Espen Teigen, tidligere politisk rådgiver for Sylvi Listhaug, står inne i lokalene til Nettavisen i Akersgata. Foto: Eskil Wie Furunes
Espen Teigen, tidligere politisk rådgiver for Sylvi Listhaug, står inne i lokalene til Nettavisen i Akersgata. Foto: Eskil Wie Furunes

Nesten ingen norske journalister ville stemt Frp, men tidligere Frp-rådgiver Espen Teigen frykter ikke venstrevridde journalister

– Den gode saken vinner uansett, mener han.

Publisert   Sist oppdatert

De siste månedene har Espen Teigen både provosert og kanskje imponert med sin journalistikk fra Akersgata. Nettavisens økonomijournalist har levert omdiskuterte saker om blomsterpotter og reiseregninger, men har også levert ikke så kontroversielle saker om subsidierte operabilletter og privatflyreiser til milliardærer. Alle sakene har skapt stor debatt blant folk flest.

I forrige uke kom hans gamle sjef, Sylvi Listhaug (Frp), inn som eldreminister i regjeringen. Like etter ble det også nok en gang klart at svært få norske journalister stemmer Fremskrittspartiet.

– Det er oppsiktsvekkende at oppslutningen til Frp har gått ned etter jeg begynte i media, sier Teigen og ler.

Han har tidligere vært både stortingskandidat og politisk rådgiver for partiet. Og ifølge den årlige undersøkelsen på Nordiske mediedager, så er han svært alene. Kun 1,8 prosent av norske journalister ville stemt på Frp, mens over 68 prosent ville stemt Rødt, SV, Ap eller MDG, ifølge undersøkelsen.

– Uansett om du korrigerer for det ene eller det andre, så tror jeg media er ganske venstrevridde. Men jeg ser ikke på det som et stort problem. Jeg tror ikke at journalister på venstresiden ønsker agendajournalistikk. Den gode saken vinner uansett, mener Teigen.

– Hvorfor tror du det er så få journalister som stemmer Frp?

– Det er nok få Frp-ere som vil bli journalister, og enda færre Frp-ere i samfunnsvitenskapelig akademia. De fleste Frp-ere er i privat næringsliv. Det er ikke noe galt i det. På samme måte som du sannsynligvis finner færre SVere og Rødt-velgere i næringslivet. Det er nok også fortsatt belastende å si offentlig at man stemmer på Frp, sier han og fortsetter:

– For min del synes jeg det er kult av Gunnar Stavrum og Nettavisen å tørre å satse på meg, og jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger både internt og fra andre mediehus.

Vil ikke tilbake til Frp

Nå håper han at bakgrunnen hans fra høyresiden i norsk politikk kan bli akseptert i norsk presse – på samme måte som rømlinger fra den politiske venstresiden har blitt akseptert for sine tidligere verv.

– På et eller annet tidspunkt, så må du dømme folk for den rollen de har. Ikke for rollen de har hatt. Så skjønner jeg at Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet er mer omdiskutert, sier Teigen.

– Men hva Frp gjør, og hva som er deres utspill og strategi, er ikke noe jeg bruker hjernen min på. Det jeg vil er å levere gode saker for Nettavisen.

– Sylvi Listhaug er tilbake i regjering. Hva tenker du om det?

– Det er hyggelig for henne og det virker som partiet er veldig engasjert. Og hun startet i vanlig dressur med uttalelse om røyking, alkohol, rødt kjøtt og sånt. Utover det har jeg ikke noen spesielle tanker, sier Teigen.

Han møter henne av og til når han stikker innom Stortinget, men har ikke spesielt mye kontakt utover det, sier han.

– Du kjenner ikke lysten til å gå inn i rollen for å fremme et budskap for Frp?

– Nei, egentlig ikke. Journalistikken har vært min drøm siden barndommen, men jeg endte først opp i politikken. Men hvis du måler etter hva som er kulest å jobbe med, så har politikk 8 eller 9 poeng, mens journalistikken har 10 poeng. Nå lever jeg bare drømmen min, sier han.

Han viser til at han allerede i 4. klasse startet veien mot å bli journalist. Med Stokmobladet, utgitt en sommer nabolaget hjemme i Stjørdal.

– Vi solgte utrolig mange aviser, sier han og ler.

– Noen kilder må jo synes at det er ekstra skummelt å snakke med deg. Fordi ifølge Dagsavisen har du oppnådd alle journalisters drøm, å felle en statsråd?

– He-he-he, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er sikkert en del som har et reservert forhold til meg. Men for å være helt ærlig, så har jeg ikke opplevd så mange problemer med det. Jeg har ikke skrevet så mye om politikk ennå, men når jeg har vært borti det, så har jeg aldri opplevd at venstresiden har møtt meg med en kald skulder, snarere tvert imot. Både MDG, Rødt og SV har vært veldig hyggelig, sier han.

– Men Eivind Trædal har vært veldig kritisk?

– Det er sant. Men jeg så at han delte saken jeg skrev om Stordalen og privat flybruk. Da var det ingen kritikk mot journalisten som hadde skrevet saken. Jeg tror det handler mer om vinkelen som er valgt, enn et han har noe imot meg som person, mener Teigen.

– En god sak er en god sak, det er min holdning. Jeg bryr meg ikke om at det skal tjene den ene eller andre siden.

Espen Teigen har aldri mobilen langt unna idet vi tar han med ut for å få bilder i Akersgata. Foto: Eskil Wie Furunes
Espen Teigen har aldri mobilen langt unna idet vi tar han med ut for å få bilder i Akersgata. Foto: Eskil Wie Furunes

Kritisk til offentlig pengebruk

– Tror du din bakgrunn, din ideologi – som Frp-mann – påvirker hvordan du vinkler saker?

– Nå er ikke jeg veldig ideologisk. Jeg tror alle blir påvirket av bakgrunnen sin. Det ville vært uærlig av meg å si at jeg ikke blir påvirket av det jeg har drevet med. Det er derfor vi har redaktører og vaktsjefer som skal gå etter hva vi skriver, og som gir oss innspill. Ofte tenker jeg en vinkel, men ender opp med noe annet. Fordi det er en bedre sak, rett og slett, sier Teigen.

– Men min bakgrunn gjør jo at jeg er mer kritisk til offentlig pengebruk for eksempel, sier han.

– Først må jeg si at jeg har jobbet i NRK Finnmark i to år, og har hatt mange reiseregninger. En av de første sakene du gjorde deg bemerket med i journalistkretser, var om reiseregningene til toppledelsen i NRK. Der fikk du en del kritikk – blant annet fordi du skrev «de siste årene», når det var snakk om de siste seks årene?

– Det stemmer. Men det ble opplyst i sakene og det var veldig tydelig at det var seks år.

– Ja, i femte eller sjette avsnitt.

– Jeg husker ikke hvilket avsnitt det var i, men vi var helt åpne om hvordan vi regnet det ut. Jeg tror det handlet om at kringkastingssjefen hadde behov for å angripe saken. Det hadde vært bedre om han kommenterte saken og kunne gitt bedre forklaring på hvordan skattepengene brukes. Alle som får offentlig støtte burde forklare hvordan de gir pengene. Det mener jeg prinsipielt. Det handler ikke om politikk, men åpenhet.

– I den neste saken, som jeg la spesielt merke fordi jeg skriver om journalistikk, fikk du Bergensavisen-redaktøren til å kommentere at hver operabillett subsidieres med over 2000 kroner fra staten, mens museer i Bergen kun får en hundrelapp.

– Det er flere måter å se på hvordan offentlige penger blir brukt. Du har tilnærmingen om at det aldri burde vært gitt. Men det er flere måter å lage journalistikk på. I dette tilfellet er det sammenlignbart, fordi Oslo-operaen får mye penger, mens et veldig stort og anerkjent museum i Bergen får langt mindre. Da kan man sammenligne hvordan deler av landet blir prioritert. Da er det veldig befriende med slike som Sigvald Sveinbjørnsson, som sier det som han ser det. Han kjemper veldig for Bergen, og det er jo jobben for en redaktør i Bergensavisen. Det er en annen måte problematisere saker om offentlig pengebruk, mener Teigen.

Espen Teigen ute i Akersgata hvor Nettavisens lokaler ligger. Foto: Eskil Wie Furunes
Espen Teigen ute i Akersgata hvor Nettavisens lokaler ligger. Foto: Eskil Wie Furunes

Liker ikke Donald Trump

– Ønsker du å provosere som journalist?

– Jeg har alltid vært en person som liker å provosere. Jeg kan gjerne provosere som journalist, men det må være for å bidra til interesse om en sak. I politikken har det gjerne vært for å få venstresiden til å gjøre noe dumt. Noen ganger har det funket, andre ganger ikke. Men i journalistikken er det ikke et mål i seg selv å provosere, sier han.

– Hva tenker du om Donald Trump?

– Det er mange som har opplevd meg som en Trump-fan, fordi jeg har vært så synlig på høyresiden. Men jeg har aldri likt Trump. Det er en personlig oppfatning, men jeg synes ikke det er appellerende med folk som ikke bryr seg om det de sier, og er grunnleggende uærlig. Jeg har veldig stor respekt for folk som står for det de sier, så lenge de er ærlige og tror på det de driver med.

– Medier24 skrev i 2017 at du ville ha et norsk Breitbart. Mener du fortsatt det?

– Man burde bli flinkere til å følge strømningene i folket. Å ha noen som tør å utfordre litt og ha andre typer perspektiv, enn det som vanligvis er i den tradisjonelle pressen. Da jeg sa det var det satt litt på spissen, fordi jeg mente Breitbart var ett eksempel på det. Men nå synes jeg norsk media har blitt bedre på det. Den gang var det en større debatt om hvorfor ingen i norsk media visste at Trump ville bli valgt, og hvordan media dekket innvandring kontra hva folk oppfattet. Jeg tror en god del medier har tatt det innover seg. Nå tror jeg ikke et norsk Breitbart er løsningen.

– Hvis jeg sjekker reiseregningene dine fra da du var i regjering, hva kan jeg finne da?

– Jeg var vel mer av typen hvor sekretæren måtte holde meg i ørene for å huske å levere reiseregninger. Jeg fulgte stort sett statsrådens reiser og var alltid nøktern.