Dag og Tid-redaktør Svein Gjerdåker håper på møte med Kulturdepartementet om tilskuddssituasjonen for avisa.
Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Pressestøtte
Dag og Tid reagerer på støtteendring:
– Kan ikke ha vært meningen
Dagens pressesøtteordning vil på sikt virke ødeleggende for landets eneste riksavis på nynorsk, mener redaktør Svein Gjerdåker.
Den nye pressestøtteforskriften fra 2023 har slått særs uheldig ut for avisa Dag og Tid, mener ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker.
Avisa ser på Morgenbladet og Klassekampens helgeutgave som konkurrenter. Men der Morgenbladet har fått bytte kategori og har økt støtten dramatisk, og Klassekampen har makset ut pressestøtten, har den utbetalte støtten blitt lavere for Dag og Tid.
I 2018 mottok Morgenbladet og Dag og Tid tilnærmet samme støtte, på rundt 5 millioner kroner. Fem år senere, i 2023, mottok Morgenbladet 22,4 millioner. Dag og Tid fikk 5,7 millioner.
– Går tilbake
Dette var 300.000 kroner mindre enn i 2022, og 1,2 millioner mindre enn prognosen Medietilsynet sendte ut noen måneder før tildelingen.
– I prognosene for mediestøtten for fjoråret kom vi greit ut. Vi har høye brukerinntekter i forhold til den totale omsetningen, noe som skulle telle positivt når den nye forskriften kom. Men så skjedde det motsatte, vi kom dårligere ut, og går nå tilbake i støtte, sier Gjerdåker til Journalisten.
I tiden etter fjorårets utbetaling har Dag og Tid hatt klager inne hos tilsynet og senere Medieklagenemnda, på at de ikke får regne frilanshonorarene sine om til årsverk, så også de kunne kvalifisert i samme nasjonal nummer to-kategori som Morgenbladet.
De har også klaget på at tilskuddet til nynorskaviser ikke er forutsigbart. Begge klagene ble avvist hos nemnda i slutten av august.
– Selv om vi klarer oss bra akkurat nå, vil den store forskjellen i økonomisk støtte få store konsekvenser på sikt, sier Gjerdåker.
Mener frilansere må kunne regnes inn
Dag og Tid har ikke i utgangspunktet en naturlig plassering i «nasjonal nummer to-avis»-kategorien som Morgenbladet har fått rykke opp til, slik Gjerdåker ser det.
– Men det nye regelverket som er laget gjør at vi i dag innfrir alle andre krav enn tallet på redaksjonelle årsverk.
Dag og Tid
- Opplag 2018: 11.574
- Brukerinntekter 2018: 24,4 millioner kroner, 79 prosent av samlede inntekter på 30,7 millioner
- Opplag 2023: 14.356
- Brukerinntekter 2023: 35,3 millioner kroner, 83 prosent av samlede inntekter på 42,6 millioner
Kilde: Dag og Tid. Opplagstall oppgitt som snitt for første og andre halvår.
Dag og Tid har i dag i overkant av 10 faste redaksjonelle årsverk, mens kravet for nasjonal nummer to-avis er 20.
Derfor hadde avisledelsen møter med Medietilsynet i fjor høst, der temaet var hvordan frilansbruken deres skulle regnes om til årsverk.
Dag og Tid mener selv at frilans- og honorarbudsjettet deres på over 7 millioner kroner tilsvarer minst 7 årsverk, og at de dermed vil kunne komme opp i 20 årsverk totalt kanskje allerede til neste år.
– Merkelig
Men etter en stund klargjorde tilsynet definisjonen: frilansere skal ikke regnes inn som redaksjonelle årsverk.
– Det er merkelig at støtteordningen skal påvirke hvordan vi skal organisere driften vår, sier Gjerdåker.
Han forteller at avisa bruker mange frilansere for at flere skal kunne skrive nynorsk i Dag og Tid og samtidig bidra til en mindre forutsigbar avis med et mangfold av stemmer.
– Medietilsynets definisjon betyr at vi må kutte alle eksterne skribenter som leverer på frilansbasis, og ansette folk for å komme opp i 20 årsverk.
Ber om møte med departementet
Morgenbladet må gjerne motta 22,5 millioner, men det er urimelig at Dag og Tid skal motta bare en firedel av det, mener Gjerdåker:
– Morgenbladet skal altså få 225 millioner kroner de neste årene til å utvikle og markedsføre avisen. Dag og Tid skal få 50. Det kan ikke ha vært meningen fra departementets side da de satte i gang arbeidet med den nye forskriften, sier redaktøren.
Han legger til:
– Med den satsingen Morgenbladet nå kan få til, blir de langt mer attraktive. Ordningen virker nå konkurransevridende, og på sikt ødeleggende for oss som landets eneste riksavis på nynorsk.
Nå er håpet at Kulturdepartementet vil se på virkningene den nye forskriften har fått for avisa, og Dag og Tid-ledelsen har sendt forespørsel om et møte med departementet etter at klagen ble endelig avslått hos Medieklagenemnda.
Journalisten har forelagt Gjerdåkers uttalelser for Medietilsynet.
Avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten svarer:
– Søknaden er behandlet på vanlig måte, i tråd med regelverket. Dag og Tid har ikke fått medhold i sin klage til oss, og heller ikke hos Medieklagenemnda. Det er forskriften som definerer redaksjonelle årsverk som faste og midlertidige ansatte, derfor vil ikke frilansere falle inn under dette begrepet.