En historie om maktovergrep

Nettavisen forsøker å problematisere VGs dekning av de tre brødrene Holøyen som feilaktig ble satt under vergemål. Sakens faktum er at alle de tre brødrene har blitt registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune. Registreringen ga kommunen ekstra bevilgninger fra staten. Dette var penger kommunen kunne bruke til hva de ville. Det var ingen krav om at de statlig overføringene skulle gå til innbyggerne med diagnosene.

• LES OGSÅ: En helt annen Tolga-historie

Påstandene om at alle de tre brødrene hadde psykisk utviklingshemning ble også lagt til grunn da NAV søkte om å opprette vergemål for dem. Kommunelegen som skrev under på erklæringen hadde aldri møtt brødrene. Statens sivilrettsforvaltning fastslo at vergemålene til to av de tre brødrene var ugyldige. Noen dager etter at vi hadde publisert vår sak, vedgikk Fylkesmannen i Hedmark at også det tredje vergemålet måtte oppheves.

Grundig ettergått

VGs dekning utløste en offentlig gransking. Knapt noe journalistisk arbeid er blitt ettergått så grundig av norske myndigheter som Tolga-saken. Etter tre måneder var konklusjonen klar: Statens helsetilsyn fastslo at det hadde skjedd alvorlige feil på alle nivåer av forvaltningen. Tolga kommune hadde gjennom feilregistreringen fått sju millioner kroner de ikke skulle hatt. Statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og fylkesmann Sigbjørn Johnsen ba brødrene om unnskyldning. Det samme gjorde Tolgas ordfører, Ragnhild Aashaug.

Statsminister Solberg sa:

«Det er ikke slik at folk skal bli fratatt myndigheten over sitt eget liv på denne måten».

Dette er kjernen i Tolga-saken. Tre brødre hadde fått ulovlige og ugyldige vergemål. I ettertid har VG avslørt at det i Norge kan være fastsatt svært mange ulovlige vergemål. Nå foretar Statens sivilrettsforvaltning en gjennomgang av 18.000 vergemål i Norge, for å undersøke hvor mange av dem som er frivillige.

Har ikke lagt skjul på noe

Vi må ikke miste av syne hva dette handler om. Å bli satt under vergemål er å bli fratatt friheten. Alt fra de store livsvalg, til enkle avgjørelser som å få fylle bensin på bilen. I mange tilfeller kan vergemål være nødvendig - og en god hjelp for mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å ta vare på seg selv og sine egne interesser. I enkelte tilfeller er det også nødvendig med tvang. Loven er imidlertid klar: Hovedregelen er at det skal være frivillig. VGs avsløringer kan bidra til at vergemålsloven endres.

Systemkritikken var det bærende i våre avsløringer. Men vi kan aldri glemme hensynet til menneskene vi omtaler. VG avslørte alvorlige feil i forvaltningen. VG avslørte at det var begått urett mot brødrene Holøyen. Samtidig hadde brødrene utfordringer og hjelpebehov. De trengte kommunens støtte. Det var VG helt åpne om i dekningen.

Nettavisen spurt hvorfor vi ikke har skrevet om de lokale myndighetenes bekymringer knyttet til mor. Det gjorde VG. Vi var kjent med anklagene om at moren var kontrollerende og dominerende. Disse anklagene omtalte vi også i saken. VG har stilt spørsmål til kommunen også om disse forholdene. Kommunen bidro aldri til å opplyse saken, til tross for at brødrene hadde løst dem fra taushetsplikten.

VG har ikke lagt skjul på noe, men tvert imot vært åpne om opplysninger og anklager som forelå i saken på publiseringstidspunktet.

VG viste varsomhet

For oss er hensynet til de tre brødrene det viktigste når vi tar våre valg - både i hva vi omtaler, og hva vi har velger å ikke omtale. Det ligger i sakens natur at det kan ligge mye vondt rundt historier som den vi fortalte om brødrene i Tolga. Ikke alt hører hjemme i offentligheten. Men det kan ikke hindre oss i å omtale grov systemsvikt, slik denne saken handler om. Skulle journalistikk bare handle om de tilfellene der alle parter har ukompliserte liv, ville det vært lite rom for maktkritikk.

Det er ikke riktig at VG har underslått opplysninger. Flere av forholdene Nettavisen i dag gir bred dekning, valgte VG og en rekke andre medier bevisst ikke å omtale da de ble kjent lenge etter VGs publisering. Forklaringen er åpenbar. Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 pålegger mediene å være varsomme med å identifisere personer som er anklaget for straffbare forhold. Vi skal vise særlig forsiktighet i en tidlig fase av etterforskningen. Dessuten skal vi alltid vurdere om det riktig å fremheve private forhold. VGs konklusjon har vært - og er fortsatt - at det ikke er presseetisk forsvarlig å omtale siktelsen på det nåværende tidspunkt.

Målet helliger ikke middelet

Nettavisens artikkel gir inntrykk av at VG har underslått informasjon. Det er ikke riktig. Forholdene de omtaler kom som følge av granskningen, og granskningen ble altså iverksatt som følge av VGs journalistiske arbeid. Om Tolga kommune hadde bekymringer før VGs sak, er det et faktum at anmeldelsen fra Statens Helsetilsyn først kom etter vår publisering. Man kan spørre seg hvorfor ingen grep inn tidligere om bekymringen var stor.

Det faller uansett på sin egen urimelighet å kritisere medier for ikke å omtale en anmeldelse som ikke hadde blitt levert på publiseringstidspunket. Og hvis granskingen som ble iverksatt etter vår omtale av saken har ført til at Arvid Holøyen nå har det bedre, er vi glade for det.

Det kan hende Tolga kommune har hatt gode intensjoner med sin behandling av de tre Holøyen-brødrene. Men det hjelper ikke. Ingen kommune kan sette seg over loven i møte med sine innbyggere. Målet helliger ikke middelet. Kravet til varsomhet må være særlig sterkt når det er snakk om så alvorlige inngrep som vi her snakker om: Feilregistrerte diagnoser som i neste omgang fører til ulovlig vergemål. Til at tre unge menn fratas muligheten til å styre sine egne liv.

Det var ikke bakgrunnen eller årsaken til vergemålet som var det avgjørende punktet i vår dekning av Tolga-saken. Vårt anliggende var hvorvidt vergemålene ble opprettet og behandlet i tråd med loven. Det var de ikke.

Loven må gjelde for alle. Også for de mest sårbare. Særlig for de mest sårbare. Som brødrene i Tolga.

• LES OGSÅ: Slik jobbet VG med Tolga-saken: – Møtte svært liten åpenhet