– Det jeg ikke er spesielt interessert i, klarer jeg å bli interessert i gjennom å fotografere det

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Therese Jægtvik er fotograf og journalist i Helgelands Blad.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

Kaffe eller te?

– Kaffe.

Hva har du på nattbordet? 

– Briller og mobilen. 

Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Nå i sommerferien er jobbtankene langt unna, heldigvis. Til vanlig går det ikke mange minutter etter jeg våkner før jeg begynner sånn smått å tenke på hva jeg skal gjøre på jobb. Det kan være alt fra klokka fem til sju, siden jeg har en ett-åring som åpenbart synes at søvn er oppskrytt. Da sjekker jeg pushvarslene som har kommet mens jeg har sovet, og selvfølgelig Helgelands Blad. 

– Men det er nok i bilen på tur til kontoret at hodet virkelig begynner å tenke jobb. Der hører jeg noen få ganger på Nyhetsmorgen, men som regel blir det ganske trashy og gøy podcast om reality-TV. 

Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag? 

– Selvfølgelig må det jo bli et bilde som illustrerer at all krig er over, all sykdom kurert og all natur er reddet for evig og alltid. Så et bilde av noen statsoverhoder som holder rundt hverandre, smiler og gir tommel-opp, stående oppå en åpenbart ikke-smeltende isbre, med noen arbeidsledige leger i bakgrunnen.

Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg må nesten prøve å følge med på hva som rører seg og skjer i dekningsområdet vårt på ytre Helgeland. Det er mye jeg får med meg via sosiale medier eller når jeg er ute og snakker med folk, rett og slett.

Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

– Det må være et rimelig avslappa menneske som bor langt til havs sammen med dyra sine, som for eksempel en ponni, eller noe veldig spesielt, som en flaggermus. Da skulle jeg dratt dit en solskinnsdag om høsten for å snakke om hva i all verden det er de gjør på den øya, og tatt minst fem hundre bilder. Og grunnen til at jeg ønsker akkurat det, er fordi det høres skikkelig gøy og koselig ut. Forhåpentligvis hadde det blitt en lesbar sak ut av det også.

Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den? 

– Det er vanskelig å svare på. Men jeg er interessert i det meste, og det jeg ikke er spesielt interessert i klarer jeg å bli interessert i gjennom å fotografere det. Tror kanskje det er viktig?

Hva har du i kamerabagen? 

– Kamera og kamerautstyr. Skikkelig kjedelig svar.

Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf? 

– Nå synes jeg oppriktig at jeg får gjort gøye og rare ting hele tiden, for i ei lokalavis blir det jo nødvendigvis litt smale saker som nok er litt rare. Men en sommer for noen år siden tenkte jeg: «Det her må være det mest lokalavisete jeg noen gang har gjort». Det var en av de roligste ukene jeg kan huske, og jeg ble sendt ut for å lage sak om en fiskemåkeunge som satt på et fortau og mora som fløy rundt og angrep folk som gikk forbi. Dette er noe som skjer hele tiden, hver sommer, men denne gangen ble det altså avissak.

Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor? 

– Jeg blir inspirert av journalistisk arbeid hele tiden, men det er vanskelig å ikke svare det samme her som på det spørsmålet om hvilket bilde som fikk meg til å stoppe opp sist. Jeg blir uansett inspirert hver eneste dag av dyktige fotografer som jeg følger på Instagram. 

Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber? 

– Der jeg jobber har vi nettopp gått ned fra tre til to papirutgivelser i uka, som er en stor forandring. Ei utfordring er å sørge for at de leserne vi har fra før skal fortsatt være fornøyde med det, og en annen utfordring er å nå nye lesere som vil bruke pengene sine på journalistikk. Det sistnevnte er vel aktuelt for de fleste andre også, vil jeg tro.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Samboeren min får fagbladet Sykepleien, og den siste utgaven var en fotospesial med tema «En vanlig dag på jobben». Forsiden er et bilde fra reportasjen «Alene på vakt», fotografert av Elle Norvang, og da stoppa jeg opp og måtte bla meg gjennom hele bladet, gitt. Det var faktisk første gangen jeg gjorde det.

Når logger du av for kvelden?

– Alt for sent, sånn rett før jeg sovner omtrent.

LES OGSÅ:

– Hadde de sittet i andre enden av lokalet hadde jeg ikke hatt sjans