Fiskeribladet fyller hundre år:
– Vi er ganske spreke

Avisen Fiskaren, i dag kjent som Fiskeribladet, ble stiftet 23. april 1923. I år feirer de sitt hundreårsjubileum.

– I motsetning til mange som er hundre år som er slitne etter et langt liv, føler jeg at vi er ganske spreke. Vi har hatt store og mange endringer sien 1923 og stått støtt, sier ansvarlig redaktør i Fiskeribladet Øystein Hage til Journalisten.

Avisen markerer jubileet med gallafest i Bergen, fagfrokosten «Hva vil sjømat bety for Norge neste 100 år» og en spesialutgave på trykk.

Hundre intervjuer

I anledning jubileet har redaksjonen intervjuet hundre personer på kysten om deres liv og virke. Fra hun som jobber på rederikontoret og hun som arvet familieforetaket til han som snublet inn i næringen, forteller redaktøren.

– Vi ville ha en stemningsrapport fra kysten som vi dekker fra nord og sør til øst og vest, sier Hage.

Det var debattansvarlig i Fiskeribladet Kjersti Sandvik som kom med ideen før jul. Sammen med et par andre kollegaer, har hun skrevet de hundre intervjuene.

– Det artigste er at dette ikke er et initiativ fra toppen, men journalistens eget initiativ, de som har brent for prosjektet og bidratt til at resultatet ble som det ble.

Intervjuene har blitt publisert digitalt med jevne mellomrom på fiskaren.no siden jul. Til jubileet vil alle intervjuene komme i et eget jubileumsbilag sammen med hovedavisen i papirformat.

– Intervjuene har blitt utrolig godt lest digitalt og vi har fått veldig god respons. Og det er lekkert for en gammel papirjournalist som meg at vi skal publisere dette på papir også, sier Hage.

Hele kysten

Fiskeribladet ble startet som Fiskaren i 1923. Noen år etter etableringen ble avisen solgt til næringen. Siden har både Norges Fiskarlag og Norges Sildesalgslag eid den.

I 1998 kjøpte tidligere Dagens Næringsliv-sjef Kåre Valebrokk avisen tilbake til NHST.

I dag eies Fiskeribladet fullt av DN Media Group (tidligere NHST) og dekker hele norskekysten med nyheter knyttet til fiskeri-, havbruks- og sjømatnæring. De skriver også om havets miljø og klima og dekker fiskerinyheter knyttet til andre nordiske land, Russland og øvrige land.

– Vi har vært til stede der leserne våre er, med kontor både i Alta, Tromsø, Harstad, Øksnes kommune, Ålesund, Bodø, Narvik og Oslo, sier Hage fornøyd.

Tidlig ute med digitalisering

Fiskeribladet har 15 redaksjonelle medarbeidere og rundt 7500 abonnenter. Den utgis på papir to ganger i uken.

Hage sier stolt at Fiskeribladet allerede kom ut digitalt på fiskaren.no før tusenårsskiftet. Noen år senere var de også den første norske avisen som tok betalt for nyheter på nett.

– Jeg husker at jeg holdt et foredrag til norske redaktører om dette den gang. Da ble det en del hoderysting og jeg ble ledd ut av MBL-familien.

To år senere hadde det snudd, og alle mediehusene skulle inn i det digitale skiftet med betalingsmur, sier han.

LES OGSÅ:

Har savnet å høre morsmålet på radio hele livet: – Et viktig språk å berge