Fire tips mot strømsjokk

Strømmarkedet skiller seg fra de fleste andre markeder, ved at priskurven i perioder går som en berg- og dalbane. Det er vel omtrent bare jordbærprisene som kan svinge like mye. Årsaken er noenlunde den samme: Tilbud og etterspørsel påvirkes av været. Regn og snø styrer tilgangen på «drivstoff» til vannkraften. Utetemperaturen styrer hvor mye strøm vi bruker til oppvarming.

I fjor var det vått og mildt. Da fikk vi tidenes laveste strømpriser. På nyåret har det vært tørt og kaldt. Da fikk vi plutselig en kraftig prisøkning. I tillegg påvirkes vi av prisnivået i landene rundt oss.

Det som gjør strømmarkedet ekstra komplisert, er at prisen svinger fra time til time. Hver dag klokka 13.00 kan du gå inn på nettsiden til kraftbørsen NordPool og se hva engrosprisen på strøm vil være time for time det neste døgnet. Forskjellen på enkelttimer kan iblant være voldsom. Forrige mandag kostet strømmen fire ganger så mye på morgenkvisten som den gjorde natten i forveien.

LES OGSÅ:

Høy strømpris ble rot med tall for TV 2

Sånt kan det være fristende å lage overskrifter av. Nylig viste TV 2 Nyhetene en grafikk hvor de sammenliknet en slik enkelttime med gjennomsnittsprisen i første kvartal for de siste åtte årene.

Det blir omtrent som å sammenlikne valgresultatet fra 2017 med de politiske synspunktene rundt et tilfeldig valgt kafébord. Begge deler kan være interessant, men ikke i en statistisk fremstilling.

Så skal det sies til TV 2s forsvar at resten av innslaget var langt mer edruelig og opplysende.

Det er fullt forståelig at svingende strømpriser får oppmerksomhet i mediene. Men for å unngå «strømsjokk» når det ikke er grunnlag for det, kan det være lurt å huske på følgende:

• Summen av strømpris og nettleie har ligget på samme nivå i 70 år. Avgiftene har derimot økt. Uansett har folk aldri brukt mindre av husholdningsbudsjettet sitt på strøm.
• Året består av 365 dager og 8760 timer. Hva strømmen koster én av disse dagene eller timene, har minimal effekt på strømregningen i forhold til hvordan prisen utvikler seg over tid.
• Strøm, nettleie og avgifter utgjør normalt én tredel hver av strømregningen. Om selve strømmen er dobbelt så dyr en periode, betyr det ikke at strømregningen blir dobbelt så høy.
• Mange har dårlig oversikt over hva de betaler for strømmen. Regneeksempler kan hjelpe dem med å forstå om et prishopp er "innenfor budsjett", eller noe å virkelig grue seg til.

Etter hvert kan det bli viktigere å dempe forbruket i de dyre enkelttimene, for å utnytte kapasiteten i strømnettet bedre og dermed holde nettleien lavest mulig. Men det er en annen historie.