Ellen Lange begynner som ny redaktør i Museumsnytt etter mange år ved Teknisk museum.
Foto: Håkon Bergseth / NTM
Hun tar over Museumsnytt:
Mener museene må delta mer i samfunnssamtalen
Ellen Lange ønsker å sette dagsorden, og håper museene får mer plass i lokal- og riksmedier.
– Museene har et ansvar i samfunnet. De er vår kollektive hukommelse og er med på å bestemme hva som skal huskes, fastslår 47-årige Ellen Lange.
Hun er nyslått redaktør for Museumsnytt.
– Mye av museenes formidling når barn gjennom for eksempel den kulturelle skolesekken. Flere skoler har museumsbesøk nesten på pensum, hvilket beviser at museene gjør noe viktig. Derfor ser jeg fram til å se museene etter i sømmene.
Råte?
Museene gjør valg når de lager utstillinger. Men mange henger fast i en forståelse av at historien kan fortelles bare på en måte, forklarer Lange.
– Et slikt syn er jeg uenig i. Jeg syns det er en smule enkelt og litt avleggs. Her er det forbedringspotensial, og det skal Museumsnytt være med på å ta ut. Jeg planlegger å påpeke både tendenser til råte i treverket og ikke minst hvor det er friskt og sunt.
– Hva føler du om ny jobb?
– Dette er overveldende. Jeg syns det er litt skummelt, men først og fremst spennende. Museumsnytt er veldig bra allerede og har stort potensiale. Mange kule folk, prosjekter og initiativ kan vies oppmerksomhet i Museumsnytt. Endelig får jeg brukt sider ved meg som jeg har god tro på, sier hun og ler.
– «Hva har jeg stelt i stand», har jeg også tenkt. Følelsen kan oppsummeres som skrekkblandet fryd, men mest fryd.
Bakgrunn fra lokalavis, studentradio og tidsskrift
Lange mener museene har stort samfunnsansvar og mye makt.
– Museumsnytt får mer debatt. Jeg håper det kan være et forum der vi kan hjelpe hverandre. Jeg skal prøve å ha masse kontakt med museene. Mitt mål er å forankre Museumsnytt enda bedre i museene, og bidra til at flere får større eierskap til Museumsnytt.
Lange var 15 da hun begynte som frilanser i Indre Smaalenene Avis i Østfold. Hun var tilknyttet avisen til hun var ferdig med videregående. Så fulgte studier ved Universitetet i Oslo med mye tid i studentradio, litteraturtidsskriftet Bøygen og Verdensmagasinet X.
Etter hovedfag litteraturvitenskap ble hun redaktør i Pax forlag i tre år.
– Særlig på Radio Nova brukte jeg uhorvelig mye tid. Jeg laget så mange radioinnslag jeg klarte. I litteraturtidsskriftet Bøygen husker jeg at jeg uttalte at det å jobbe i tidsskrift måtte være drømmejobben.
Fra Teknisk museum
De siste 18 årene har Lange jobbet ved Nasjonalt medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum i Oslo.
Som konservator har hun forvaltet, forsket og formidlet gjennom å utvikle utstillinger.
– Vi har jobbet for å gjøre museet til en god møteplass der mennesker kan få ny kunnskap og refleksjon. Jeg har vært med siden Medisinsk museum startet. Det har nok satt fart i min interesse for museers rolle og muligheter, forklarer hun.
Lange har vært opptatt av å få inn nye perspektiver og blikk. Hun fremhever erfaringene fra å jobbe med sårbare mennesker og marginaliserte posisjoner.
– Jeg har jobbet med Helsesenteret for papirløse migranter. Jeg har også samlet inn og formidlet historier fra tuberkuløses opphold på institusjoner på 1950- og 60-tallet. Erfaringer fra det å være psykisk syk i dagens Norge er et annet tema. For jeg liker godt å jobbe med samtidshistorie. Det er mye viktig og ufortalt rundt oss hele tiden. Historier og historie som absolutt fortjener plass på museum, får vi forklart.
Lange ser likheter mellom å lage utstillinger og jobbe journalistisk.
– Jobben som redaktør handler om å hente inn historier og stemmer. Museene samler jo også inn. Kulturarven skal dokumenteres, forvaltes og presenteres.
Vil tøye grenser
Lange tiltrer i september og imøteser mulighetene til å utfordre museenes grenser.
Økt satsing på nett, og lyst til å sette dagsorden kommer på timeplanen.
– Jeg vil jobbe for å lage større rom for hva museene kan drive med. Museenes rolle som nasjons-byggere er kanskje over. Museumsnytt kan hjelpe til med å lansere gode ideer for hva rollene kan bestå i framover.
