Journalister takler ikke alt

– Det å ha vært i livsfare er en egen dimensjon. Heldigvis er myten om den tøffe machojournalisten på vikende front, sier psykolog Gjermund Tveito.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Mang en journalist er flasket opp på myter om Ernst Hemingway og Martha Gellhorn, om krigskorrespondenter som druknet brutale inntrykk over en dram eller ti og gikk videre ved godt mot.

– Det er mange myter rundt dette. Du skal liksom være tøff nok til å tåle alt, noe som gjerne fører til utbrenthet og andre symptomer over tid, sier Trond Idås i Norsk Journalistlag (NJ), når han snakker med Journalisten om gårsdagens angrep i Kabul.

Mytene slipper taket

Psykolog Gjermund Tveito har jobbet med psykiske ettervirkninger av kriser og debrifing av journalister. Han sier til Journalisten at holdningene rundt detter er i ferd med å endre seg til det bedre.

– Jeg opplever at det er færre og færre som støtter seg på disse mytene. Med tsunamikatastrofen fikk vi en diskusjon rundt psykiske ettervirkninger, og når det nå skjer noe på den størrelsesorden som i Kabul er redaksjonene seg ansvaret bevisst, sier Tveito til Journalisten.

Begge er enige om at det er viktig å ha et støtteapparat parat når de norske journalistene som har opplevd terroristangrepet i Kabul, hvor Dagbladet reporter Carsten Thomassen ble drept, kommer hjem.

Tar tid før alvoret siger inn

Tsunamiundersøkelsen viste at det er stor forskjell på reaksjonene til de som var der da bølgen traff og de som kom ned i etterkant. Jo mer du er eksponert for døden, jo mer går det inn på deg, naturlig nok, sier Idås, og legger til at for de fleste er det viktigst bare å kunne prate om opplevelsene med noen som forstår.

– Det å ha vært i livsfare er en veldig tung dimensjon når den først siger inn. Men heldigvis er ikke posttraumatisk stress et fremmedord lenger, avslutter Tveito.

Powered by Labrador CMS