«Kampen mot algoritmene virker det som om vi helt og holdent har gitt opp. Det er i alle fall de færreste som orker å ta den», skriver Inga Vinje Engvik, redaksjonssjef i ABC Nyheter.
Foto: Masa Paunov
DEBATT:
Er vi ikke redde for filterbobler og ekkokamre lenger?
Jeg er mer enn søkehistorikken min, og det er du også.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
- Teksten er også publisert hos ABC Nyheter.
Jeg kan erindre en tid i min tidlige barndom, hvor de voksne hver dag klokken 19.00 skulle se Dagsrevyen på NRK. Jeg så også på, hvis jeg ikke hadde funnet noe annet å gjøre etter at barne-TV var ferdig.
Det er ikke mye som har satt spor i dag, men jeg kan huske bilder fra Kosovo-krigen. Og jeg husker at en eller annen president i Amerika hadde løyet om en ung kvinne med mørkt hår.
Alle så på
Jeg tror selv om du ikke aktivt fulgte med på nyhetene på denne tiden, fikk du det med deg uansett. For alle så på Dagsrevyen, og alle leste de samme avisene. Om enn bare overskriftene, og dermed hadde man alltid noe å snakke om.
Gjennom historien har informasjon og nyheter aldri vært så tilgjengelig som det er i dag. Det har aldri vært enklere å få med seg hva som skjer i verden, og jeg tror heller det aldri har vært enklere å leve i uvitenhet.
Da jeg studerte journalistikk tilbake i 2018-2019, var det mye snakk om filterbobler og ekkokamre. Det ble snakket om med frykt, og om at journalister og redaktørstyrte medier vil ha en viktig rolle for å stå imot og bryte ned.
Sosiale medier og algoritmene som ofte kommer med dem, ble trukket frem som den store stygge ulven.
Gitt opp kampen
Kampen mot algoritmene virker det som om vi helt og holdent har gitt opp. Det er i alle fall de færreste som orker å ta den. Ja, du kan gå inn i innstillingene og gi algoritmen tydelig beskjed om hvilket innhold du vil, og ikke vil se, men gidder du å gjøre det?
Jeg gjør i alle fall ikke det. Selv om jeg burde det.
For Instagram Discover-feeden min gjør meg ingenting godt. Den er med på å både fordumme og få meg til å føle meg dårlig. Men den er skapt av at jeg aktivt har søkt på treningstips, matoppskrifter og brudepike-inspirasjon. Men det er ikke hele meg. Jeg er så mye mer, og kan så mye mer, enn det Instagram Discover-feeden min gir uttrykk for.
Og det er ikke bare sosiale mediene våre som er personalisert på denne måten. Også Google vil vise deg nyheter og søkeforslag basert på din historikk. Men den vil også vise deg hva de antar at du vil like, basert på kjønn og alder.
Løfte journalistikken
Ansvarlig redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen, skriver i en kommentar 31. januar 2025, at den gode journalistikken drukner i strømmen av alt det som er «midt på treet», og peker på at personalisering kan være løsningen på dette.
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har også tidligere uttalt at «en ganske stor utfordring vi har i dag, er at vi lager nettaviser som oppdateres så hyppig og har en profil der vi hele tiden optimaliserer for superbrukernes medievaner. Og det gjør at de journalistiske valgene vi tar, spisses mer og mer inn mot noen brukere, noe som jeg tror er veldig uheldig».
Jeg tror også en viss personalisering kan være med å løfte den gode journalistikken, men da må det bli gjort riktig. For jeg frykter for mye personalisering også kan være med på å gjøre det verre.
Jeg mener du skal få velge, ja altså selv velge, hvilke temaer du vil se og lese mer av. Men jeg mener også alle har godt av å løfte blikket litt, og se utenfor boblen sin. Ja, jeg mener faktisk alle i noen grad har en plikt til å holde seg oppdatert.
Men de færreste på min alder ser Dagsrevyen klokken 19.00 i dag.
Forsterkede stereotypier
Og når all nyhetskonsum foregår på internett eller sosiale medier, må vi kanskje bli minnet på denne kampen mot filterbobler og ekkokamre, og hvor stor rolle personalisering av innholdsflater og algoritmer spiller inn her.
For hvis ikke frykter jeg forskjellene bare vil øke, og stereotypiene forsterkes.
Og hvordan kan man vite om man er interessert i noe, om man ikke blir eksponert for det?
For selv om søkehistorikk og algoritmer kan gi et innblikk i en del av meg, er det ikke hele meg, og det er i alle fall ikke den delen av meg som styrer der oppe.
Så vær så snill å la meg beholde redaktørstyrte medier som forteller meg hva de mener er viktigst, og som ikke tar helt av med ideer om algoritmestyring og automatisert personalisering.
La meg ta et aktivt valg om å ha både fordummende og opplysende tanker i hodet samtidig.
