To personer. To steder. To oppgjør med norsk presse

Fredag rusler stortingspolitiker Trond Giske inn døren til det hippeste hotellet i Tromsø, The Edge, med en kameramann på slep.

Han skal delta på åpningen av journalistkonferansen Svarte Natta, og har en klar beskjed til Journalisten.

– Jeg kommer ikke til å si noe til noen før vi skal på. Vi tar det i plenum.

– Kan jeg spørre om du er spent før du skal på?

– Ja, det er jeg. Jeg har sagt til Nordlys at jeg ikke kan si at jeg gleder meg, men jeg er spent.

– Forberedt på kritiske spørsmål fra salen?

– Du, vi tar det i salen.

Denne dagen blir det tatt et oppgjør med norske medier på to forskjellige steder i Tromsø. Det ene var varslet i lang tid og involverte Giske på The Edge.

Det andre skjer i en kjeller like ved, på Bastard Bar, akkurat samtidig.

I 2017, sist gang konferansen ble arrangert, ble Svarte Natta kun nevnt 75 ganger i norske medier, ifølge Retriever. I løpet av ett år. De fleste gangene i forbifarten i en sak om noe helt annet.

Siden 25. oktober i år er det derimot skrevet over 175 artikler om Svarte Natta. De fleste handler om Svarte Natta og invitasjonen av Trond Giske.

25. oktober var også dagen da Altså-redaktør Ida-Eliassen Coker skrev en kronikk i Dagbladet om at hun fikk fysisk ubehag av en e-post om Svarte Natta.

Fredrik Virtanen og Trond Giske var invitert til å snakke om «hva gikk galt da pressen dekket #metoo». Akkurat det utløste en voldsom debatt. Flere var negative til at disse to fikk denne plattformen til å snakke på.

Og hvorfor var ikke varslerne invitert? Nei, det er en annen debatt, sa arrangørene.

Det førte til motstand. Til slutt inviterte Arbeiderpartiets kvinnegruppe til et arrangement i protest mot Svarte Natta.

Akkurat på samme tidspunkt som debatten med Virtanen og Giske.

– Det er hyggelig, men overraskende, å se det store presseoppbudet her. Det er ikke vanlig når vi arrangerer lokale møter i partiet.

Ragni Løkholm Ramberg fra Forum arbeiderlag ser på de 70 personene som har møtt opp inne på Bastard Bar.

– Men dere som venter på sensasjoner, jeg må bare skuffe dere. Dette er ikke en høylytt protest, dette er en viktig samtale, fortsetter hun.

Giske-varsleren Sunniva Andreassen kommer opp på scenen. Hun var 18 år da den over 20 år eldre kulturministeren Trond Giske skal ha kysset og tatt på henne. Det skal ha skjedd to ganger. Giske har senere beklaget.

– Mitt perspektiv er ikke av interesse for Svarte Natta. Det er en helt annen debatt, sier de. Men samtidig tilbyr de mikrofonstativ til en som forsøker å kneble debatten, sier Andreassen.

Hun viser til hvordan Giske, uten å nevne han med navn, har forsøkt å hindre at ordene «seksuell trakassering» blir brukt om det han har gjort. Giske ble som kjent felt for brudd på Arbeiderpartiets interne retningslinjer mot seksuell trakassering, men er aldri dømt for det i en rettssal.

Hun er derfor kritisk til at han, men ikke hun, får snakke om erfaringene med norsk presse til deltakerne på Svarte Natta.

– Dette er en ny omkamp som kommer ut av det blå, og forsøker å slå meg ned i bakken. Det viser en gang hvor ufattelig stor ubalansen i makt er, sier hun.

Andreassen viser til at media har en enormt viktig rolle i å ivareta varslere, og å ta varslere på alvor. Hun peker på NAV-skandalen.

– Det manglet ikke på varslere underveis, fra klienter og advokater. Ingen fanget det opp. Hvorfor klarte ikke mediene å fange det opp? Fordi de var for ressurssvake, det var mangel på kjendiser eller det var for komplisert?

Hun tror dette ikke bare gjelder NAV. Det samme kan gjelde i helsevesenet, i skolen, i omsorgsinstitusjoner og i små lokalsamfunn der alle vet, men ingen tør å si ifra.

– Er det sånn vi vil ha det? Nei, vi får et korrupt samfunn hvis ingen tør å si ifra. Varslerne må beskyttes.

Hun snakker om mye denne kvelden. Hvordan hun følte seg tvunget til å stå frem med navn, fordi «anonym varsler» ikke var godt nok. Hun er også kritisk til at regionavisen Nordlys anklager dem for «å innskrenke ytringsrommet» og å bidra til «no-platforming».

– Her står vi i en kjeller. Alle er invitert, sier Andreassen.

– Dette er et godt eksempel på hvordan man blir kraftig motarbeidet når man retter kritikk mot en en maktstruktur, om det er en stortingsrepresentant eller en medieinstitusjon, fortsetter hun.

Hun beskriver seg som preget av livet som varsler. At hun ikke vil vise følelser. At hun frykter å snakke ut om ensomheten, fordi det kan føre til en tabloid tittel.

– Jeg har kjent på fortvilelse, fordi den som varsler blir møtt med enorm motstand. Jeg har kjent på frykt, fordi den som varsler risikerer hevn fra makten. Kjent på sinne, fordi den som varsler blir ofte mistrodd. Kjent på følelsen av fornedrelse, fordi den som varsler blir latterliggjort.

Slik fortsetter det. Hun kjenner på at det spiser opp en stadig større del av identiteten hennes. At debatten handler om alt annet enn metoo.

– Nå har Svarte Natta slått fast at Trond Giske er synonym med metoo-bevegelsen i Norge. Da blir jeg veldig oppgitt, fordi det er han ikke, konkluderer Andreassen.

Cirka 200 meter unna, på The Edge, sitter rundt 250 personer og lytter på Anki Gerhardsen. Hun ønsker velkommen til en granskning. Ikke av metoo, men av «pressens metoder, presseetikken og kvaliteten på arbeidet som er nedlagt siden høsten 2017 omkring dette temaet».

Arrangementet har i siste liten fått et nytt navn. Nå er ikke lenger tittelen «hva gikk galt da pressen dekket #metoo».

Nå heter det: «Hvordan gikk det med presse-etikken da #metoo tok verden med storm?»

Først kommer Fredrik Virtanen og Uppdrag Granskning-journalist Lina Makboul. Salen applauderer. De forteller om personlige erfaringer med raseri og svensk offentlighet. Utenfor selger to ARK-ansatte boken om hans liv.

Sceneskifte. Applaus. De forlater scenen. En ny person entrer. Ingen applauderer.

Anki Gerhardsen gjør seg klar.

– Stortingsrepresentant og forhenværende nestleder i Arbeiderpartiet. Trond Giske. Var det pressen som felte deg?

Et langt svar følger.

– Det får vi vel egentlig aldri svar på. Kontrafaktisk historieforskning har foreløpig kommet altfor kort. Det var i hvert fall definitivt pressen som fikk meg til å trekke meg, sier Giske.

Han snakker om at over 3000 medieoppslag gjorde ham syk og at han måtte ut av det.

– Hva hadde skjedd hvis jeg beholdt helsa, og hadde stått i det og ikke hadde en familie? Umulig å si, sier Giske.

Han snakker videre om pressens behandling av ham, om manglende sjanser til samtidig imøtegåelse, om hemmelige varsler og terskler for publisering han mener forsvant.

Giske opplever likevel en større mulighet for en «nyansert diskusjon».

– Bare at denne debatten blir arrangert, det hadde ikke skjedd for ett år siden. Eller kanskje ikke en gang for et halvt år siden, sier han.

Nok et sceneskifte. Redaktører kommer opp. Fortsatt ingen applaus.

Hege Ulstein skulle egentlig delta i debatten, men trakk seg og ble byttet ut med Dagens Næringslivs Kjetil Bragli Alstadheim.

TV 2-journalist Elin Sørsdahl innrømmer feil i dekningen av metoo-varslene mot Trond Giske. Hun varsler at kanalen har gjort flere rettelser i saker om ham.

Giske kritiserer mediene. Redaktørene kritiserer Giske. Og mediene.

Det blir også mange spørsmål om presseetikk fra scenen før seansen avsluttes med at publikum skal få spørre sine spørsmål.

Svarte Natta-sjef Amund Trellevik sa følgende i forkant som svar til kritikerne som kritiserte manglende motstemmer.

– Hvis ingen personer klarer å stille Giske et eneste kritisk spørsmål, så er det pressen det er noe galt med. Ikke at han stiller opp på Svarte Natta.

Han så for seg «Trond Giske på en scene foran 300 journalister og redaktører, hvor det er ingen krav om hva det kan snakkes om. Alle kan stille spørsmål om hva de vil».

Det blir stilt mange spørsmål på scenen. Og det mangler ikke på journalister i salen. Til slutt blir åpnes det for spørsmål fra salen i en økt som varer i rundt åtte minutter.

Dette er de fem spørsmålene Giske får fra salen:

• Fra Andreas Bakke Foss, Aftenposten: – Du har snakket om det du mener er presseetiske brudd. Kommer du til å ta noen av dem til PFU?
• Fra Silja Einarsdottir, Fremover (spørsmål til både Trygve Aas Olsen og Giske): – Ulf Leirstein og Kristian Tonning Rise gjorde ting mange vil karakterisere som mye verre enn det som har kommet fram i varslene mot Giske. Hva tror dere er årsaken til at det har blitt fokusert mye mer på Giske, og Giske, hva tenker du om at sakene mot dem kanskje ble sluppet mye lettere?
• Fra Leif Steinholt, Helgelands Blad: – Det ble sagt at man burde startet å gjøre journalistikk (på ryktene) om deg mye tidligere. Hva er din kommentar til det, og hadde det vært legitimt?
• Fra Heidi Schei Lilleås, Nettavisen: – Med alt som har skjedd, hvordan vurderer du nå egne muligheter til å nå helt til topps i Arbeiderpartiet? (Vi skal ha spørsmål knyttet til presseetikk, innvendte ordstyrer Gerhardsen, og ville ha spørsmålet tatt ut, men Lilleås fikk til slutt svar fra Giske.)
• Fra Johan Falnes, NTB: – Når du ser bakover og ser på måten du opptrådte på overfor kvinnene som har varslet mot deg, hva vil du si til dem i dag, og føler du skam?

Giske avviser å svare på de to siste.

Så er det slutt. Da er det duket for enda flere spørsmål fra pressen.

Og så kommer det enda flere spørsmål fra Dagsnytt 18, til alle parter i denne saken.

Svarte Natta-sjef Trellevik blir stilt til veggs om at de har endret navnet på arrangementet.

– Det var etter ganske mye kritikk mot vårt arrangement, svarer han.

Han viser til at de vil ha en «presseteknisk debatt» om hvordan mediene håndterte metoo.

– Det har aldri vært snakk om å lage en debatt om metoo som sådan. Jeg er helt enig i at varslerperspektivet er en veldig interessant debatt når du snakker om metoo, men det er en annen debatt enn den vi har holdt i dag.

Han beskriver debatten som «nerdete» og at mediene hadde godt av den debatten.

Dette er debatten om debatten.

Så kommer Trond Giske «og for første gang stiller han nå til et direktesendt TV-intervju her i Dagsnytt 18», og får enda flere spørsmål.

Dagsnytt 18 vurderer det slik at varslerne ikke er en annen debatt. Sunniva Andreassen kommer med til slutt og får svare på noen spørsmål til debatten om debatten.

Programleder Espen Aas varsler først at sendingen allerede har vart i 24 minutter, men stort sett har handlet om Trond Giske.

Han er kritisk.

– Du har nylig etterlyst at debatten må begynne å handle om metoo. Men jeg må bare spørre deg først: Når dere rykker ut hver eneste gang det er snakk om Trond Giske, blir det da plass til metoo?

Andreassen viser til at det stadig blir omkamp, og at hun trodde Haddy Njies bok var toppen.

– Men så kommer dette arrangementet der arrangøren påstår at det er en debatt som skal evaluere metoo-dekningen, uten å evaluere hele dekningen av den. Det synes jeg viser hvor stor ubalansen i makt er, svarer hun.

– Men er ikke du med å holde den debatten i live, spør Aas kritisk.

Debatten fortsetter. Den varer i totalt 35 minutter.

Så er det over til neste debatt om den andre store nyheten denne dagen:

Havarikommisjonen rapport på 204 sider om hvorfor fregatten KNM «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS» kolliderte i fjor.