«Du gjør en dårlig jobb», sa mannen – men det var ikke derfor han ringte

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Som lokalavisredaktør var det noe som aldri sluttet å forundre meg:

Telefonsamtalen begynte gjerne med at jeg fikk vite hvor dårlig avisen var. Eller rettere sagt: Hadde blitt. Om ikke sagt direkte, så i hvert fall ofte med en antydning om at skiftet muligens hadde kommet etter at jeg tok over som ansvarlig redaktør.

Monologene kunne vare fra ett til nærmere ti minutter, før tonen skiftet, og vedkommende fortalte hvorfor han eller hun egentlig hadde ringt. Det var for å fortelle at organisasjonen, korpset eller idrettslaget som innringeren representerte, snart skulle arrangere noe, og de ønsket i den forbindelse at lokalavisen skulle skrive om dem. 

Pussig kommunikasjon

I starten tenkte jeg at folk var gærne. Og selv om den beskrivelsen passer på noen av dem som tok kontakt, har jeg gradvis kommet fram til at jeg burde ha sett på utskjellingen som noe positivt. For det handlet i stor grad om et engasjement for lokalavisen og nærmiljøet, selv om kommunikasjonsformen var pussig.

I min tid som lokalavisredaktør, fra 2012 til 2018, startet vi på prosesser som lignet veldig på dem som er gjennomført i nesten alle andre lokalaviser. For det første ble vi færre. Det påvirket valgene våre. Stadig bedre statistikk og lesertall gjorde også at vi prioriterte annerledes. Færre journalister ble sendt ut for å dekke arrangementer. Smale idretter, selv om det var lokale stjerner, fikk mindre omtale. Vi gikk på færre politiske møter, og etter hvert forsvant også mesteparten av forhåndsstoffet. 

Begrunnet med at det ble for lite lest. Etter hvert så man også at disse sakene ikke utløste salg av abonnement i samme grad som enkelte andre artikler. 

Samtidig: Nedprioriteringene førte også til mye kjeft. Mange var misfornøyde. Og er misfornøyde.

Likevel var det jo lett å overse dem, selv om de var sinte på telefon og skjelte oss ut i sosiale medier. For lesertallene gikk opp. Og antall abonnenter begynte å vokse etter år med negativ utvikling.

Tok vi feil?

I ettertid har jeg tenkt mye på om valgene var riktige. Eller kanskje mer på hva vi kunne gjort annerledes. For hvis mange nok lokale ildsjeler, kulturpersonligheter og andre som tradisjonelt har vært viktige kilder for avisen, enkelte også gode ambassadører for produktet, opplever at kursen er helt feil, kan det om ikke annet være et tegn på at kursen kanskje bør justeres noe. 

Da jeg intervjuet konsernsjef Anders M. Opdahl i Amedia i fjor sommer, trakk han fram områdene hvor lokalavisene ikke har lykkes på nett. Han pekte da særlig på det han omtalte som livsløp (fødsler, konfirmasjoner, bryllup og død) og kulturjournalistikken. 

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

– Jeg tenker veldig mye på hvordan vi skal løse kulturfeltet, sa Opdahl – og understrekte at dette bokstavelig talt var noe som holdt ham våken om nettene. 

Midt i kjerneområdet til min gamle avis, Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB), dukket det for snart ett år siden opp en ny konkurrent, EidsvollPuls. Målet for gründer, redaktør og eneste ansatte, Bjørn Hytjanstorp, er nettopp å fylle noen av hullene han mener EUB ikke lenger fyller i samme grad. Han er til stede på «alle» kulturarrangementer. Lager forhåndsomtaler. Dekker litt lokal sport. Er innom lokalpolitikken. Og alt sammen med «feel good»-tilnærming. 

Kjenner «alle»

Fram til forrige årsskifte leverte han samme type stoff til EUB. På vårparten i 2022 ble leserne møtt med følgende overskrift: «Ny storsatsing i EUB: – Dette vet vi det er mange som har savnet». Lokalavisen og Hytjanstorp hadde inngått en avtale om at han skulle være fast leverandør av hyperlokalt stoff. 

– Jeg har jo levert tekst og bilder til Eidsvoll Ullensaker Blad i mange år, men da som uavhengig leverandør av lokalt stoff. Det har vært ting som jeg har oppdaget på min vei i lokalsamfunnet, som jeg selv mener fortjener en plass i lokalavisen, var Hytjanstorp sitert på i artikkelen

I mine EUB-år var Hytjanstorp mannen vi ofte ringte hvis det var et lokalt arrangement som vi av ulike årsaker hadde gått glipp av. For sjansen var stor for at han hadde vært der og tatt noen bilder. 

Han var «overalt», og kjente «alle». I tillegg til at han ofte ble hentet inn som frilanser.

Da den faste leveringsavtalen med EUB gikk ut ved nyttår i 2022, valgte partene å skille lag. Et par måneder senere ble EidsvollPuls lansert, en idé Hytjanstorp hadde sittet på siden 2018, da han sikret seg domenet inspirert av at en annen gründer hadde lansert Jessheimpuls i nabokommunen Ullensaker. 

Uenig i prioriteringer

– Jeg vil ikke EUB til livs. Jeg unner lokalavisen alt godt, men jeg er uenig i den journalistiske prioriteringen. Du kan si at vi er «journalistisk ideologisk» uenige, sier Hytjanstorp.

Målet er å dekke alt innenfor det vi kan kalle «det utvidede kulturbegrepet» pluss noe sport. 

Det meste gjør han selv. Noe som inkluderer publiseringsløsningen, som er laget sammen med en utvikler han har samarbeidet med i andre settinger. Målet er å nå 1000 abonnenter på sikt, men han har regnet seg fram til at han kan gå i pluss før han kommer dit. I tillegg er planen å hente inn noen annonseinntekter fra lokale annonsører som ønsker å være med på det han omtaler som en «positiv nettside». 

Aksjekapitalen kom på plass etter en Spleis-innsamling, men utover det må han skaffe seg inntektene selv.

Lesertallene Hytjanstorp deler i fortrolighet, viser at interessen for stoffet er der. Det finnes større redaksjoner som må nøye seg med færre lesere på saker i samme stoffområde, men etter at abonnementsløsning kom på plass har tallene naturlig nok sunket. Nå er målet å bygge opp en lojal abonnementsbase. 

– Det er mulig jeg bommer fullstendig, men jeg ønsker å lage en avis som skriver om de tingene jeg tror folk er opptatt av. Jeg møter folk som klager på lokalavisen, men jeg klager ikke, jeg gjør noe med det. 

Personavhengig

Å starte en lokalavis på egen hånd, og lykkes med det, handler vel så mye om person som tekniske løsninger, er en av Hytjanstorps teorier. 

Selv brenner han for kulturlivet i grunnlovsbygda. Han har stor interesse for lokal sport, og bakgrunn fra idrettslivet. Samtidig har han en stor formidlingstrang og et stort kontaktnett lokalt. Og han ønsker, som han sier selv, å være en motvekt til alt det negative.

Han innrømmer at kjennskapen til Vær varsom-plakaten og presseetiske regler så langt er litt overflatisk, men han er villig til å lære.

Om det er nok for å lykkes med en nettavis i dagens marked, gjenstår å se, men noen mil lenger sør går Øyvind Mo Larsen nå inn i sitt sjette år som redaktør for Jessheimpuls. Også dette en énmannsredaksjon, dog med finansiell støtte fra en av byens mer pengesterke aktører. Noe som har bidratt til at bedriften har kunnet leve med underskudd fram til nå. 

– Kultur er en av fire bærebjelker prosjektet er tuftet på. De tre andre er folk, byutvikling og nyere byhistorie. Litt kynisk kan du si at alt jeg gjør, er å forsøke å skille meg fra de etablerte mediehusene på Øvre Romerike. 

Ikke nybegynner

Mo Larsen, som har nærmere 30 års erfaring som journalist, hovedsakelig i Romerikes Blad, valgte å slutte i RB for seks år siden fordi han ikke var fornøyd med dekningen av hjemstedet. 

«Nå slutter RBs siste vagabond. En som ikke forholder seg til turnus og arbeidstid, men som jobber etter terrenget.» Om avskjedstalen fra RBs daværende sjefredaktør ikke var ordrett slik, var dette i hvert fall budskapet. 

Og livet som redaktør for énmannsredaksjonen Jessheimpuls, i konkurranse med både EUB og RB, er heller ikke veldig preget av turnus og normal arbeidstid.

– Det er en livsstil, på godt og vondt, selv om det høres litt klisjefylt ut, sier Mo Larsen.

I løpet av karrieren har han i hovedsak jobbet som kulturjournalist, selv om det har blitt en del avstikkere. Slik blir det gjerne når man jobber i lokalavis. 

– Kultur og kulturuttrykk er limet i et lokalsamfunn. Vi hører det gjerne i festtaler og i lokalpolitikken – ofte uten at det følger penger med de fagre ord – men jeg mener oppriktig at så er tilfelle. Kultur fargelegger et lokalsamfunn, og jeg føler at mange oppfatter Jessheimpuls som et kulturorgan, selv om jeg daglig jobber iherdig for å levere mer enn det. Vi forsøker å bite fra oss med bokstavene når det er nødvendig. 

Han legger til:

– Jeg opplever at vi er en stemme som blir hørt på Jessheim. Og på rådhuset. 

Kulturpersonlighet

I likhet med sin kollega i Eidsvoll, er Mo Larsen lokalpatriot. I tillegg er han en lokal kulturpersonlighet og kjent fjes i bybildet, både som musiker og billedkunstner. 

– Jeg tror ingen andre kunne gjort det her på denne måten akkurat nå. Bensinen er engasjementet for Jessheim. For at Jessheim skal bli et bra sted.

Han beskriver jobben som forferdelig morsom, men tør ikke å tenke på antall timer han legger ned i prosjektet.

– Jeg tror vi står ved terskelen til noe. I 2024 vil det skje noe. Målet er å gå rundt, og jeg tror vi skal komme veldig nærme det i inneværende år. Jessheim fortjener det.

Venstrevridde og med milliardær-støtte: Slik skal de nå de unge

Når Amedia-sjef Opdahl ligger våken om nettene og tenker på hvordan lokalavisene skal løse dekningen av kulturfeltet, vil jeg anta – uten at jeg har spurt – at han ikke ser for seg en løsning med miniredaksjoner med medarbeidere som jobber døgnet rundt.

For et konsern som Amedia er løsningen heller å finne løsninger som fungerer på tvers og som kan skaleres opp. Slik konsernet har lykkes med Direktesport-satsingen.

Men det stopper nok ikke alle de sinte telefonene. Noe blir for smått til at det kan skaleres.

Lytte til de sinte?

Så da er spørsmålet: Skal vi lytte til de sinte tilbakemeldingene? 

Jeg vet ikke, men jeg tror ikke løsningen er den mange aviser velger i dag: Å fortelle leserne at verden har forandret seg og at disse sakene ikke leses. 

Å opplyse noen om at det de brenner for er uinteressant for andre enn dem, er dårlig relasjonsbygging. Og det er vanskelig å gjøre lokalavisen til limet i lokalsamfunnet hvis alt skal være basert på høye lesertall og salgsprognoser.

Kanskje er det heller ikke så mye som skal til for å tilfredsstille denne målgruppen. Som gjerne består av godt voksne. Jeg tror det kan være innenfor rekkevidde. Noe de hyperlokale kanskje kan være et eksempel på.

Men så er det også det den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe en gang skal ha skrevet: «Enhver løsning på et problem er et nytt problem». 

Det er noen år siden jeg jobbet som lokalavisredaktør, enda flere siden jeg jobbet som lokalavisjournalist, men min erfaring fra den gang var at unge lokale idrettsutøvere, nesten uansett hvor smal idretten var, hadde et håp om litt omtale i avisen. Det samme var tilfellet for lokale kulturutøvere.

Likegyldige unge

Jeg har en sønn som spiller amerikansk fotball (U17). Ikke den største idretten i Norge, men laget hans gikk ubeseiret igjennom forrige sesong. Ble både serie- og cupmestere. Flere av spillerne er også på landslaget, inkludert min tenåring (så fikk jeg sneket inn det også). 

2023-prestasjonene ble ikke nevnt i lokalavisen. Basert på egne erfaringer har jeg en viss forståelse for det. Men samtidig merker jeg meg at det ikke virker som om tanken på at lokalavisen – i dette tilfellet Romerikes Blad – skal ha interesse av å skrive om dem, overhodet har streifet noen på laget.

De er derfor ikke sinte eller sure for manglende omtale. Det bør skremme litt!

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Kunstig intelligens og ekte konflikter: Velkommen til medieåret 2024.