Ble torturert i regimefengsel, nå leder han 50 journalisters arbeid i hjemlandet – fra Drøbak

Artikkelen ble først publisert i Panorama, gjengitt med tillatelse.

Ko Aung Kyaw (34) dokumenterte de folkelige protestene, og militærets ekstreme svar. Men én kveld stod 100 soldater utenfor reporterens eget hjem. Etter nær åtte måneder i et torturfengsel, ble han overraskende benådet. Nå lever han som flyktning i Norge, og leder arbeidet til et femtitalls «borger-journalister» i Myanmar.

– Dersom jeg hadde gått i skjul, ville militæret gått etter familien min. Datteren min var enda ikke to år på det tidspunktet, så jeg dro hjem for å passe på henne.

Fire lange uker

Sola er på vei ned og Ko Aung Kyaw ser ut over Oslofjorden, tenker tilbake på den siste dagen han rapporterte for Democratic Voice of Burma, i hjemlandet. 

Den dagen i 2021 da han ble arrestert for å gjøre jobben sin.

Gjennom fire lange uker, fra da militæret igjen kuppet makten i Myanmar, hadde videojournalisten dokumentert de massive folkelige protestene, og militærets vold. 

Denne dagen hadde han blant annet rapportert om hvordan en gruppe soldater banket opp en gravid kvinne, og reportasjen var så sterk at kolleger anbefalte ham å gå i dekning. Så da et 100-talls soldater omringet familiens hjem sent om kvelden den 1. mars, skjønte han at regimets lange arm var kommet for å hente ham.

– Vi var så glade for at National League for Democracy igjen hadde vunnet valget. Jeg hadde riktig nok ikke særlig tro på at juntaen ville støtte enda en Aung San Suu Kyi-ledet regjering, men jeg forventet ikke nok et militærkupp, sier Ko Aung Kyaw.

Banket gravid kvinne

Helt siden de grønnkledde første gang tok makten i 1962, har en voldsspiral preget Myanmar. Og da general Min Aung Hlaing i 2021 enda en gang arresterte Aung San Suu Kyi, samt flere av hennes partifeller, skjedde det mange burmesere fryktet mest.

Protestene startet i sosiale medier allerede kuppdagen. Men da juntaen forsøkte å stoppe den digitale motstanden, beveget folk seg ut på gata. Først med slag på gryter og lokk, så med mer åpenlyse demonstrasjoner. Tusener ble til titusener, så enda flere. Byer som Yangon og Mandalay var fulle av folk – kvinner og menn, barn og eldre.

Og ungdommen, som hadde vokst opp under Burmas oppsiktsvekkende utviklingsreise – fra beksvart diktatur, til navneendringen og generalenes helt egne «disiplinblomstrende demokrati». 

En onsdag i midten av februar var det flere folk på gata i Yangon enn under «safranrevolusjonen» i 2007.

– I de første ukene gjorde ikke soldatene noe særlig for å stoppe protestene. Men fra den 26. februar skjedde det et skifte, sier Ko Aung Kyaw. 

Først ble folket møtt med vannkanoner, men da dette ikke stoppet demonstrasjonene, svarte regimet med en voldsom kraft. Demonstranter, helt ned i skolealder, ble møtt med ekstrem vold. Det var rene henrettelser på gata.

Som journalist i Democratic Voice of Burma (DVB) dokumenterte Ko Aung Kyaw militærets overgrep i hjembyen Myeik gjennom de fire første ukene av kuppet. Og den 1. mars var journalisten på jobb med sine direktesendinger, som vanlig.

– Jeg rapporterte blant annet om hvordan soldater trengte seg inn hos vanlige folk og ødela deres eiendeler. Også dokumenterte jeg hvordan en gravid kvinne ble banket opp av en gruppe soldater før de stjal alle pengene hennes. 

– Kunne bli min siste rapport

Ko Aung Kyaw forteller at han ble kontaktet etter live-rapporteringen fordi flere av kollegene fryktet dokumentasjonen av militærets maktbruk kunne sette ham selv i fare.

– De ba meg om å gå i dekning. Men jeg er journalist og må stå for det arbeidet jeg gjør.

Men vennene fra jobben fikk rett, og ved halv elleve-tiden den kvelden rullet syv militærlastebiler med et 100-talls soldater opp utenfor DVB-journalistens hjem. 

Selv om han visste at det kunne bety trøbbel, koblet Ko Aung Kyaw overvåkningskameraet på verandaen til en livestream – som filmet soldatene i aksjon.

«Hjelp, hjelp. De skyter», kan man høre Ko Aung Kyaw rope i videoen, ifølge Reuters.

På opptaket kan man høre rop om at Ko Aung Kyaw skal komme ut, før en røyksky gjør bildet utydelig. Men før soldatene bryter seg inn i hjemmet, slettet journalisten alt han hadde lagret på mobilen – for å beskytte kildene han hadde som journalist. 

– Mobildataene ble slettet for å hindre at sensitiv informasjon skulle havne hos militæret. Livestreamen ble koblet opp fordi jeg var redd, og fordi jeg tenkte at sendingen kunne bli min siste rapport fra kuppet, sier han til Panorama.

DVB-journalisten har tidligere fortalt New York Times om hvordan han ble tatt med til en militærleir, hvor en offiser skal ha brent ham i ansiktet med en sigarett, tråkket ham på fingrene, og trukket en plastpose over hodet hans. 

Panorama har ikke kunnet verifisere historien om den grove volden fra uavhengige kilder, men Ko Aung Kyaw forteller at han fikk plastposen over hodet hele åtte ganger denne første natten.

– Kjente ikke meg selv igjen

– En oberstløytnant ledet torturen, og berusede soldater sparket meg i hodet mens plastposen var over hodet mitt. Jeg fikk nesten ikke puste. Da offiseren endelig skjønte at jeg ikke kom til å dele informasjon om kilder, ba han en av soldatene om å hente en tang for å trekke ut tennene mine. Heldigvis fant de ingen tang, sier Ko Aung Kyaw.

– Da jeg senere så bildet de tok av meg, kjente jeg ikke meg selv igjen. Ansiktet var hovent etter alle slag og spark. Jeg lignet ikke et menneske.

New York Times møtte Ko Aung Kyaw høsten 2021, etter at han overraskende ble benådet og hadde tatt seg over grensa til Thailand. Når Panorama møter ham i Drøbak, nå tre år etter kuppet, er han, kona (29) og datteren (4) innvilget flyktningstatus i Norge.

Ko Aung Kyaw hadde gjort seg upopulær hos generalene allerede før kuppet, blant annet fordi han hadde rapportert om militærets omfattende korrupsjon – journalistikk som hadde nådd millioner av burmesere. Og da Min Aung Hlaing og hans generaler igjen kuppet makten, sto DVB-journalisten høyt på lista over de som skulle tas.

– Jeg fikk ingen medisinsk behandling etter avhørene, heller ikke da jeg ble sendt til fengselet i Myeik. Der hadde narkobaroner, drapsmenn og vinningskriminelle all makt. Fengselbetjentene var korrupte, og disse innsatte kjøpte seg privilegier.

– Måtte betale for en dusj

Ko Aung Kyaw forteller at disse såkalte «lederne» på innsiden av fengselet banket opp politiske fanger, spesielt de som ikke kunne betale for tjenestene de forvaltet.

– Hvis du ville ta deg en dusj, måtte du betale. Hvis du ville ha en plass å legge deg ned om natten, måtte du betale. Og om du ikke kunne betale, måtte du sove sittende eller legge deg ved toalettet. Burmesiske fengsler er steder hvor tigre gis vinger, sier han.

Det finnes mange rapporter om umenneskelige behandling av politiske fanger i Myanmar. Ifølge Assistance Association for Political Prisoners (AAPP), er nesten alle som er arrestert etter kuppet utsatt for tortur. Ko Aung Kyaw sier det er vanskelig å beskrive hverdagen i Myeik-fengselet, men forteller om vold fra medfanger og overfylte celler.

– Ofte var 100 innsatte stuet sammen på en celle beregnet på kanskje 40 personer. Disse cellene så ut som en boks med hermetisk kjøtt, sier Ko Aung Kyaw.

I oktober 2021 kunngjorde regimet at innsatte over hele Myanmar skulle løslates. Og overraskende var Ko Aung Kyaw blant de som fikk amnesti – etter 231 dager i fengsel.

DVB-journalisten følte seg likevel ikke trygg, for dette var ikke første gang generalene hadde satt ham bak lås og slå. Så da han endelig slapp ut, flyktet han med familien til Thailand. 

Nå drømmer 35-åringen om å kunne returnere til et junta-fritt Myanmar.

– Jeg kom til Norge for å trygge familien, men aller helst ville jeg vært i Myanmar for å dokumentere det som skjer. Det er annerledes å se situasjonen herfra. Norge har ikke like mange naturressurser som Myanmar, men grunnet godt styresett er Norge likevel blant de beste landene å bo i hele verden. Noen ganger føler jeg på en skam fordi jeg er i et så fredelig land, mens alle andre burmesere fortsetter å lide, sier Ko Aung Kyaw.

Leder «borger-journalister»

Han påpeker hvordan kuppet har ødelagt Myanmars økonomi, at folket i Myanmar blir litt fattigere for hver dag, men at de militære lederne forsetter å berike seg selv og sine.

– Fra militæret tok makten første gang i 1962 har Myanmar vært vanskjøttet. Da jeg var liten hørte jeg ofte at dersom man ville bli velstående, var militæret veien å gå. Jeg tror ikke det er mange i Myanmar som verver seg for å beskytte hjemlandet. Militæret er en institusjon som er opprettet for å beskytte noen få menneskers økonomiske interesser.

Fra kjellerleiligheten i utkanten av Drøbak har journalisten fortsatt å følge voldsspiralen i hjemlandet med argusøyne. Han kan ikke lenger selv rapportere fra gata, men leder nå Democratic Voice of Burmas nettverk av «borger-journalister» i hjemlandet.

 – Jobben handler om å trene opp folk fra hele Myanmar, så de selv kan rapportere om det som skjer i sine lokalsamfunn. Som nettverkskordinator i DVB følger jeg opp arbeidet deres og redigerer nyhetsstoff som de sender meg fra hele landet.

Jobben betyr at Ko Aung Kyaw har tett kontakt med folk i hjemlandet, hver dag.

– De fleste jeg snakker med kjenner på en håpløshet. Kamper pågår i mange områder, og mange føler nok at det internasjonale samfunnet ikke lenger bryr seg, sier journalisten.

– Må avvikles

Allerede i tenårene skrev Ko Aung Kyaw artikler som fordømte militæret, og han var også med på å starte opp en av Myanmars første intenett-kafeer. 

Dette førte til at han allerede i 2010 ble arrestert og dømt til 12 års fengsel for brudd på telekommunikasjonsloven, samt for å ha spredd informasjon som kunne skade militæret. Den gang ble han sendt til Insein-fengselet i Yangon, beryktet for inhumane soningsforhold og grove menneskerettighetsbrudd.

– Situasjonen da jeg satt i Insein var veldig annerledes, ikke som nå sist i Myeik-fengselet. Politiske fanger ble behandlet relativt bra den gang, forteller journalisten.

Da Ko Aung Kyaw ble løslatt fra Insein-fengselet i 2012, var en oppsiktsvekkende endring på gang Myanmar, etter fem tiår med diktatur. 

Vi spør hvordan han nå ser på tiåret som ledet fram til kuppet i 2021 – da for eksempel Telenor satset milliarder for å bli Myanmars viktigste mobiloperatør, og en norsk konge foreleste om demokratiutvikling i aulaen ved University of Yangon – ofte omtalt som den store reformprosessen og militærets exit fra burmesisk politikk, men som analytikere i ettertid mener kan tolkes som generalenes utspekulerte overlevelses-strategi.

– Det er riktig at mye ble bedre i Myanmar dette tiåret. At jeg ble løslatt fra Insein i 2012 handlet for eksempel om moderate politiske endringer. Men for meg har det hele tiden vært åpenbart at militæret ikke har ønsket å gi fra seg makt. Det er bare å lese grunnloven fra 2008, der kun militærets interesser er inkludert. Jeg er overbevist om at det ikke vil bli reelle endringer så lenge generalene har makt. Så om man vil snakke om et nytt Burma, er første skritt å avvikle militæret som institusjon, sier Ko Aung Kyaw.

LES OGSÅ:

Den afghanske journalisten fant et smutthull