Gøran Skaalmo lot seg imponere av hvordan hans gamle redaktør hentet seg inn igjen etter et nachspiel.
MORGENRUTINEN:
Gøran Skaalmo orker nesten ikke å lese kommentar-journalistikk lenger. Men han gjør ett unntak
Det morsomste han har opplevd var det som skjedde morgenen etter å ha forlatt Kåre Valebrokk på nachspiel.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Gøran Skaalmo er journalist i Dagens Næringsliv (DN).
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Kaffe, selvsagt. Gjerne en cortado på morgenen, eller en ren svart fra Afrika. Helst på Kaffebrenneriet i Markveien. Der er det ofte mye forskjellige medietyper som reker innom på morgenen, og det er jo hyggelig.
– Hva har du på nattbordet?
– Ryddet der i går, og fant Flashboys av Michael Lewis, The Force av Don Winslow, og eks-kollega Jonas Forsangs biografi om Petter Stordalen. Kastet en haug gamle Vanity Fair og Noble Rot.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Må innom DN, og som oftest står NRK nyhetsmorgen på. Prøver å utsette jobb til jeg kommer på jobb.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– «Boligprisene i Oslo opp 10 % hittil i år. Skaalmo fikk rett igjen.»
– Hvor leter du etter gode saker?
– Overalt. Mest i gode samtaler med folk som er involvert.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
– Ivanka Trump, over brunch med Bloody Marys. Fordi det ville vært ekstraordinært å få fortellingen fra innsiden av innsiden. Etter den første timen skulle Kanye West kommet, for å sette fart i samtalen, og for å fortelle hva som skjedde med #Kanye2020. Hvis ikke det hadde blitt bra…..
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Nysgjerrighet og erfaring, kombinert med evne til å analysere informasjon. Jeg er hyperaktivt nysgjerrig og sjekker info om biler og eiendommer, folk og sammenhenger i ett bankende kjør. Smarttelefonen gjør at nesten alt kan sjekkes og researches i farta, og det gjør jeg. Og sosiale medier. Og alle mulige databaser. Men mest nyttig er nysgjerrighet og erfaring til å vite hvordan man skal bruke informasjonen og de tekniske hjelpemidlene.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Som sommervikar i DN i forrige århundre, gikk jeg hjem fra nachspiel kl 03:30, og da var sjefredaktør Kåre Valebrokk der fortsatt. Da jeg pliktoppfyllende kom på jobb klokken 09 neste morgen, sto han i resepsjonen, vannkjemmet og frisk. Jeg har fortsatt ikke skjønt hvordan han gjorde det…. Men det var inspirerende.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Uppdrag gransking har valgt å gå inn i et par politisk betente tema i det siste, med en klar mot-strømmen-tankegang, blant annet intervjuet med metoo-demoniserte Fredrik Virtanen og saken om overfallsvoldtekter og etnisitet. Det synes jeg var forfriskende og inspirerende å se. Anbefales.
– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?
– Når tv-nyhetene bruker nyhetsplass til å lage fake-nyheter om sine egne reality-tv-show som tilfeldigvis snart begynner. Snakk om bortkastet tid og ressurser. Og så er det en del kommentaravdelinger som trenger å skjerpe seg. Jeg orker nesten ikke lese kommentarjournalistikk lenger. Frithjof Jacobsen er et hederlig unntak.
– Og så er det noen saker jeg rett og slett ikke vet om er teite eller geniale eller viktig folkeopplysning. Sånn som VGs pluss-sak om at «Skjeden kan gro sammen». Jeg oppfordrer Gard Steiro til å offentliggjøre klikk- og konverteringstall på den, slik at jeg kan avgjøre om jeg er imponert eller irritert.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Jeg bekymrer meg for om mediene har nok oppmerksomhet på kvalitet og innhold, for det virker som om alt handler om kvantitet og hvordan vi skaffer inntekter for tiden.
– God journalistikk trenger både tid og penger.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Høyesterettshøringen i USA fikk meg til å stoppe opp i seks timer. Mesteparten av tiden med halvåpen munn. Det var nyheter i live-sport-format.
– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?
– Jeg skjønner ikke spørsmålet….
– Når logger du av for kvelden?
– Rett før jeg sovner, som oftest rundt midnatt. Kvelden er en fin tid å browse twitter-feeden, som er full av Trump-stoff fra USA.
