– Journalisters Facebook-bruk bør reguleres
Journalisters frie bruk av informasjon fra sosiale nettverk vekker bekymring, viser ny undersøkelse.
En meningsmåling utført på vegne av det britiske svaret på Pressens Faglige Utvalg, Press Complaints Commission (PCC), viser at ni av ti briter vil ha formelle retningslinjer for bruk av informasjonen de oppgir på sosiale medier, skriver journalism.co.uk.
Frykter mediebruk
Faren for at personlig informasjon man legger ut på nettsteder som Facebook blir brukt av journalister, ble oppgitt som spesielt bekymringsverdig. 78 prosent av nettbrukerne i undersøkelsen sa de ville endre informasjonen de la ut om seg selv hvis de trodde den kunne bli reprodusert i mediene.
Journalisten har tidligere skrevet om hvordan norske journalisters oppførsel på sosiale nettverk har vakt sterk oppsikt blant brukerne. I Norge har blant annet Underskog valgt å innføre veldig strenge regler på bakgrunn av dette.
Klipp- og lim journalistikk
– Det vi har sett på Underskog er at journalister bare har sakset stoff fra Underskog rett inn i artikler, det var bakgrunnen til at vi innførte de klare reglene vi har i dag. For Underskogs del er dette mindre problematisk ettersom det er en avgrenset offentlighet hvor man kan definere egne premisser, sier Even Westvang fra Bengler, som står bak Underskog, til Journalisten.
I England diskuterer man for tiden om PCC bør innarbeide retningslinjer for bruk av informasjon fra sosiale nettverk i presseetikken.
– Som å sitere fra samtaler
– Det er interessant at man i presseetikken forholder seg til åpne og lukkede rom, mens nettets digitale rom behandles som et skriftlig medium selv om det til tider er svært konverserende. Å sitere fritt fra folks Facebook-profiler kan bli som å sitere fra en samtale overhørt fra et nabobord mens du sitter på kafé, sier Westvang, og legger til:
– Det finnes allerede en kodeks, Vær Varsom Plakaten, som regulerer dette, men spørsmålet blir om den i sin nåværende form har tatt opp i seg de gjennomgripende endringene i nettkulturen og skriftlig samtalepraksis. For dem som ytrer seg «offentlig på nett» kan det kjennes like uformelt og lite forpliktende som samtaler de har på gata. Den store forskjellen er at de på nett etterlater permanente avtrykk, mener han.
Ligner opptak med skjult kamera
Westvang mener journalister som klipper fritt fra disse digitale rommene i noen sammenhenger kan ligne journalister som går rundt med skjult mikrofon.
– De bør da bli stilt overfor samme krav om at den journalistikken de bedriver skal være i samfunnets interesse som det journalister med skjult lydopptaker blir. Selv om man har skriftliggjort noe betyr ikke det at det er ment for offentligheten og man bør i det minste få rett til tilsvar.