17. mai ble en 29 år gammel mann funnet knivdrept i Rana kommune. Samme dagen ble det opprettet en minneside for mannen på Nettby. Her hentet VG sitater fra 29-åringens 19 år gamle kjæreste.
Dagbladet.no gjenga bidrag den dreptes kjæreste og venner hadde lagt ut.
Ikke juss
– Er det slik at det er fritt fram å hente ut det som blir sagt i slike fora og sette det på trykk?
– Så vidt jeg vet er det fritt tilgjengelig når man skriver i en chattegruppe som er allment tilgjengelig. Så da handler det ikke lenger om juss, men presseskikk, og hva som er sømmelig i slike tilfeller, forklarer professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Terje Rasmussen til Journalisten.
– Må tenke
Medieprofessoren mener at brukerne må tenke nøye gjennom hva man legger ut av tekst og bilder på nettsider som Nettby, Facebook og MySpace.
– Det ofte er journalister der og disse foraene er gjerne åpne, og det må tas i betraktning. Det er ikke alltid lett å ta inn over seg, men man må huske det når bilder legges ut, forklarer Rasmussen og legger til:
– Brukerne må tenke gjennom hvordan avisene kan bruke dette. De må huske hvordan VG og Dagbladet dekker slike saker.
Rasmussen mener at det er lett å for brukerne å tenke at de fører en privat samtale dersom forumet ikke særlig stort. Men han understreker at den likevel ikke er privat.
– Ikke brudd
Professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, Rune Ottosen mener at dette ikke er brudd på god presseskikk.
– Dette er en etisk vurdering, trenger hun å beskyttes mot seg selv? Det er en reell vurdering redaksjonene må gjøre, sier han til Journalisten.
Tjenester som Facebook og blogger er unge og det finnes ingen klare retningslinjer for medienes bruk av samtaler der.
– Dette er et nytt område som er i gråsonen mellom det offentlige rom og den private sfære, forklarer Ottosen.
Fisket etter bilde
Mens VGs journalister hentet sitater, sendte Dagbladets journalist også en henvendelse til deltakerne i forumet i håp om å få et bilde.
«Saken framstår for oss som helt meningsløs, og vi sliter litt med å forstå hva som egentlig kan ha skjedd. Vi kunne også hatt bruk for et bilde av Trond Roger, slik at vi kan ha et bilde å bruke i avisa som viser ham slik vennene hans vil huske ham. Har du et slik bilde? Eller et bilde av den siktede? Vi vil ikke bruke bilder før alle pårørende er varslet. Og hvorfor kan dette ha skjedd?»
– Jeg reagerer litt på dette. Hvis behovet er å få tak i bilde, virker det spesielt å gå inn i en debatt blant venner og pårørende i en situasjon der de er preget av sorg. Da er det mer renhårig å bruke tradisjonelle metoder som å banke på dørene, sier Ottosen som understreker at det ikke er tabu.
Kilde som andre
– Hvorfor valgte dere å spørre etter bilde på denne måten?
– Det er fordi nettsamfunn er en kilde som mange andre. Rett og slett. Man får ofte nei på spørsmål i mange sammenhenger, og man skal ta ett nei for et nei, sier nyhetsredaktør i Dagbladet Peter Raaum.
Raaum forteller at Dagbladet også jobbet med å få ut informasjon via andre kanaler.
– I denne saken, som alle andre saker, har vi en rad med forskjellige kilder. Vi forsøker å gå opp hele løypa hver gang i forhold til hvem man skal snakke med og ikke, sier Raaum.
– Dra til hælvete!
Terje Rasmussen mener Dagbladet i dette tilfellet henvendte seg med respekt overfor ungdommene i Rana.
– Det er jo bedre enn å forsyne seg fritt, sier han.
Deltakere i forumet så det ganske annerledes:
«I all respekt liksom! alt dere driver med er å fråtse dere i forsidestoff, og skriver spekulasjoner, og rykter i slike saker! Ikke første gangen jeg leser spekulative til i artikler som omhandler drap, eller voldssaker. Dra til hælvete!»
Etter meldingen ble forumet åpent kun ved invitasjon. Det mener Rasmussen er på sin plass:
– Det ville være den reaksjonen jeg ville anbefalt også. Man må tenke seg om to ganger og spørre om man vil bli kontaktet på denne måten. Hvis svaret er nei, lager man forum hvor man må inviteres.
