Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit .
Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit .

«Om man kan være journalist og høyreekstrem samtidig? NEI DET KAN MAN IKKE»

Temperatur i diskusjonen etter uttalelser fra Nettavisen-sjefen.

Publisert Sist oppdatert

– Det er så absurd å i det hele tatt måtte snakke om dette, at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hele problemstillingen føles som en practical joke, sier Harald Klungtveit til Journalisten.

Redaktøren i Filter Nyheter snakker om uttalelser fra, og påfølgende diskusjon med, Nettavisen-sjef Gunnar Stavrum.

– Ikke eksklusjonsgrunn å være høyreekstrem

Tirsdag fortalte Stavrum til Journalisten om sin lesning av to aktuelle og kritiserte kommentarer fra Document-redaktør Hans Rustad, som har ført til at styret i Norsk Redaktørforening skal diskutere om han har handlet mot foreningens formål.

Rustad risikerer å bli ekskludert fra foreningen, men Stavrum fant verken aktiv fremming av høyreekstremisme eller støtte til angrep på journalister.

Han uttalte:

– At Hans Rustad er ytterliggående på høyresiden, mener jeg generelt det ikke er noen tvil om. Om noen er høyreekstrem eller ikke blir et politisk-filosofisk spørsmål, og det burde uansett ikke være eksklusjonsgrunn fra redaktørforeningen å være høyreekstrem.

«Håper Stavrum er feilsitert»

«Jeg håper virkelig at Gunnar Stavrum er feilsitert her og at han ikke mener at høyreekstremister skal utstyres med pressekort», skrev Klungtveit ved deling av saken på Facebook.

Og fikk tilsvar fra Stavrum selv:

«Meninger kan aldri være en eksklusjonsgrunn - om du er kristenfundamentalist, kommunist eller på en annen fløy. Men oppfordring til vold er det. Det går skillelinjen i min bok og i vedtektene til Redaktørforeningen. Heldigvis.»

Nordlys-redaktør Helge Nitteberg ville ta opp prinsipielle spørsmål, og spurte i tråden om Klungtveit mente «verdigrunnlag/politisk overbevisning og evnen til å forholde seg til presseetikk er én side av samme sak?»

Det fikk Klungtveit til å svare: «Om man kan være journalist og høyreekstrem samtidig? NEI DET KAN MAN IKKE».

Overrumplet

– Altså, vi snakker om voldsideologi her. Journalister er en del av fiendebildet til høyreekstremister, sier Klungtveit til Journalisten.

Han sier han ble overrumplet over retningen diskusjonen tok.

– Jeg håper jo at ingen i presseorganisasjonene på ramme alvor mener at vi skal inkludere folk som utgjør en trussel mot reportere. Åpenbart kan man ha radikale politiske synspunkter og være i pressen samtidig, men her virker vi å snakke om voldsfremmende, organisert høyreekstremisme, sier Klungtveit, som har dekket temaet i årevis og skrevet bok om nordiske høyreekstremister.

Han legger ikke skjul på at han mener akkurat denne delen av debatten er et blindspor.

– I beste fall blir dette en veldig virkelighetsfjern diskusjon, mens våre kolleger i USA blir angrepet med vold.

Forskjellig definisjon

– For å lande diskusjonen, tenker jeg at det er greit å fokusere litt på hva vi faktisk er enige om. Jeg er enig med Klungtveit i at hvis man svarer ja på spørsmål om man støtter vold mot journalister, så er man åpenbart uaktuell for en presseorganisasjon, sier Gunnar Stavrum til Journalisten.

Han tror han selv og Klungtveit bruker begrepet «høyreekstrem» litt forskjellig.

– Jeg anser en høyreekstrem person som en som er ekstremt langt ute på høyresiden. Jeg er enig i at høyreekstremister som har en voldsideologi generelt, men også spesielt mot journalister, ikke kan være medlem av presseorganisasjoner. Samtidig finnes det mennesker på ytterste venstre side som også er villig til å bruke vold. For meg er det legitimering av vold som er det viktigste, ikke hvor man står på en høyre/venstre-akse, sier Stavrum.

– Roser Proud Boys som borgervern

Den amerikanske grupperingen Proud Boys, som var synlig til stede under opptøyene og stormingen av kongressbygningen i Washington D.C. i forrige uke, ble av Document-redaktør Rustad beskrevet som «store gutter som ikke lar seg pelle på nesa».

Der Rustad mener gruppen blir stemplet som høyreekstreme av mediene, beskriver Harald Klungtveit dem som «en uttalt voldelig gruppe, som har vold som eksplisitt virkemiddel og formål».

Det var Klungtveit som først tok opp at han forventet at redaktørforeningen tok affære etter Rustads nylige ytringer.

– Hva reagerer du sterkest på i de to Rustad-kommentarene som har blitt diskusjonsgrunnlag?

– Det er to elementer. Det ene er at han, vel vitende om at Proud Boys er en voldelig gruppering som blant annet går etter journalister, roser dem som et slags prisverdig borgervern som opprettholder lov og orden. Så kommer framstillingen av kongressangrepet på toppen, publisert samtidig som vi ser tv-bilder av journalister som blir angrepet, banket opp og får utstyret sitt knust, sier Klungtveit.

– Jeg påstår heller ikke at det ligger noen direkte voldsoppfordring her, eller at det står en setning i teksten om at det er bra at journalister blir angrepet. Men Hans Rustad er en skribent med mangeårig bakgrunn fra pressen, som vet godt hvordan ord blir oppfattet, sier Klungtveit, og avslutter:

– Hvis han mener seg fullstendig misforstått, har han hatt nok av anledninger til å gå tilbake på det han skrev, uten at jeg kan se at han har gjort det.

Rustad: – Ikke logisk

Hans Rustad selv sier til Journalisten at han ikke ønsker å gi intervju før redaktørforeningens generalsekretær har sendt ut sin sammensetning av saken, som styret skal ta stilling til.

Han kommenterer kort uttalelsene fra Filter-redaktøren:

– Klungtveit er en aktivist som benytter seg av aktivistenes språk. Han sier for eksempel «vel vitende om». Der tillegger han meg meninger som det er han selv som har.

Rustad legger til:

– Klungtveit innrømmer jo at det ikke står direkte i noen tekst at jeg oppfordrer til vold, samtidig som han sier jeg burde gå tilbake på det. Det henger ikke logisk sammen.

Powered by Labrador CMS