Årets Reuters-rapport viser at nordmenn fremdeles er best i verden når det gjelder å betale for nettnyheter.
Årets Reuters-rapport viser at nordmenn fremdeles er best i verden når det gjelder å betale for nettnyheter.

Halvparten betaler ikke for nyheter - og har heller ingen planer om å gjøre det

Veksten i digitale abonnement flater ut.

Publisert Sist oppdatert

Dette kommer fram i Reuters Institute Digital News Report 2021, som ble offentliggjort i dag.

Dette er 10. gang Reuters-instituttet på Universitetet i Oxford gir oss en oppdatert status på medieverden. Inkludert på norske forhold.

Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt Ord. Den norske delen av arbeidet har vært ledet av professor Hallvard Moe og medieviter Janne Bjørgan.

Best på betaling

Årets rapport viser at nordmenn fremdeles er best i verden når det gjelder å betale for nettnyheter. 45 prosent av deltakerne i undersøkelsen gjør dette - eller har gjort det - i løpet av det siste året. Til sammenligning betaler 30 prosent av svenskene i undersøkelsen for nettnyheter, mens kun 16 prosent gjør dette i Danmark.

Selv om 45 prosent er et høyt tall, er veksten tilsynelatende i ferd med flate ut, påpeker professor Moe & co. i sin gjennomgang. Det siste året var økningen på to prosentpoeng, mens den fra 2019 til 2020 var på åtte.

«Som tidligere år bør vi også merke oss at det er mange som ikke betaler eller leser betalte nyheter. Det gjelder omtrent halvparten i årets undersøkelse», skriver UiB-forskerne.

De påpeker også at med tanke på pandemien, og at både Schibsted og Amedia rapporterte kraftig oppgang i digitale abonnenter i 2020, kunne man kanskje forventet en større økning enn det vi ser.

Under et arrangement i Fritt Ords lokaler i dag, sa Moe at det kan være flere årsaker til at tallene spriker noe.

– Våre tall vil være annerledes enn hva bransjen selv sitter på. Vi spør folk direkte om hva de har tilgang til, sa Moe - og nevnte at prøveperioder, kampanjetilbud og andre faktorer kan påvirke tall og svar.

En faktor som også kan påvirke, er skillet mellom dem som selv betaler, og de som har tilgang via andre, for eksempel jobb.

Av de 45 prosentene som er - eller har vært - betalende abonnenter det siste året, er det kun 31,5 prosent som har betalt for tilgangen med egne penger.

Lite sannsynlig

Slår man sammen alle som ikke betaler for nettnyheter med dem som ikke har tilgang til nettnyheter som krever betaling, utgjør dette 51 prosent av respondentene.

Av disse er det kun én prosent som tror at det er veldig sannsynlig at de vil betale for nettnyheter i løpet av det neste året, mens 54 prosent tror det er veldig usannsynlig.

Spørsmålet blir da hva dette vil bety for den videre veksten i salg av digitale abonnement, og hva mediehusene eventuelt kan gjøre for å nå disse gruppene.

Er målet å nå de unge voksne, har VG knekt noen koder, viser rapporten. VG er ikke bare størst på «gratis» nettnyheter, det er også VG som oftest kjøpes på nett (19 prosent), etterfulgt av Aftenposten (16 prosent) og Dagbladet (13 prosent).

«Hvis vi ser nærmere på de tre store, ser vi at respondentene under 35 år i størst grad abonnerer på VG, mens de over 35 fordeler seg ganske jevnt mellom Aftenposten, VG og Dagbladet», skriver UiB-forskerne.

Kjønnsfordelingen er også jevn. Ikke overraskende er Aftenposten mest populær i Oslo og Akershus. Folk i Trøndelag og Nord-Norge abonnerer i litt større grad på Dagbladet enn de to andre, mens vestlendingene foretrekker VG.

Velger lokalavisen

Det er ikke kun andelen som betaler som skiller Norge fra mange andre land i undersøkelsen. Også andelen som har et digitale abonnement på lokal- og regionsaviser er langt høyere i Norge enn i for eksempel våre naboland. 57 prosent av dem som har et digitalt abonnement, betaler for en lokal- eller regionavis. Tilsvarende tall fra Sverige og Danmark er henholdsvis 37 prosent og 25 prosent.

I flere internasjonale markeder ser man at det er en vinner-tar-alt-tendenser. I Finland står Helsingin Sanomat for nesten halvparten av alle digitale abonnement, mens i Norge er det lokal- og regionavisene som samlet utgjør den største gruppen, og hvor den største aktøren er VG med sine 19 prosent.

Stoler på lokalavisen

Reuters-rapporten viser også at lokalavisene skårer ekstremt høyt på tillit. 80 prosent svarer at de har tillit til lokalavisen der de bor. Dette er en økning på fire prosentpoeng. Kun NRK Nyheter har høyere tillit, som 83 prosent stoler på. Deretter følger TV 2 Nyhetene (78 prosent) på tredjeplassen.

I motsatt ende av skalaen finner vi Resett (26 prosent), Document.no (31 prosent), før vi gjør et hopp opp til ABC Nyheter (47 prosent).

Årets rapport viser også en generell økning i tilliten til nyhetsmediene sammenlignet med året før. Forskerne mener dette i hvert fall delvis skyldes pandemien.

Nordmenn har lav tillit til sosiale medier. Kun 18 prosent mener de kan stole på nyheter som når dem gjennom disse. Det inkluderer også nyheter som kommer fra medier som skårer høyt på troverdighet når de formidles via egne nettsider.

Hvorfor det er slik, hadde ikke Moe noe godt svar på da han ble spurt om dette under Fritt Ord-arrangementet. Her mente han at man trenger mer forskning, men to ting som kan påvirke dette er endringer algoritmene, som kanskje gjør at folk blir eksponert for færre nyhetsartikler i sosiale medier. Og kanskje har pandemien også gjort at flere er mer skeptiske.

Sorteres respondentene etter politisk ståsted, finner man at de som plasserer seg selv på høyresiden har lavere tillit til nyhetene.

«Det er imidlertid verdt å merke seg at en liten gruppe som plasserer seg ytterst til høyre på en slik politisk høyre-venstre-akse trekker dette tallet opp. Blant de med moderat ståsted er forskjellene mindre», skriver forskerne.

Se rapport-fremlegging i Fritt Ords-lokaler:

Om Reuters-undersøkelsen

  • Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over.
  • Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford.
  • Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt Ord.
  • Datainnsamlingen gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra 11. januar til 15. februar 2021.
  • Det norske utvalget består av 2010 respondenter.
Powered by Labrador CMS