Kulturminister Thorhild Widvey får flertall for å frata Medietilsynet avgjørelsen i saker som gjelder eierskap i mediebransjen. Foto: Martin Huseby Jensen
Kulturminister Thorhild Widvey får flertall for å frata Medietilsynet avgjørelsen i saker som gjelder eierskap i mediebransjen. Foto: Martin Huseby Jensen

Siste reis for medieeierskapsloven

Det varslede forslaget fra regjeringen er nå sendt ut på høring. Flertall for å overlate avgjørelsene til Konkurransetilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Kulturdepartementet sender fredag ut på høring et forslag om å oppheve medieeierskapsloven. Forslaget innebærer at medieeierskap i framtiden bare skal reguleres etter konkurranseloven, og at bare Konkurransetilsynet fører tilsyn med oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet.

Kulturminister Thorhild Widvey varslet lovforslaget da hun besøkte Nordiske Mediedager i Bergen 6. mai i år. Det er klart at Venstre sikrer et flertall for regjeringens forslag når det kommer opp til behandling i Stortinget i høst.

Les Journalistens dekning av medieeierskap

Ett regelverk

Forslaget innebærer at aktørene får ett regelverk og ett tilsyn å forholde seg til ved fusjoner og oppkjøp, i stedet for to av hver som i dag. Regjeringen mener dette vil være en viktig forenkling, både for medienæringen og for staten.

MEDIEEIERSKAPSLOVEN

• Medietilsynet forvalter i dag Lov om eierskap i medier. Loven gir tilsynet adgang til å gripe inn mot overtakelse av hele eller deler av et medieforetak.
• Loven skal hindre at en for sterk eierkonsentrasjon i mediene fører til at de reelle ytringsmulighetene og mediemangfoldet blir svekket.
• Betydelig eierstilling i det nasjonale markedet for avis foreligger dersom en aktør gjennom erverv har eller får kontroll med 1/3 av det samlede dagsopplaget for dagspresssen.
• For det nasjonale radio- og fjernsynsmarkedet er grensen at erververen kontrollerer 1/3 av de samlede lytter- eller seertallene.
• Loven har også grenser for eierskap innenfor flere forskjellige mediemarkeder på nasjonalt nivå (multimedieeierskap), og for eierskap i flere foretak innenfor samme nasjonale mediemarked (krysseierskap).
• Betydelig eierstilling regionalt foreligger når en aktør kontrollerer 60 prosent eller mer av det samlede dagsopplaget av regions- og lokalaviser i en av landets ti medieregioner. Det er ikke regionale grenser for eierskap i radio- og fjernsynsforetak.

Mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet er skeptisk til regjeringens forslag. Det største av opposisjonspartiene vil neppe støtte regjeringens forslag til lovendring. Også Kristelig Folkeparti er skeptisk.

Mens Schibsted som største medieaktør er positiv til regjeringens ønske om å fjerne medieeierskapsloven, er Norsk Journalistlag sterkt imot. En egen medieeierskapslov mot for sterk eierkonsentrasjon i massemediene er etter NJs oppfatning et rimelig grep for å verne informasjonsbredden og et innholdsmessig differensiert medietilbud.

Ingen særregler

– Regjeringen mener at mediepolitiske hensyn vil bli godt ivaretatt gjennom konkurranseloven, uten egne særregler om medieeierskap, sier Widvey i en pressemelding.

Høringsnotatet beskriver nærmere hvordan hensynet til mediemangfold vil ivaretas gjennom konkurranseloven. Endringer foreslått av Nærings- og fiskeridepartementet tidligere i år vil ifølge Kulturdepartementet gjøre loven enda mer velegnet enn den er i dag.

· Når konkurransemyndighetene vurderer oppkjøp eller fusjon, vil de allerede i dag se på konsekvensene for både pris og produktkvalitet. Hensynet til mediemangfoldet er en viktig del av denne kvalitetsvurderingen.

· Den foreslåtte endringen av konkurranseloven innebærer at man går over til en såkalt konsumentvelferdsstandard. Det gjør at tap av mediemangfold kan vektlegges direkte som skadevirkning når man behandler saker om oppkjøp og fusjoner på mediemarkedet. Tap av mangfold gir svekket kvalitet for kundene. Dette kan gi grunnlag for å stoppe en sammenslåing.

· Det har vært ansett som et viktig prinsipp å opprettholde et minimum av tre uavhengige aktører av betydning i de ulike mediemarkedene. Dette såkalte ”treaktørprinsippet” vil i praksis bli videreført. Færre aktører i et relevant marked er normalt ikke i kundenes interesser, og vil kunne gi grunnlag for å gripe inn etter konkurranseloven.

“Utdatert modell”

“Medieeierskapsloven er basert på forhåndsdefinerte markeder og eierskapsgrenser. Denne modellen er utdatert og dårlig egnet til å regulere et mediemarked som er i stadig endring. Konkurransetilsynet vil i stedet se på hvilke aktører som faktisk er konkurrenter, og hvordan markedet faktisk er bygget opp. Dette er en mye mer fleksibel og framtidsrettet regulering,” heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

Regjeringen foreslår å videreføre Medietilsynets rolle og oppgaver når det gjelder åpenhet og innsyn i eierforhold på mediesektoren. Dette er en viktig mediepolitisk oppgave som det ikke er naturlig å legge til Konkurransetilsynet.

Powered by Labrador CMS