – heller ikke noe som hindrer NR-medlemmer å kritisere andre medlemmer. Tvert imot er dette et journalistisk credo, formulert slik i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4:
"Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle."
Spørsmålet blir da hvor grensen går mellom det som er legitim (saklig eller usaklig) kritikk av andre medier, kollektivt og/eller individuelt, og det som går over i å fremme synspunkter som står i direkte motstrid til foreningens formål og hovedprinsipper. Når går man over til å motarbeide det som er foreningens formål?»
Slik Jensen og NR-sekretariatet ser saken, er det fire potensielle utfall:
- Styret konkluderer med at det ut fra vedtektene ikke er grunnlag for reaksjoner overfor Hans Rustad, og har ellers ingen kommentarer til saken.
- Styret konkluderer med at det ut fra vedtektene ikke er grunnlag for reaksjoner overfor Hans Rustad, men knytter noen kommentarer til saken.
- Styret konkluderer med at det er grunnlag for å gi en advarsel.
- Styret konkluderer med at det er grunnlag for eksklusjon.
Generalsekretæren legger saken fram uten innstilling.
Saken mot Hans Rustad blir behandlet på Norsk Redaktørforenings styremøte 16. februar.
