Det nye eierregisteret blir bare halvveis åpent for journalister

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

For oss som snart i ti år har fulgt arbeidet med et register over reelle rettighetshavere, var statssekretær Geir Indrefjords (Sp) innlegg i forrige uke både provoserende og trist lesning. 

Der forsøker han å imøtegå Dagens Næringslivs lederartikkel (14. september), som kritiserer Finansdepartementet for å nekte journalister mulighet til å søke på personer i registeret.

Begrenset søke

Indrefjord ber oss heller «feire» at journalister fra 1. oktober kan finne ut av hvilke fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap – men bare ved å søke på selskap. 

Det faktum at journalister ikke skal kunne søke opp en person og få oversikt over vedkommende samlede eierskap, og at denne muligheten kun skal være forbeholdt offentlige myndigheter, er ifølge Indrefjord en seier: Da «har vi klart å gå hele veien ut», hevder han.

Stortinget ignoreres

Men dette står i sterk kontrast til Stortingets klare instruks rett før sommeren: «Det bør være mulig med kryss-søk» i det nye registeret. At Finansdepartementet ignorerer dette, og legger skylden på en EU-dom fra 2022 (Sovim-avgjørelsen), fremstår lite overbevisende. Denne dommen påpeker nemlig at lovgiver er forpliktet til å gjøre en grundig avveining mellom personvern og ytringsfrihet (avsnitt 46). 

En slik avveining er påfallende fraværende i departementets høringsnotat, som nå er ute på en svært kort høringsrunde.

Ingen bevis for misbruk

Det finnes ingen bevis for at kryss-søk øker risikoen for misbruk. I Danmark er det for eksempel fullt mulig å få oversikt over alle roller en person har. Dette er et uvurderlig verktøy for journalister som undersøker komplekse eierstrukturer. 

Muligheten til å kunne kryss-søke i registeret vil gi innsikt i skjulte forbindelser og maktstrukturer, og avdekke potensielt ulovlige eller kritikkverdige roller i nærings- og finanslivet. Uten denne muligheten risikerer vi at viktig informasjon forblir skjult, og det vil bli vanskeligere og mer tidkrevende å nøste opp i kompliserte saker – spesielt der hvor eierstrukturer bevisst er laget for å skjule reelle rettighetshavere.

Personvern og etikk

Indrefjords utsagn om at om at journalister som krever kryss-søk, ser bort fra «forpliktelser om vern av privatliv og personopplysninger», faller også på sin egen urimelighet. 

Redaktørstyrte journalistiske medier nyter et særskilt menneskerettslig vern for å kunne fylle sin samfunnsoppgave som vaktbikkje. De presseetiske normene journalister følger er dessuten langt strengere enn det lovverket krever når det gjelder håndtering av personopplysninger. 

Dette handler ikke om å undergrave personvern, men om å sikre demokratisk innsyn og kontroll over makt og eierskap i samfunnet.

Demokratisk innsyn

Når regjeringen velger å neglisjere Stortingets føringer og redaksjonenes samfunnsoppdrag, reduseres den journalistiske evnen til å avdekke kritikkverdige forhold. 

Vi må ikke feire halvveis løsninger som svekker pressens rolle og allmennhetens innsynsrett.

LES OGSÅ:

Vedum forsvarer manglende medieadgang med EU-dom

– De store mediehusene klarer å omgå dette uansett

Regjeringen vil ikke la mediene søke på personer i nytt eierskapsregister: – Hele meningen blir borte