Hverdagen har ikke bare vært en dans på roser siden Aysun Yazici og ektemannen flyktet til Norge, men i dag er hun svært fornøyd og takknemlig for at hun kan jobbe som journalist igjen.
Hverdagen har ikke bare vært en dans på roser siden Aysun Yazici og ektemannen flyktet til Norge, men i dag er hun svært fornøyd og takknemlig for at hun kan jobbe som journalist igjen.

Aysun lever i eksil: Fikk jobb i TV 2 etter at hun fortalte sin historie

Risikerer 11 års fengsel dersom hun drar tilbake til Tyrkia.

Publisert

15. juli 2016 rullet stridsvogner inn i den tyrkiske hovedstaden Ankara i et kuppforsøk mot president Recep Tayyip Erdogan. Siden har de tyrkiske styremaktene slått hardt ned på påståtte kuppmakere. En stor andel av de flere titusener som har blitt arrestert er politifolk, menneskerettsaktivister og journalister.

I dag lever den tyrkiske journalisten Aysun Yazici i eksil i Norge. Dersom hun drar tilbake til Tyrkia risikerer hun 11 års fengsel.

– Alt forandret seg etter statskuppet. Journalister ble arrestert og over hundre mediehus ble stengt ned, inkludert min, sier Yazici til Journalisten, som i dag bor i Bergen og jobber som journalist i utenriksavdelingen i TV 2.

«Fornærmet» Erdogan

Siden 2011 hadde Yazici jobbet for den liberale tyrkiske avisen Taraf Daily. Hun var spesialisert i rettsjournalistikk og tilbrakte de fleste arbeidsdagene i tingretten i Istanbul.

I 2013 dekket hun en etterforskningssak mot personer nærstående det tyrkiske regjeringspartiet. Yazici dekket saken fra rettssalene som vanlig, og artikkelen hennes om anklager mot Erdogan havnet på forsiden av avisen hun jobbet for. Det førte til at Erdogan-familien gikk til flere søksmål mot henne.

– Erdogan mente jeg hadde fornærmet ham. Jeg ble først frifunnet, men han anket dommen. Problemet er at dommen står fortsatt, og Erdogan har mer makt nå.

I 2014 ble Erdogan valgt som president i Tyrkia etter å ha vært statsminister i over et tiår. Rett etter korrupsjonetterforskningen i 2013 satte han raskt i gang en omorganisering av domstolene og etablerte et nytt system som gjorde det lettere å straffe kritikere av regimet og journalister.

– Etter 2013 ble det enda vanskeligere å jobbe som journalist. Jeg var allerede bekymret for min sikkerhet. Som rettsreporter så hadde jeg veldig lite pressefrihet.

Aysun Yazici på jobb i TV 2s utenriksavdeling.
Aysun Yazici på jobb i TV 2s utenriksavdeling.

Valgte eksil

I 2016 besøkte Yazici Norge sammen med mannen sin. Yazici fant ut at hun var gravid, og valgte å bli igjen i Norge på ubestemt tid.

Etter kuppforsøket i 2016, var Erdogan svært aktiv i å straffe alle han mente var skyldige i handlingen.

Yazici fikk vite at hjemmet hennes var blitt raidet av det tyrkiske politiet og at hun selv hadde havnet på listen over etterlyste journalister i Tyrkia.

– Dette betydde i praksis at politiet hadde startet en helt ny etterforskning mot meg og at jeg ble svartelistet. Ifølge de lokale avisene som laget sak om meg etter at jeg dro til Norge, ble jeg anklaget for terrorisme. Etter kuppet utvidet Tyrkia begrepet terrorisme. Når er det slik at alle som skriver kritisk umiddelbart blir stemplet.

Yazici fikk bekreftelse på at hun hadde tatt riktig avgjørelse ved å ikke dra tilbake.

– Mange journalister og redaktører jeg kjenner sitter i fengsel eller er i eksil. Dersom jeg ikke levde i eksil, visste jeg at det bare var et tidsspørsmål før jeg ble tatt, sier hun.

Hun har ikke vært i Tyrkia siden.

– Det har vært tøft og vanskelig. Nå har jeg en datter som aldri har sett besteforeldrene sine.

– Støtte eller tie

Hun mener det er en del av livet å ikke kunne forutse det som vil skje.

– ­Vi har ikke kontroll på slikt. Livet er som en eske – det kan komme både positive og negative ting ut av den. Jeg er trygg i Norge, og det setter jeg pris på. Men det koster noe.

De fleste hun kjente i mediebransjen i Tyrkia, har sluttet å jobbe som journalister og redaktører. 95 prosent av mediehusene skal være kontrollert av Erdogan, sier hun.

– Jeg vet at det er journalister som er kritiske til Erdogan, men som fortsetter å jobbe for å tjene penger og overleve. Men det er også noen som virkelig tenker at Erdogan er verdens beste president. Disse kaller jeg for Erdogans PR-rådgivere. I Tyrkia må du støtte presidenten eller tie.

Hun sier det er viktig at norske journalister ikke tar den pressefriheten og ytringsfriheten vi har i landet for gitt.

– Å bli fengslet for feil du ikke har begått eller for å ha uttrykt deg, er krevende. Det har vært ubeskrivelig å kunne jobbe i et land med pressefrihet. Jeg er veldig takknemlig, sier hun.

Møtte redaktør på Hauststormen

Da Yazici og ektemannen flyttet til Bergen, holdt Yazici seg opptatt med å forsøke å opprette kontakt med norske journalister gjennom forbindelser og journalist-konferanser.

– I starten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle gå frem. Skulle jeg være journalist i Norge og ikke kunne språket? Det er vanskelig. Jeg brukte engelsk i starten, nå bruker jeg begge deler, sier hun på flytende norsk.

Under mediekonferansen Hauststormen i 2018, ble Yazici introdusert til sin nåværende sjef Aslaug Cecilie Henriksen, utenrikssjef i TV 2. Kort tid etter ble Yazici spurt om å stille til intervju i en TV 2-sak om tyrkiske journalister.

I mellomtiden hadde hennes integreringsrådgiver anbefalt henne å ta imot et tilbud om å jobbe på Rema 1000, men Yazici hadde ikke mistet håpet om en journalistkarriere i Norge.

Hun tok kontakt med Henriksen og foreslo å være praktikant i TV 2, noe Henriksen godkjente. Noen måneder senere fikk Yazici jobb i utenriksavdelingen og har de siste fire årene jobbet i TV 2.

Aysun Yazici intervjuer finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I Norge trenger hun ikke være redd for å stille kritiske spørsmål til statslederne.
Aysun Yazici intervjuer finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I Norge trenger hun ikke være redd for å stille kritiske spørsmål til statslederne.

– Jeg føler meg veldig heldig som får lov til å jobbe der. Jeg har omsorgsfulle og flinke kolleger. Det er utrolig godt å se at kompetansen min blir satt pris på. Jeg er heldig som har en sjef som ser meg og som setter pris på bakgrunnen min og kildenettverket jeg har opparbeidet meg.

Bruker sosiale medier

I sitt arbeid som journalist har Yazici en fordel med at hun har et bredt kildenettverk i det flerkulturelle samfunnet, noe hun mener er viktig for mangfoldet. Takket være Erdogan har hun dessuten blitt veldig god på research, inkludert det å finne frem til informasjon og mennesker via sosiale medier.

– Undertrykkelsen av ytringsfriheten i Tyrkia har gjort at sosiale medier har blitt svært viktig for oss. Det gjør at tyrkiske journalister har blitt gode på å finne informasjon der. Men jeg bruker ikke bare sosiale medier for å komme i kontakt med folk; jeg snakker også med foreninger, aktivister og andre med relevante kilder i land som Ukraina, Russland, Japan, Kina, Saudi-Arabia, USA og denne uken også Qatar.

Fagorganiserte journalister

Noe av det beste med å jobbe som journalist i Norge, er at det er så lett å få innsyn i de offentlige etatene, mener Yazici. Etter kuppforsøket i Tyrkia ble det det nærmest umulig å få innsyn og tilgang på dokumenter, forklarer hun.

Men den største kontrasten mellom det å være journalist i Norge og Tyrkia, er at hun ikke trenger å være redd for eget liv etter å ha skrevet en litt kritisk sak, sier hun.

– Før var jeg redd for å legge meg på kveldene. I Tyrkia kan politiet dukke opp når som helst og arrestere deg uten å engang gi deg tid til å skifte klær. Her føler jeg meg trygg, og jeg kan drive seriøs journalistikk uten å bli fengslet.

En stor fordel norske journalister har, sier hun videre, er at de kan være fagorganiserte og at det finnes sterke fagforeninger.

– Det er svært viktig. Her kan journalister organisere seg og støtte hverandre. Det gjør at vi er beskyttet og tar vare på hverandre, sier hun.

Powered by Labrador CMS