«Departementet mener derfor det er behov for å gjøre grundige vurderinger og avveiinger av hvor stor grad av åpenhet registeret over reelle rettighetshavere kan inneha», skriver Trygve Slagsvold Vedum.

Eierskapsregister

Vedum forsvarer manglende medieadgang med EU-dom

Finansministeren argumenterer for at det trengs grundigere vurderinger før det åpnes for at journalister kan søke på personer i registeret for reelle rettighetshavere.

Publisert Sist oppdatert

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum skylder på EU når han svarer på hvorfor regjeringen ikke vil la mediene søke på personer i det nye eierskapsregisteret. 

Svaret kom etter at SVs Kari Elisabeth Kaski stilte et skriftlig spørsmål til statsråden.

Bakgrunnen for spørsmålet var register for reelle rettighetshavere som nå er i ferd med å komme på plass.

Registeret skal gjøre det enklere å få oversikt over hvilke personer, norske eller utenlandske, som har reell kontroll over ulike selskaper.

Åpner i oktober

Fra 1. oktober åpnes det for registrering, mens det innføres registreringsplikt 31. juli 2025. 

Tidligere i år skapte det sterke reaksjoner da det lå an til at medier og allmennheten ikke skulle få lovfestet tilgang til innsyn i registeret. Nå er «media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner» tatt inn i varmen.

Men: I et nylig høringsnotat om en forskriftsendring går det fram at det bare er «utvalgte offentlige myndigheter» som er tiltenkt mulighet til å søke på personer i registeret.  Medier og andre må tilsynelatende nøye seg med å søke opp selskaper, uten mulighet til å kryssøke og følge linjene til andre eierskap eierne måtte ha.

Kaski påpeker at en samlet finanskomité før sommeren stilte seg bak en rekke merknader til det nye registeret, blant annet om nettopp denne tilgangen. 

– Det er en sentral forutsetning at det skal være mulig å gjennomføre kryssøk. Ellers blir hele meningen med registeret borte, sa Kaski til Journalisten tidligere denne uka.

– Så åpent som mulig

I sitt svar til Kaski, skriver Vedum: 

«Målet er at registeret over reelle rettighetshavere skal være så åpent som mulig.»

Men litt lenger ned i teksten, kommer det: «Likevel er det, etter departementets syn, en rettslig risiko ved umiddelbart å åpne registeret for ‘enhver’ i lys av EU-domstolens avgjørelse.»

Journalisten har tidligere omtalt denne dommen – og at det uklart om den får konsekvenser for det norske registeret.

I sitt svar påpeker Vedum at norske myndigheter er bundet av rettsgrunnlaget som ligger bak denne EU-dommen.

«Departementet mener derfor det er behov for å gjøre grundige vurderinger og avveiinger av hvor stor grad av åpenhet registeret over reelle rettighetshavere kan inneha. En trinnvis åpning av registeret anses som hensiktsmessig for å unngå ytterligere forsinkelser med å få på plass et register over reelle rettighetshavere, samtidig som en sikrer at ordningen ikke bryter med regler som er gitt til vern av privatliv og personopplysninger. Det er store, sentrale grupper som allerede nå kan gis innsyn i registeret med rammeverket departementet foreslår.»

– Ikke trygge

Vedum avslutter:

«Vi kan ikke nå være trygge på at det er tilstrekkelig rettslig grunnlag for å gi andre enn offentlige myndigheter tilgang til samlet uttrekk av registeret, og dermed søkbarhet på fysiske personer.» 

Medieorganisasjonene er i likhet med Kaski kritiske til løsningen som Finansdepartementet nå går for. I et intervju med Journalisten i dag, sier advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud:

– En hel bransje tok for gitt at mediene ville få tilgang til kryssøk. Noe annet betyr å frata et helt sentralt verktøy for journalister, gravejournalister spesielt.

Powered by Labrador CMS