«Departementet mener derfor det er behov for å gjøre grundige vurderinger og avveiinger av hvor stor grad av åpenhet registeret over reelle rettighetshavere kan inneha», skriver Trygve Slagsvold Vedum.
Foto: Ragne B. Lysaker / Senterpartiet
Eierskapsregister
Vedum forsvarer manglende medieadgang med EU-dom
Finansministeren argumenterer for at det trengs grundigere vurderinger før det åpnes for at journalister kan søke på personer i registeret for reelle rettighetshavere.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum skylder på EU når han
svarer på hvorfor regjeringen ikke vil la mediene søke på personer i det nye
eierskapsregisteret.
Svaret kom etter at SVs Kari Elisabeth Kaski
stilte et skriftlig spørsmål til statsråden.
Bakgrunnen for spørsmålet var register for reelle
rettighetshavere som nå er i ferd med å komme på plass.
Registeret skal gjøre det enklere å få oversikt over
hvilke personer, norske eller utenlandske, som har reell kontroll over ulike
selskaper.
Åpner i oktober
Fra 1. oktober åpnes det for registrering, mens det
innføres registreringsplikt 31. juli 2025.
Tidligere i år skapte
det sterke reaksjoner da det lå an til at medier og allmennheten ikke
skulle få lovfestet tilgang til innsyn i registeret. Nå er «media,
sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner» tatt inn i
varmen.
Men: I et nylig høringsnotat
om en forskriftsendring går det fram at det bare er «utvalgte
offentlige myndigheter» som er tiltenkt mulighet til å søke på personer i
registeret. Medier og andre må tilsynelatende nøye seg med å søke opp
selskaper, uten mulighet til å kryssøke og følge linjene til andre eierskap
eierne måtte ha.
Kaski påpeker at en samlet finanskomité før sommeren
stilte seg bak en rekke merknader til det nye registeret, blant annet om
nettopp denne tilgangen.
– Det er en sentral forutsetning at det skal være mulig å
gjennomføre kryssøk. Ellers blir hele meningen med registeret borte, sa Kaski til
Journalisten tidligere denne uka.
– Så åpent som mulig
I sitt svar til Kaski, skriver Vedum:
«Målet er at registeret over reelle rettighetshavere skal
være så åpent som mulig.»
Men litt lenger ned i teksten, kommer det: «Likevel er det, etter departementets syn, en rettslig risiko ved umiddelbart å
åpne registeret for ‘enhver’ i lys av EU-domstolens avgjørelse.»
Journalisten har tidligere
omtalt denne dommen – og at det uklart om den får konsekvenser for det norske registeret.
I sitt svar påpeker Vedum at norske myndigheter er bundet av
rettsgrunnlaget som ligger bak denne EU-dommen.
«Departementet mener derfor det er behov for å gjøre
grundige vurderinger og avveiinger av hvor stor grad av åpenhet registeret over
reelle rettighetshavere kan inneha. En trinnvis åpning av registeret anses som
hensiktsmessig for å unngå ytterligere forsinkelser med å få på plass et
register over reelle rettighetshavere, samtidig som en sikrer at ordningen ikke
bryter med regler som er gitt til vern av privatliv og personopplysninger. Det
er store, sentrale grupper som allerede nå kan gis innsyn i registeret med
rammeverket departementet foreslår.»
– Ikke trygge
Vedum avslutter:
«Vi kan ikke nå være trygge på at det er tilstrekkelig
rettslig grunnlag for å gi andre enn offentlige myndigheter tilgang til samlet
uttrekk av registeret, og dermed søkbarhet på fysiske personer.»
Medieorganisasjonene er i likhet med Kaski kritiske til
løsningen som Finansdepartementet nå går for. I et intervju med Journalisten
i dag, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud:
– En hel bransje tok for gitt at mediene ville få tilgang
til kryssøk. Noe annet betyr å frata et helt sentralt verktøy for journalister,
gravejournalister spesielt.