Frilansere forteller om tøffe tider:
– Denne høsten har vært ekstrem 

Det siste året har det blitt tøffere å jobbe som frilanser i mediebransjen, forteller en rekke kilder til Journalisten.

De viser til innkjøpsstopp, usikkerhet rundt budsjetter i redaksjonene og lang svartid på pitcher samtidig som honorarer presses ned. 

Flere er bekymret for hvordan de skal overleve i bransjen om krisen i mediebransjen varer. 

Dette er første del i en artikkelserie om frilansjournalistenes arbeidsvilkår.

Få oppdrag

– Denne høsten har vært ekstrem, jeg har ikke opplevd noe lignende tidligere.  Alle jeg snakker med sier det samme, forteller «Eline» til Journalisten. 

Hun ønsker ikke å stå fram med navn ettersom hun er redd for å miste oppdragsgivere i den tøffe perioden. 

«Eline» har jobbet som frilansjournalist i flere år, og merker at bransjen har blitt betraktelig tøffere det siste året. Hun forteller om færre oppdrag og mye tid brukt i forsøket på å selge inn saker. Hun opplever også at redaksjonene i større grad gjenbruker gamle saker istedenfor å kjøpe inn nye. 

Det er heller ikke uvanlig å oppleve at redaksjonene fort kan si nei til en sak om hun ikke godtar et lavt honorar. «Eline» forteller også om redaksjoner med mye omrokkeringer. 

– Man kan således ha samarbeidet med en redaksjon i lang tid, og utelukkende ha hatt en god tone, fått gode tilbakemeldinger, og følt at du er «inne i varmen», for så å oppleve at du uten et ord eller noen nærmere forklaring blir droppet når det kommer en ny redaksjonssjef, forteller hun. 

• Har du tips eller opplysninger om denne tematikken? Kontakt oss gjerne på epost: marte@journalisten.no eller mobil/Signal: 481 56 314.

Har ingen plan B

– Det er klart det påvirker hverdagen i stor grad når økonomien er så uforutsigbar. Jeg mister motet, og tenker mye på hvordan det skal gå fremover, sier frilanseren. 

Hun fortsetter:

–  Jeg føler meg trygg på at jeg er en god skribent, så det går ikke ut over selvfølelsen, sånn sett. Men jeg kjenner det er tungt, og jeg er mye trist. Jeg blir litt handlingslammet, rett og slett. 

«Eline» ser på situasjonen som langvarig. Hun har ingen tro på at det skal snu med det første. Nå er bufferkontoen snart tom. 

– Foreløpig har jeg ingen plan B, men er veldig oppsøkende og sender ut «åpne søknader» til en haug potensielle oppdragsgivere. Jeg er likevel forberedt på at jeg fremover må finne et annet yrke om det ikke skjer en endring. 

Flere i samme situasjon

«Eline» har kontakt med flere frilansere i samme situasjon, og synes det er trist at mange kvier seg for å stå fram og fortelle om de tøffe forholdene.

– Det er trist, og sier veldig mye om denne bransjen, og at oppdragsgiver sitter på all makten. Det er lite rom for å heve stemmen, og sier du noe som oppleves problematisk, er det alltid en haug av frilansere der ute som kan erstatte deg, sier hun. 

Hun legger til: 

– Man må derfor i all kommunikasjon veie sine ord, for du er ute i kulden før du aner det.

– Nådeløst

«Tord», en annen frilanser Journalisten har snakket med, forteller om et år utenom det vanlige. Han tør heller ikke å stille med navn og bilde i frykt for å fremstå som vanskelig overfor oppdragsgivere.

«Tord» har jobbet som frilanser i mediebransjen i tre år nå, og har hatt flere av de største norske mediehusene som oppdragsgiver. Det siste året har vært preget av lite jobb og mye uro, forteller han. 

– Jeg hadde nok et litt for godt første år etter at jeg var ferdig utdanna. Det gikk altså så det suste. 

Det er vanligvis ganske rolig for frilansjournalister og -fotografer i januar og februar. I år varte stillheten gjennom vinteren og våren, forteller han. 

– Det gikk halvannen måned uten et eneste oppdrag, og så kom det kanskje ett, og så gikk det kanskje en måned til, og så kom høsten, og så kom det ikke noe mer jobb. Da ble det nådeløst. 

– Nå er det helt stille, forteller han. 

Telefonen står stille

Situasjonen har holdt ham våken om natta, og selv om han nå prøver å tenke fremover, innrømmer han at det har vært beinhardt. 

Han etterlyser mer transparens i forholdet til oppdragsgiverne, og opplever det samme som «Eline» forteller om hvordan man kan være inne i et øyeblikk for så å være ute i det andre. Han bekrefter også at endringer i staben ikke blir informert om til frilanserne. 

– Telefonen står plutselig bare stille en dag, og så får du ikke en gang beskjed om at de har gjort endringer, du må selv ringe inn for å spørre, forteller han. 

– Har du noen planer om situasjonen fortsetter inn i neste år? 

– Da er det kroken på døra. Jeg elsker jobben over alt på jord, men det er så trist at det skal være så vondt å jobbe som frilanser i bransjen i dag. Jeg er så lei av å føle meg erstattelig.

På ubestemt tid

Selv om den tøffe situasjonen ikke gjelder alle mediefrilanserne i landet, forteller de fleste av et titalls kilder vi har snakket med til denne artikkelen at 2023 har bydd på færre oppdrag, dårligere frilansbudsjetter, underbetaling, færre oppdragsgivere, mer tid brukt på å pitche saker, minkende bufferkontoer og generelt mer bekymring for 2024. 

For frilanseren «Sofia» har 2023 vært et unntaksår. Hun har jobbet som fotofrilanser for dagspresse og fagpresse i over 15 år med to til seks oppdrag i uka, og nok å gjøre. I et vanlig arbeidsår har hun normalt alltid et par uker helt uten oppdrag. 

Så langt i 2023 har hun hatt åtte helt tomme uker, i tillegg til mange arbeidsuker med kun ett kort oppdrag. 

– Noen ville kanskje trodd pandemiåret 2020 var verst for frilansere, men der tok arbeidsmengden seg fint opp igjen etter et par måneders nedetid våren 2020, forteller hun til Journalisten. 

«Sofia» ønsker heller ikke i å stå fram med navn i saken. Hun jobber, i likhet med svært mange oslobaserte fotografer, som oppdragsfrilanser, det vil si at hun ikke styrer sin egen arbeidstid eller arbeidsmengde. 

– Mine tre største oppdragsgivere har gitt tydelig beskjed om budsjettkrise og frilansstopp på ubestemt tid. Det er et over et år siden jeg fikk beskjed om det første gang, sier hun. 

– Det er litt for mye dødtid til å rydde i arkivet, scrolle nyheter, tvinne tomler og å føle seg litt verdiløs.

– Ikke kjent på før

«Sofia» forteller at hun fortsatt har penger på en bufferkonto, noe som gjør at hun så langt slipper å stresse for mye over økonomien. 

– Men fortsetter dette utover i 2024 må jeg innrømme at jeg blir svært bekymra. Bufferen er ikke ment å leve på, den skal være en kortsiktig hvilepute. Jeg har aldri sett for meg at jeg skal kunne drive med noe annet, det er her min kompetanse ligger, sier hun. 

Hun fortsetter: 

– Fordi vi oppdragsfrilansere lever på konstant nåde fra oppdragsgiverne og ikke har kontroll på egen arbeidstid, er en av våre fremste evner at vi klarer å være til stede på oppdraget vi har her og nå, uten for mange tanker på månedene og årene som ligger foran oss. Det er fullstendig nødvendig for å kunne jobbe frilans. 

– Hvis man er av den bekymra typen, overleverer man ikke lenge i dette. Men 2023 har tvunget meg til en bekymring for fremtiden som jeg ikke har kjent på før. Jeg er usikker på hvordan jeg skal takle det.

Skremmende

– Det er skremmende at folk ikke tør å stå fram, det skremmer meg at vi har et sånt klima, sier leder i NJ Frilans, Audun Hasvik. 

Han forteller at ingenting av det frilanserne forteller om overrasker ham. 

– Vi vet at det er tøffe tak for frilanserne i mediebransjen nå. Vi vet at eksterne kostnader som frilansere ryker først, før de midlertidige ansatte ryker, mange av dem er frilansere som burde vært ansatt, sier han.

Hasvik påpeker viktigheten av å honorere frilanserne i henhold til veiledende satser. 

– Alt annet kommer vi til å ta tak i. Jeg har ingen forståelse for at vi skal være den gruppa som blir saldert med 40 prosent av honorarene. Det har jeg ingen respekt for, sier han. 

Han legger til: 

– Jeg merker et større samhold blant medlemmene i NJ Frilans til å si nei til underbetaling og om folk står sammen betyr det at de som får jobben faktisk får anstendig betalt. 

LES OGSÅ:

Kanskje frilansere kan lære oss noe når kunstig intelligens endrer hverdagen?