Ledelsen i Fagforbundets kontroversielle vedtak om samorganisering av Fagbladet med informasjonsavdelingen, lener seg på en rettslig vurdering av professor i arbeidsrett, Henning Jakhelln. I betenkningen, som Fagforbundet bestilte og fikk i februar, konkluderer Jakhelln med at Redaktørplakatens bestemmelser ikke er til hinder for at avdelingene i forbundet koordinerer ressursbruk og kompetanse som bestemt.
Naturlig
Professoren ved Institutt for offentlig rett viser blant annet til at redaktørens rett til å ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål, som blir nedfelt i «Lov om redaksjonell fridom i media», først og fremst handler om myndighet til å bestemme hva som skal publiseres. Og at tilsvarende ikke gjelder for administrative avgjørelser, herunder de økonomiske og ressursmessige rammevilkår.
I forlengelsen av dette argumenterer Jakhelln med at punktene i vedtaket om koordinering av stoffvalg og flere samarbeidsprodukter også er driftsmessige forhold.
Han finner det naturlig at redaksjonen drøfter spørsmål om sin virksomhet med et redaksjonsråd, og at forbundets styre foretar overordnede strategiske beslutninger om vektlegging av ulike saksområder. For eksempel omfanget av medlemsrelatert informasjon.
«Tilsvarende må det kunne legges retningslinjer for om det skal være notiser, referater eller annen form for omtale av virksomheten i de forskjellige avdelinger. (.) Likedan kan det være tale om en egen spalte for nytt fra Fagforbundets ledelse», skriver Jakhelln.
Ingen relevans
Professorens vurderingsevne imponerer ikke presseorganisasjonene. Rådgiver og advokat i NJ, Knut Skaslien, mener betenkningen er ganske verdiløs.
– Vi må bare konstatere at Jakhelln har sterke meninger om hvordan Redaktørplakaten er å forstå. Men Redaktørplakaten er privatrettslig avtale mellom redaktørforeningen og MBL. Jakhelln gir denne avtalen et meningsinnhold som ligger langt på siden av det jeg noen gang har registrert fra dem som har inngått avtalen. Da spiller det ingen rolle hva Jakhelln mener at redaktørforeningen og MBL burde ha avtalt, sier Skaslien, og legger til:
– Hvis MBL og redaktørforeningen er enige om hvordan redaktørplakaten er å forstå på de aktuelle punkter, så er det komplett irrelevant at Jakhelln lager seg en annen Redaktørplakat. Det er jo også krystallklart at Fagpressen, som er Fagbladets organisasjon, mener å ha sluttet seg til en annen redaktørplakat enn den Jakhelln opererer med.
Eier avtalen
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er enig.
– Det er partene som i utgangspunktet eier både avtalen og forståelsen av denne. Verken Jakhellns, Kulturdepartementets eller Stortingets tanker rundt redaksjonelle oppgaver er i utgangspunktet relevante tolkningsmomenter i så måte. Kun dersom det oppstår strid om forståelsen av plakaten, og det vil gjennomgående dreie seg om arbeidsrettslige tvister, vil domstolene eventuelt trekke veksler på rettskilder utenfor partene selv, påpeker Jensen, som i et brev til forbundsstyrets medlemmer har gjort rede for redaktørforeningens kritikk mot betenkningen.
NR presiserer blant annet at den utlegningen som gis av forholdet til et redaksjonsråd og styrets muligheter til å legge føringer for den redaksjonelle dekning, er i strid med den tolkningen av Redaktørplakaten som avtalepartnerne i dag legger til grunn.
– Det er ingen uenighet mellom NR og MBL om tolkning av plakaten?
– Vi diskuterer naturligvis grenseoppganger fra tid til annen, men jeg har ikke registrert at MBLs syn avviker fra vårt i denne saken, sier Jensen.
Arbeidsrettslig tvist
Han understreker at Fagforbundet selvsagt fritt kan omorganisere og lage nye rammer for Fagbladet.
– Men de kan ikke vedta at det skjer innenfor pressens etiske regelverk. Det hjelper ikke hva Fagforbundet synes dersom redaktørforeningen, journalistlaget og fagpresseforeningen mener omorganiseringen er et brudd på Vær Varsom-plakaten og høyst tvilsom i forhold til redaktørplakaten. Da kan resultatet bli at kriteriene for medlemskap ikke lenger oppfylles. Og hvem som kan være medlem, er det organisasjonene som bestemmer, ikke Fagforbundet.
Jensen mener uansett at samorganiseringen fort kan bli et arbeidsrettslig problem for Fagforbundet, dersom redaktørens betingelser endres.
– Her legger man opp til å frata Johnny Daugstad mange ansvarsområder. Da koker dette ned til et arbeidsrettsspørsmål i forhold til redaktøren, sier Jensen.
Møte i morgen
LOs forening for fagblad og informasjon, LOFF, og Fagpressens journalistforum, inviterer for øvrig til åpent møte i morgen om «Lov om redaksjonell fridom i media» og hva den vil bety for fagbladene. Loven er ventet å tre i kraft fra 1. juli i år. Advokatfullmektig Ina Lindahl, som etter sommeren begynner i Norsk Journalistlag, og underdirektør Lars Brustad i Kulturdepartementet, innleder.
