Nettavisen utvider redaksjonen og vil fortsatt være «noe annet». Men ikke så annet som alternativ

Det siste året har Nettavisen flere ganger meldt at de har slått nye rekorder. I forrige uke, akkompagnert av et jubelbilde, varslet de ny dagsrekord på 819.019 nettlesere i løpet av ett døgn.

Samtidig varslet avisen at de vil utvide staben. Allerede har Nettavisen styrket redaksjonen med flere ansatte det siste året. Nå bekrefter nyhetsredaktør René Svendsen at de vil ansatte fire nye innen fire forskjellige sjangre: Nyhet, livsstil, video og sosiale medier.

– Vi har hatt god vekst i antall nettlesere og abonnenter. Vi har ambisjoner om å vokse betydelig videre. Det vil vi gjøre organisk, men også ved å sette ned flere ressurser for neste år, sier han.

Åpen for graveprosjekt med hvem som helst

Journalisten møter Svendsen og ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisens redaksjonslokaler i Akersgata, for å diskutere hvilke ambisjoner avisen har for fremtiden.

Svendsen kom inn som fersk nyhetsredaktør i august etter å ha vært ansvarlig redaktør i Fredriksstad Blad de siste seks årene.

Han pendler mellom Fredrikstad og Oslo, og føler selv han har begynt å komme seg inn i varmen i redaksjonen.

– Jeg føler jeg har hodet over vann nå, men den følelsen er ganske fersk. Jeg skjønner at man trenger de tre første månedene for å forstå en organisasjon og bli kjent med folk, sier Svendsen.

Gjennom de nye stillingene, som ennå ikke er utlyst, håper han at avisen blant annet skal styrke den løpende nyhetsdekningen og øke abonnentmassen. I tillegg varsler han at Nettavisen vurderer tilstedeværelse i de sosiale mediene Youtube og Pinterest, siden de er identifisert som attraktive markeder for avisen.

– Det vil øke lesermassen ytterligere og vil ha en merkevareeffekt også.

Han varsler også at Nettavisen skal fortsette samarbeidet med andre redaksjoner, slik de har gjort flere ganger det siste året. Akkurat nå har Nettavisen en journalist som jobber på en større gravesak, sammen med en redaksjon utenfor Amedia-familien.

– Vi er åpne for å samarbeide med hvem det måtte være, hvis vi tenker det er viktig og riktig journalistikk, sier Svendsen.

– Viktig å ha aktører som ser ting fra andre vinkler

Ansvarlig redaktør Stavrum har også høye ambisjoner om at Nettavisen skal fortsette å vokse. Han mener likevel den redaksjonelle profilen er like viktig.

– Det reelle målet er at vi skal være en avis som det ville vært trist hvis forsvant. Vi skal tilby noe til mediemangfoldet i Norge. Vi skal være kritiske. Vi skal kanskje evne å se ting på litt andre måter enn det konkurrentene våre gjør, sier Stavrum.

– Vil dere være en alternativ avis?

– Jeg håper alle medier vil være et alternativt medium. Det er jo grunnen til å finnes. Jeg synes ofte den norske offentligheten er ganske smal. Det er viktig å ha aktører som ser ting fra andre vinkler eller brer ut debatten, svarer han.

Stavrum mener deres egen dekning av Giske-varslene i 2017 og 2018 er et godt eksempel.

– Vi har konsekvent kjørt en annen linje enn de fleste andre medier gjorde. I ettertid er jeg veldig glad for at vi gjorde det. Vi publiserte for eksempel varslene mot Giske på et tidspunkt hvor ingen andre ville gjøre det. I ettertid ser jeg at det var rett å gjøre, og det tror jeg de fleste er enige i, sier Stavrum.

– Dere har fått mye kritikk for at de varslene var sendt ut av Giske-leiren?

– De som var kritiske har blitt mer stille etter de så hva som var i varslene. Fordi det var dekkende for det som var i varslene. Jeg ville gjort det samme om igjen, og jeg er veldig fornøyd med at vi gjorde det den gangen. Det var et viktig korrektiv til at det kanskje ikke sporet fullstendig av, mener Stavrum.

De siste månedene har det foregått en selvevaluering i norsk presse, spesielt i forbindelse med Trond Giske-besøket på Svarte Natta-konferansen.

LES OGSÅ:

To personer. To steder. To oppgjør med norsk presse

VG og TV 2 har innrømmet enkelte svakheter i sin egen dekning. Redaksjonene har også varslet noen korrigeringer i saker som ble publisert i 2017 og 2018.

– Hva tenker du om evalueringen som har skjedd den siste måneden?

– Det understreker at vår vurdering den gang var rett, mener Stavrum.

– Mange medier mistet litt hodet med en merkelig oppfatning om at varslere skal behandles helt annerledes enn alle andre som kommer med en påstand.

– Man understreker jo at varslere er i en særdeles sårbar situasjon?

– Jobben vår er å fortelle hva som skjer i virkeligheten til leserne vår. I det ligger det at vi også må granske påstander fra folk vi menneskelig sympatiserer med. Vi må ikke glemme hva som er jobben vår.

LES OGSÅ:

Nettavisens nye klubbleder: – Det har vært litt turbulent

Ble deprimert av kommentarfeltet

2019 har på mange måter vært et aktivt år for Nettavisen-redaksjonen på flere måter. Bare de siste månedene har det vært turbulent i redaksjonsklubben og Nettavisen har mistet sin eneste fotograf etter de la ned fotoavdelingen.

I januar stengte Nettavisen kommentarfeltene, en beslutning som både har blitt hyllet og slaktet – alt etter hvem du spør.

– Det har vært en vanskelig avveining i mange, mange år. Prinsipielt mener jeg at internett er et demokratiserende virkemiddel, at mange flere får delta i debatten. Samtidig ser jeg at jo altfor mange debatter ødelegges av veldig få personer som sporer helt av, sier Stavrum.

Han mener stengingen av kommentarfeltet har fungert over all forventning, og at leserinnlegg med svar fungerer mye bedre enn en evig diskusjonstråd under sakene.

– Det blir ikke en tråd som blir verre og verre, hvor færre og færre deltar. Å fjerne tråden har vært en gulloppskrift for å få en mye bedre debatt. Mange er ikke enige, men det er i alle fall noenlunde godt formulert og interessant å lese. Når jeg leste trådene i kommentarfeltet, så skal jeg innrømme at jeg av og til ble deprimert.

I enden av hvert leserinnlegg blir leserne nå istedet oppfordret til å sende inn leserinnlegg som svar. Ifølge Nettavisen mottar de rundt 30 innlegg hver dag.

– Det er et høyt volum uansett hvem du sammenligner med. Kvaliteten er jevnt over langt bedre enn hva du finner i et ordinært kommentarfelt, sier nyhetsredaktør Svendsen.

Men én av de største kontroversene det siste året har ikke vært noen av disse tingene. Det har vært ansettelsen av én person.

Espen Teigen.

Beskriver Espen Teigen som en «superansettelse»

Selve ansettelsen av Teigen skapte en god del debatt, både eksternt og internt. Og gjennom årene har den tidligere rådgiveren for Sylvi Listhaug vært i kontroverser flere ganger, omtalt i både Journalisten, Medier24 og enkelte andre medier.

Et spørsmål om metamediene skal levere dagens oppdatering fra Teigens liv har allerede blitt en spøk internt i Nettavisen.

– Vi visste at det var en kontroversiell ansettelse. Men jeg synes at Espen har vært helt eksemplarisk på å være ryddig på å informere hva han gjør, og akseptere at vi har en karantene som varte en stund. Han er uomtvistelig et journalistisk talent, sier Stavrum.

– Det slår meg i ettertid at kontroversen ikke hadde vært like stor om han kom fra SV eller Arbeiderpartiet. Jeg tror kanskje litt av kontroversen kommer av at han kom fra Fremskrittspartiet, som jo er et parti som ikke har så mange støttespillere blant norske journalister og redaktører.

– Og så var han personlig rådgiver til Sylvi Listhaug, da.

– Det var han.

Stavrum viser til at Teigen har hatt en karantene mot å skrive om politisk journalistikk som ble avsluttet til valget. Og at han fortsatt har en karantene for å skrive om enkelte ting relatert til jobben hans.

– Saker som handler om innvandring og Sylvi Listhaug, synes jeg ikke det er riktig at han skriver om. Selv om det er et halvannet år siden han hadde den jobben. Han har hatt en lengre karantene enn de fleste statsråder som går av, og begynner med lobbyvirksomhet på sitt eget saksområde, sier Stavrum.

– Men jeg synes det har vært en superansettelse. Jeg er sikker på at han kommer til å få et langt og godt liv i journalistikken, fortsetter han.

Nyhetsredaktør Svendsen var spent på å komme inn i Nettavisen etter å ha hørt om ansettelsen fra utsiden.

– Men jeg må si at Espen Teigen er ett av de hyggeligste bekjentskapene jeg har gjort i Nettavisen. Ikke bare hyggelig fordi han er en hyggelig og interessant person. Men fordi han gjør en veldig god jobb. Han er selvstendig, har mange saker og ideer, og er veldig ydmyk for bakgrunnen sin, sier han.

Han mener Teigen håndterer kritikken mot seg selv veldig godt.

LES OGSÅ:

Nesten ingen norske journalister ville stemt Frp, men tidligere Frp-rådgiver Espen Teigen frykter ikke venstrevridde journalister

– Ikke minst kritikken i sosiale medier, som jeg føler blir relativt usaklig i en del sammenhenger, mener Svendsen.

– Han bærer mer preg av å være sønnen til en lokalavisjournalist fra Stjørdal enn å være en eks-rådgiver for Sylvi Listhaug. Det er tydelig han har vært nær media hele sitt liv. Han har et naturlig godt innstinkt, sier Stavrum.

– Det er mange dimensjoner av virkeligheten

Det har også vært andre spenninger de siste årene som Stavrum mener beviser at Nettavisen har et annet blikk på verden.

Ett eksempel er Nettavisens dekning av Tolga-saken, hvor de blant annet har vært svært kritiske til VGs dekning. VG har kontret blant annet med at de dokumenterte en historie om maktovergrep.

– Jeg synes egentlig det er et eksempel på et fungerende mediemangfold at man med samme faktagrunnlag kan ha forskjellige tolkninger av hva som skjedde i Tolga, mener Stavrum.

– Sånn er jo verden. Jeg synes det er helt greit at VG kritiserer vår måte å se på Tolga, på samme måte som jeg synes vi hadde et godt grunnlag for å kritisere VGs måte å tolke Tolga på. Sånn er virkeligheten. Det er mange dimensjoner av virkeligheten, fortsetter han.

Han mener Nettavisen også beviste at de tenker helt annerledes med dekningen av pølsefesten til Hadia Tajik og Kristian Skard.

– Der syntes jeg vi hadde et annet perspektiv og det føltes jeg også at vi kom gjennom med. Det har blitt mer bevissthet rundt det.

– Jeg kommer fra næringslivsdelen av journalistikken. Det hadde vært spesielt hvis alle Røkke-journalister skulle delta på pølsefest hos Kjell Inge Røkke. Den respekten for egen rolle har, etter min mening, sklidd litt ut i politisk journalistikk, sier Stavrum.

– Føler du selv at dere fremover skal være et slags korrektiv, eller et alternativ?

– Vi må være bevisst på ordbruken. Alternativ er jo et drepende ord etter at Donald Trump begynte å snakke om alternative fakta. Jeg snakker ikke om alternative fakta, og jeg snakker heller ikke om å være sånn som de alternative mediene, sier Stavrum.

– Det jeg snakker om er å ha en profil. En gjenkjennelighet som gjør at vi faktisk representerer noe annet, fortsetter han.

Stavrum vil heller ikke sammenlignes med de meningsbærende avisene som Dagsavisen, Nationen eller Vårt Land.

– Det er ikke et sånt alternativ jeg har lyst til å være. Jeg har bare lyst til at vi skal være bevisst på at vi har en rolle i et mediemangfold. At vi tenker gjennom at saker kanskje bør ses på en annen måte enn den første måten å se saker på, sier han.

– Norge, med en promille av verdens befolkning, tror at verden er sånn som vi ser den. Det er den ikke. Vi har en veldig smal politisk diskusjon. Alle i Norge, selv Fremskrittspartiet, er enige om at vi skal ha en progressiv personbeskatning. Det finnes hundre måter å skatte på. Men vi har låst oss fast. Jeg tror at samfunnet blir bedre av at du prøver å bre ut perspektivet.

– Vi er ikke et alternativt medium. Det er vi definitivt ikke. Men vi skal tilføre et eller annet. Hvis ikke trenger du ikke å finnes.