Fikk terror-rettssak og PFU-klage i fanget som fersk Blikk-redaktør

Aslaug Olette Klausen hadde vært redaktør i magasinet Blikk i nøyaktig 10 dager da rettssaken mot 25. juni-skytteren Zaniar Matapour startet 11. mars i år.

I to måneder var alles øyne rettet mot rettssal 250 der Matapour stod tiltalt for å ha drept to og såret ni under Pride-uken i Oslo i 2022.

«Formålet var både å drepe så mange skeive som mulig og å skape alvorlig frykt hos skeive for øvrig», slo retten fast da Matapour mottok den historiske dommen på 30 års forvaring.

Hvordan var det egentlig for den nyslåtte redaktøren å starte jobben med en så stor oppgave?

Sendte rettstegner

– Jeg begynner å få oversikt nå, sier Klausen og smiler.

I 34 år har Blikk vært lokalavisa for det skeive miljøet i Norge. De har holdt på så lenge at de kan kalle seg det «lengstlevende skeive tidsskriftet i Norge, og det eldste skeive tidsskriftet i Norden som fortsatt publiseres», i hvert fall om vi skal tro Wikipedia.

Selve rettssaken valgte de kun å være redaksjonelt tilstede på første uka, samt noen enkeltdager underveis. De fikk en god avtale med NTB, som var tilstede, i tillegg hyret de inn en rettstegner som var i salen de to månedene rettssaken pågikk, forteller Klausen.

– Hun hadde bokstavelig talt et skeivt blikk på alt som skjedde, noe som gjorde at vi også kunne ha vår helt egen dekning av saken, en dekning som er veldig egnet til magasinformatet.

Ville forebygge retraumatisering 

I dag består Blikk-redaksjonen av Klausen og journalist Reidar Engesbak. I tillegg har de en del frilansere som til enhver tid jobber tett opp mot redaksjonen.

Å ikke dekke hele rettssaken med egne journalister, var et bevisst valg, forteller Klausen 

– Det var et forsøk på å skåne redaksjonen, og forebygge retraumatisering. Å dekke den rettssaken er selvfølgelig belastende. Jeg var ikke selv ansatt i Blikk da terroren skjedde, men de som satt i redaksjonen da fikk det veldig tett på seg.

Hun legger til:

– Samtidig var det jo aldri noen spørsmål om at vi ikke skulle dekke det heller. For dette var noe som angår hele det skeive miljøet. Det var et angrep i Oslo, men rammet skeive i hele landet. Det var vi som ble skyteskive denne gangen, men dette angår oss alle, det store «oss». Alle kan bli skyteskiver.

I tillegg til rettssaken fikk Klausen en PFU-klage i fanget da hun startet i jobben.

– Vi ble felt og det var helt riktig. Men det var ganske heftig. 

– Har du landa litt nå, eller? 

– Ja, svarer hun og tar en pause før hun fortsetter:

– En fordel med at det var veldig mye, er jo at man kommer veldig fort inn i alt.

337.000 potensielle lesere 

Klausen kaller Blikk en lokalavis. Eller det vil si hun er egentlig litt i tvil om hva slags medie Blikk egentlig er. Det hun er veldig klar på er at bladet, magasinet, og nettavisa Blikk blir viktigere og viktigere.

– I det medieklimaet vi har nå, er det å ha i hvertfall ett medium som er tydelig i veldig betente temaer, kjempeviktig, sier hun og refererer til eskaleringen av hets og hat mot det skeive miljøet etter 25. juni-terroren.

Hun fortsetter:

– Jeg misliker begrepet kulturkrig, for det høres ut som det er noe uviktig, og noe som egentlig ikke angår oss. Dette angår alle skeive menneskers liv, på kropp og sjel, og det å ha en avis som dekker det framover og... sier hun og tar en pause før hun fortsetter:

– Det viser jo igjen hvorfor blikk er viktig. Vi er også en arena for ikke-skeive. Vi formidler kunnskap til storsamfunnet om skeive liv, samtidig som vi viser andre skeive at de ikke er alene i verden.

Den aller viktigste rollen til Blikk, presiserer Klausen, er likevel bevisstgjøringen om at det å være skeiv er greit.

– Avis... magasin... nett... hun smaker litt på ordene før hun fortsetter:

Målet, forteller Klausen er å forene dagens mange Blikk til ett.

– Jeg ønsker meg at jeg klarte å finne en måte å snakke om Blikk på som klarte å forene magasinet og det nyhetsbaserte nettstedet. Jeg lurer på om avis er det rette ordet, selv om vi også er et eksklusivt kulturmagasin. En av jobbene mine nå er å forene det.

– Pinlig at store aktører forventer at vi skal være glade for å levere bilder og få betalt i en byline

Lokalavisa for skeive 

Uansett hva de identifiserer seg som i dag, er Blikk sett på som lokalavisa for skeive i det ganske land.

Klausen setter det på spissen for oss:

– Ifølge Statistisk sentralbyrå identifiserer syv prosent av Norges befolkning seg som skeive, det tilsvarer 377.000 mennesker, det er like mange som bor i Innlandet fylke – og de har ganske mange lokalaviser.

Klausen forteller at Blikk skal være alt en lokalavis er, med både harde og hyggelige nyheter, men også med magasinstoff.  Men med kun to ansatte i redaksjonen er det likevel vanskelig å rekke over alt.

I dag overlever de på støtte fra det offentlige, annonser og salg av abonnement. Blikk har ikke vært kvalifisert til pressestøtte tidligere, men det jobbes med å finne ut om støtteordningen er aktuell, forteller hun. 

Ressursene er strukket 

Om hun hadde hatt midlene, hadde hun raskt ansatt en eller to redaksjonelt ansatte til. 

– Igjen, hvis man ser hvor mange skeive det er i Norge, hva som er vårt utgangspunkt og vårt grunnlag, så er det at vi nå faktisk bare er to fast ansatte altfor lite. Det er veldig mye på oss to. Ressursene er strukket, vi trenger virkelig mer.

Klausen vil likevel trekke frem en av grunnene til at de, selv med kun to ansatte, får hjulene til å gå rundt med daglige oppdateringer på nett og ti trykte magasin­utgivelser i året.

– Reidar. Han er et unikum! sier hun engasjert.

Hun forteller om en kollega med kunnskap på feltet og et nettverk som knapt noen andre i det skeive miljøet er i nærheten av å ha tilgang til.

– Men det er også veldig skummelt å være avhengig av én person. Jeg har ikke det nettverket han har, og jeg tenker at for ettertida er det viktig at man får rekruttert flere mennesker inn sånn at han kan videreføre kunnskapen han sitter på.

– Å kunne videreføre den kunnskapen er jo nesten et politisk argument i seg selv, legger hun til.

Ikke ti utgaver om ti år 

Blikk har nå overlevd i 34 år, og med en stadig mer utfordrende medieøkonomi er det en del endringer som skal til for å ta avis/magasin/nettstedet inn i fremtiden, innrømmer Klausen. Hun har allerede startet et nyhetsbrev, og hun  har begynt arbeidet med å plassere flere saker bak betalingsmur.

– Men hvor bærekraftig er det egentlig å gi ut ti numre i året? Det er et reelt spørsmål, sier hun. 

– Min antakelse er at vi ikke gir ut så mange numre i fremtiden. Det er ikke bærekraftig om fem år. Blant annet på grunn av posten og distribusjonskostnadene, ikke fordi vi ikke har lesere.

– Vi har et stort potensial på nett, og selv om vi fortsatt kommer til å fortsette å være på papir, blir det nok i hovedsak på nett man kan lese Blikk i fremtiden.