– Jeg pleier å si at jeg har tre bein i DN, ett i journalistikk, ett i teknologi og ett i forretning, sier Ingeborg Volan.
– Jeg pleier å si at jeg har tre bein i DN, ett i journalistikk, ett i teknologi og ett i forretning, sier Ingeborg Volan.

Ingeborg Volan: – Jeg har hatt fordelen av å være en av de få som hadde interesse for internett helt i starten

Journalister må forstå hvor viktig datateknologi og utvikling er for fremtidig journalistikk, mener redaktøren.

Publisert Sist oppdatert

– All teknologi kan både misbrukes og brukes til noe fornuftig. En kniv kan brukes til å skjære brød eller til å stikke et hjerte; atomkraft kan brukes til atomvåpen og til kjernekraft. Teknologi er ikke ond eller god. Spørsmålet er hva vi gjør med den, sier Ingeborg Volan til Journalisten.

Volan er redaktør for publisering og visuell journalistikk i Dagens Næringsliv (DN). Hun har ansvaret for utvikling av DNs redaksjonelle produkter, alle publiseringsflatene og de kreftene som brukes på tvers av de redaksjonelle avdelingene – foto, video, lyd, design og digitale utviklingskrefter.

I tillegg kommenterer hun teknologi, medier og innovasjon i avisa. Og leder Norsk Redaktørforenings teknologiutvalg.

– Jeg pleier å si at jeg har tre bein i DN, ett i journalistikk, ett i teknologi og ett i forretning, sier hun.

For Volan henger de tre tingene sammen, og hun ønsker at journalister skal forstå hvor viktig datateknologi og utvikling er for fremtidig journalistikk.

– Det handler om å forstå hvordan teknologi forandrer samfunnet, og forstå forutsetningene for hvordan vi lever og jobber, også internt i bransjen, sier hun.

Rekordhøye opplagstall

Etter at DN fikk på plass en ny digital forretningsmodell, har avisen hatt rekordhøye opplagstall i 2020, og 25 prosent digital abonnementvekst.

– Omstillingen fra papiravis til digitalisering har vært veldig krevende, og i DN var vi kanskje litt sent ute med å komme i gang med prosessen. Men de siste 3-4 årene har vi gjort en skikkelig snuoperasjon og nå er opplagstallene våre rekordhøye. Det er vi stolte av, sier Volan, som kom til DN i 2018 fra Adresseavisen.

For Volan har det vært avgjørende for karrieren å ha teknologisk kunnskap. Kombinasjonen av å være en teknologisterk, ung og kvinnelig journalist var sjelden da hun var student. I dag mener hun de fleste ledere i bransjen bør ha teknologisk kompetanse.

– Det er i ferd med å bli et grunnkrav. Skal man bli leder i mediebransjen må man ha teknologiforståelse slik at man kan ta smarte valg i bedriften. Hvordan tjene penger og samtidig lage kvalitetsjournalistikk som passer inn i dagens teknologidrevne verden?

Da internett var baby

Volan ble kjent med internett da hun gikk på videregående, og interessen vokser stadig - selv om hun fortsatt ikke kan kode selv.

Allerede mens hun studerte medievitenskap i Bergen og journalistikk og økonomi i Bodø rundt årtusenskiftet var internettinteressen sentral i arbeidet hennes.

– Jeg har hatt fordelen av å være en av de få som hadde interesse for internett helt i starten, selv om det var ganske nytt da. Det har etter hvert gitt meg mange muligheter til å komme inn bransjen, sier hun.

Etter å ha jobbet noen år som journalist i lokalavisene Avisa Nordland og Sandefjords Blad, fikk Volan et vikariat ved etterutdanningssenteret ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad.

Ingeborg Volan i DN er teknologientusiast. – Ting som var umulig for kun fem år siden er plutselig veldig enkle i dag, sier hun.
Ingeborg Volan i DN er teknologientusiast. – Ting som var umulig for kun fem år siden er plutselig veldig enkle i dag, sier hun.

Det gav henne muligheten til å utvikle ferdigheter og kunnskap knyttet til internettbruk og teknologi for journalister. Hun begynte i jobben høsten 2007, som var omtrent samtidig som Facebook fikk fotfeste i Norge.

– Jeg var heldig som fikk være med på den såkalte sosiale-medier-revolusjonen, og fikk lov til å fordype meg i sosiale medier og deres bruk innad i journalistikk, research og publisering, sier Volan.

Søkbar lyd og video

Teknologi og automatisering vil i fremtiden redusere stadig flere arbeidsintensive oppgaver, også for journalister, mener Volan.

– De kjipeste oppgavene vil forsvinne. Det som blir igjen er den kreative delen som maskiner ikke kan gjøre, som evnen journalistene har til å stille de gode spørsmålene, sier hun.

Hun forteller at et av de neste store teknologiske gjennombruddene for mediebransjen er at det vil bli enklere å søke i flere typer data. Blant annet vil det være mulig å søke innhold i videoer og lydfiler og gi nøyaktig informasjon om hva disse inneholder.

– Ting som var umulig for kun fem år siden er plutselig veldig enkle i dag, sier Volan.

Som redaktør for visuell journalistikk er Volan opptatt av både foto, video og design, som hun mener henger tett sammen med journalistikk og er en viktig del av nyskapingen som skjer på internett.

– På internett har du alle muligheter: tekst, bilder, video, lyd, grafikk. Det er magisk at du kan velge de fortellergrepene som best kan beskrive og fortelle historien du prøver å formidle, uavhengig av plattform, sier hun.

Vil løfte opp unge journalister

Volan har vært teknologientusiast siden barndommen. Da hun startet sin journalistiske karriere på 1990-tallet mente hun allerede da at digitaljournalistikken var fremtiden.

Som redaktør og leder ønsker Volan å løfte opp unge, flinke journalister.
Som redaktør og leder ønsker Volan å løfte opp unge, flinke journalister.

– Jeg hadde ikke et klart fremtidsbilde, men som leder er det en interessant øvelse å se tilbake på meg selv. De utviklingene jeg trodde på, og som etter hvert viste seg å være riktige, ble sett på av mange som uviktige da. Det får meg til å tenke på unge journalister i dag, sier hun.

Volan anbefaler unge journalister og teknologer å følge ideene sine, selv om de møter motstand på veien.

– De må regne med å bli undervurdert i perioder eller oppleve at de ikke blir forstått. Men det er viktig å tørre å bli skikkelig god på ideene man har og bruke dem som en fordel, sier hun.

Lyst til å påvirke

Gjennom sin karriere har Volan hatt flere ledere som har gitt henne sjanser. Nå ønsker hun å gi denne sjansen videre.

– Nå som jeg selv er leder vil jeg være med på å løfte frem flinke, unge folk: både damer og menn, uavhengig av kjønn, legning, religion og etnisitet. Det er et privilegium når man kommer litt lenger opp i ledelse, det å kunne påvirke, sier Volan og ler når hun tilføyer:

– Også blir man sjef fordi man liker å ha en viss grad av makt. Jeg innbiller meg ofte at jeg har rett, og da får jeg jo også lyst til å bestemme.

Powered by Labrador CMS