Sahel-regionen blir dynget ned med falske nyheter, noe som skaper enda mer strid og forvirring i det som allerede er et av Afrikas mest konfliktfylte områder.
Manipulerte nyhetssendinger, bilder og videoer sprer seg som ild i tørt gress i den fattige regionen, som ligger som et belte over det afrikanske kontinentet.
Her ligger Mali, Burkina Faso, Nigeria, Tsjad og Sudan, alle land som sliter med store interne konflikter. Flere av dem har i flere år kjempet mot brutale jihadistopprør, og tre av dem har nylig opplevd militærkupp.
Tusenvis av mennesker er drept og millioner drevet på flukt til tross for at Frankrike har sendt tusenvis av soldater til området for å nedkjempe jihadistene.
De falske nyhetene, bildene og videoene er ofte vinklet slik at de setter Frankrike eller vestafrikanske allianser i et dårlig lys. Ifølge eksperter blir fenomenet stadig mer utbredt.
Fra Angola
– Det var et opphold i produksjonen og sirkuleringen av falske nyheter en stund, men det har tatt seg opp igjen, sier Abdoulaye Guindo, som jobber som koordinator for nettsiden Benbere i Mali.
En falsk video som nylig ble publisert, viser opprørere som angivelig plyndrer Burkina Fasos ambassade i Mali. Hendelsen blir framstilt som en reaksjon på Burkina Fasos støtte til sanksjoner mot landet i regi av den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas.
I virkeligheten viser videoklippet en protest i Angola.
Caroline Taix, som leder faktasjekktjenesten til det franske nyhetsbyrået AFP i Afrika, sier det har vært en kraftig økning i falske nyheter i Mali siden oktober. En lignende oppgang er registrert siden begynnelse av året i andre land i Sahel-regionen.
Økte spenninger
Det er ikke kjent hva som driver utviklingen, men det som er klart, er at den kommer samtidig som de politiske spenningene øker i hele Sahel.
I Mali har forholdet til landets allierte, spesielt til Frankrike, forverret seg siden militærkuppet i 2020. Juntaen lovet først valg, men siden det ble utsatt, besluttet den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas å iverksette en handelsboikott og stenge grensene i januar.
I nabolandet Burkina Faso tok generalene makten i januar, noe som har ført til økt bekymring for at regionen er på vei inn i en periode med enda mer uro og ustabilitet.
Mange av videoene som sirkulerer i sosiale medier, etterligner nyhetssendinger. De inneholder ofte en robotstemme som kritiserer franske soldater eller støtter russiske soldaters inngripen. Nylig dukket det opp en video med et falskt nyhetsinnslag der det hevdes at Frankrike betaler bestikkelser til politiske partier for at de skal være imot Malis militærjunta.
– Kan føre til lynsjinger
Baba Dakono, en forsker fra Mali, sier at fenomenet fører til at det dannes holdninger på bakgrunn av opplysninger som er i strid med virkeligheten.
Denne type falsk informasjon kan føre til situasjoner der folk blir stilt til ansvar og til og med lynsjet på feil grunnlag, ifølge Dakono.
En tjenestemann fra Niger, som ikke ønsker å bli navngitt, sier at det de siste månedene også har dukket opp mer utstuderte falske nyhetsmeldinger. De er vanskeligere å avsløre enn de mer åpenbare manipulerte versjonene av ekte nyheter.
En afrikansk diplomat med base i Malis hovedstad Bamako, som også vil være anonym, mener at strømmen av falske nyheter er del av en informasjonskrig.
– Kald krig
Nigerias tidligere forsvarsminister Kall Moutari er enig i at det er snakk om en informasjonskrig.
– Det er en kald krig mellom stormaktene, mellom europeiske demokratier og noen av deres fiender, ledet av Russland, sier han.
Mali er blitt anklaget av USA og andre vestlige land for å ha tatt i bruk leiesoldater fra det russiske sikkerhetsfirmaet Wagner, noe militærjuntaen avviser.
De siste månedene har det også dukket opp Twitter-kontoer som støtter Frankrikes militære nærvær i Sahel. I desember 2020 stengte Facebook tre nettverk på plattformen sin, hvorav ett hadde sitt opphav i Frankrike og to i Russland.
– Selv om folkene bak forsøkte å skjule sin identitet og koordineringen, avdekket etterforskningen vår koblinger til individer som knyttes til det franske militæret, opplyser Facebook.
Russland har gjentatte ganger avvist at landet sprer desinformasjon i sosiale medier. Kreml har også avvist at den russiske regjeringen har koblinger til Wagner-gruppen.
17. februar kunngjorde Frankrike og flere vestlige allierte at de trekker sine soldater ut av Mali. De grunngir tilbaketrekkingen med hindringer som militærjuntaen i Mali har lagt i veien for den nesten ti år lange operasjonen mot de islamistiske ekstremistene i IS og al-Qaida.
