DN har seg nødt til å redusere kostnader og med det også bruken av frilansere. Det bekrefter stabsredaktør Stian Øvrebø Johannessen.Foto: Marte Vike Arnesen
Frilansjournalistikk
DN reduserer bruken av frilansere. Løser heller jobbene internt
– Vi har redusert bruken av frilansere, forteller DNs stabsredaktør. I fagbladet Utdanning er situasjonen en annen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dagens Næringsliv (DN) har vært et mediehus med et betydelig frilansbudsjett.
En del har vært knyttet til faste frilansbidrag, som spalter og annet innkjøpt innhold til DNs helgeprodukter D2 og Magasinet. Ellers bruker DN frilans fotojournalister til magasin- og nyhetsjobber.
Selv om DN er avhengig av å samarbeide med frilansere, har mediehuset nå sett seg nødt til å redusere kostnader og med det også bruken av frilansere.
Det bekrefter stabsredaktør Stian Øvrebø Johannessen.
Dette er andre del i en artikkelserie om frilansjournalistenes arbeidsvilkår.
Bruken av frilansere og tilkallingsvikarer er noe som kan justere opp og ned ganske raskt, noe DN også har sett seg nødt til å gjøre nå.
– Vi har redusert bruken av frilansere, og vi har begrenset bruken av tilkallingsvikarer generelt i redaksjonen, det er heller sånn at vi omprioriterer eller løser ting internt, sier Johannessen.
Han legger til:
– Vi har hatt et prinsipp om at vi ønsker å skjerme folk som lager innhold, da også frilansere mest mulig. Men det har blitt mer krevende gjennom 2023.
Annonse
Krevende budsjettprosess
Høy inflasjon og kostnadsvekst, og da særlig på trykk, distribusjon og lisenser ga en utfordrende inngang på 2023. Samtidig har økte lønnskostnader og en markant nedgang i annonsemarkedet ført til at DN har måttet ta ned andre kostnader.
Johannessen forteller om en krevende budsjettprosess hvor det er vanskelig å vurdere hvilket nivå de skal legge seg på neste år.
– Det er i alle norske mediers interesse at frilansere kan overleve i bransjen. Vi er avhengig av folk som kan hjelpe oss og levere unikt innhold til oss, og som har et litt annet perspektiv enn de fast ansatte. Derfor har vi stor forståelse og sympati med frilanserne som har tøffe og usikre tider om dagen, sier han.
Stabsredaktøren kan ikke gå konkret inn på hvordan neste års budsjetter blir, men han er klar på at den generelle usikkerheten for fremtiden påvirker hvordan de tenker om budsjettet for 2024.
– Nå er det sånn at vi er i den prosessen nå, og jeg kan ikke si noe om hvor vi ender. Men vi skal selvfølgelig bruke frilansere og ha frilansinnhold i 2024.
Har du tips eller opplysninger om denne tematikken? Kontakt oss gjerne på epost: marte@journalisten.no eller mobil/Signal: 481 56 314.
Etterlyser frilansere
I fagbladet Utdanning/Utdanningsnytt.no er situasjonen en annen. De har ikke snurpet igjen pengesekken i år. De har heller ikke planer om å gjøre neste år.
Med eiere i ryggen med god økonomi, og en fortsatt jevn annonseinntekt, har de fortsatt behov for å bruke frilansere framover, forteller redaktør i fagbladet og styreleder i bransjeorganisasjonen Fagpressen, Kaja Mejlbo.
– Vi er heldige å ha eiere som fremdeles tror på det journalistiske prosjektet, og som ser verdien av oss som et demokratisk talerør for hele fagfeltet, sier hun til Journalisten.
Geografisk bredde i stofftilfanget er en av grunnene Mejlbo peker på som viktige for å holde frilansbruken oppe.
De er samtidig bevisste på at reising betyr økt klimaavtrykk, så istedenfor å alltid sende folk fra Oslo, sender de heller en lokal frilanser ut for å gjøre jobben.
Annonse
Være til stede
– Frilanserne er viktige for oss for å kunne være til stede. De gjør at vi får løst saker som er langt unna, sier redaktøren – og legger til at hun er overrasket over at ikke flere frilansere har tatt kontakt om mulig samarbeid.
– Svært ofte er det vi som setter ut sakene, det er relativt sjelden frilansere kontakter meg med ideer, sier Mejlbo som oppfordrer frilansere til å ta kontakt med fagpressen nå.
Det er en del av bransjen som ofte har en litt annen eierstruktur enn resten av pressen, og kan derfor være mer stabile med tanke på svingninger i markedet. De betaler også ofte NJs veiledende satser, påpeker hun.
– Men det er helt sikkert også redaksjoner i fagpressen som merker mer til dyrtida. Jeg er veldig fornøyd med at vi har en eier som ser verdien av oss, og som ikke kutter i budsjettene nå.