Bjørn Olav Nordahl (t.v.) trengte en pause etter å ha jaktet på skurker i finansmiljøet i flere år. Her sammen med Connie Barr (eks-TV 2), Per Willy Lindberg (eks-BA), Catharina Jacobsen (eks-VG) og Kari Birkeland (eks-TV 2). Foto: Renate Sæle/Nordiske Mediedager
Bjørn Olav Nordahl (t.v.) trengte en pause etter å ha jaktet på skurker i finansmiljøet i flere år. Her sammen med Connie Barr (eks-TV 2), Per Willy Lindberg (eks-BA), Catharina Jacobsen (eks-VG) og Kari Birkeland (eks-TV 2). Foto: Renate Sæle/Nordiske Mediedager

– Deilig å forfølge en drøm fremfor marerittene

BERGEN (Journalisten): Journalister om hvorfor de valgte sluttpakken.

Publisert Sist oppdatert

Mediebransjen har brukt flere hundre millioner kroner på sluttpakker det siste året. Under Nordiske Mediedager torsdag fortalte journalister hvorfor de takket ja, og hvordan livet etter sluttpakken har blitt.

Frihetsønske

Catharina Jacobsen sier ønsket om mer frihet var den viktigste faktoren da hun valgte å slutte etter flere år i VG. Og nettopp ordet frihet blir brukt av samtlige i panelet, også tidligere nyhetssjef Per Willy Lindberg i BA, tidligere DN-journalist Bjørn Olav Nordahl og Connie Barr, som forlot TV 2 da de la ned Dokument 2.

Lindberg har gått over til å jobbe blant annet som lærer i journalistikk, Nordahl er forfatter og frilanser, Barr er selvstendig dokumentarregissør og Jacobsen har etablert et bistandsforetak.

-Frihet var den viktigste drivkraften. Man trenger en pause etter å ha jaktet på skurker i finansmiljøet i flere år. Det er deilig å forfølge en drøm fremfor marerittene, sier Nordahl.

Til Journalisten forteller han at mulighetene sluttpakken gir trigger den type mennesker journalister ofte er.

– Det er mange kreative mennesker med stor egen drivkraft, planer og ideer. Jeg har ikke tall på hvor mange i DN som har skrevet bok. Det er folk som har flere bein å stå på og ønsker tid til egne prosjekter. Sluttpakkene treffer dermed godt.

Kynisme

Selv om alle forsikrer at deres avgang var resultat av et selvstendig valg og ønske, er flere betenkt over intensjonene ved å tilby sluttpakker. Lindberg karakteriserer de store sluttpakkene som en selvmotsigelse i en tid der mediene skal spare penger. Han har nå skrevet bok om sluttpakker i norsk næringsliv.

– Dette handler om et større spill. Kynismen i mediebransjen er ikke mindre utviklet enn andre steder i næringslivet. Noen benytter sjansen til å rydde på loftet og bli kvitt sure og høyrøstede mennesker som har vært der lenge, sier Nordahl.

Han mener logikken forsvinner når DN under ett år etter de drastiske kuttene ansetter på nytt.

– Det er en fallitterklæring hvis det er sant at man ønsker å skifte ut eldre journalister med unge. Vi skal være multitaskere. Finanskrisen kom beleilig – det var ålreit å rydde litt, vi var overbemannet. De som føler seg presset ut er nok litt bitre nå, sier Barr.

Identitet

De sluttpakkede har alle lang fartstid i bransjen, og avgjørelsen om å gå har ikke vært enkel.

– Jobben er en stor del av identiteten din. Du tror du er populær fordi det er så mange som ringer, men så skjønner du at det var på grunn av stillingen din, sier Lindberg.

Barr jobbet 17 år i TV 2. Å slutte som et resultat av eget valg var viktig for selvfølelsen, men likevel ikke lett.

– Prosessen kan oppleves som en eksistensiell krise. Jeg var på en måte TV 2, og hadde en ekstrem lojalitetsfølelse, sier Barr.

– Hun valgte likevel bort tryggheten ved fast lønn og pensjonsavtaler for å følge drømmen om frihet og fravær av hverdagsstress. Det eneste hun savner er kollegene. Barr møter enighet hos de andre i panelet.

– Tilværelsen som ensom ulv er litt oppskrytt. Når den store stillheten etterpå har meldt seg, begynner jeg å lure på om jeg skapt til å jobbe med journalistikk alene, innrømmer Nordahl. Han begynner i fast jobb igjen til høsten.

Powered by Labrador CMS