Flere medier er det siste året felt for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for barna, slik Vær varsom-plakatens punkt 4.8 krever.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
INNSIKT:
Flere medier går i barne-fella
Hittil i år er langt flere felt på punkt 4.8 enn i hele fjor. I PFUs juni-møte ble tre medier felt for ikke å ha tatt nok hensyn til konsekvensene da barn ble omtalt.
- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) har de siste månedene behandlet flere klager som gjelder omtale av barn. Flere har også ført til fellelse: Bare i juni-møtet ble Glåmdalen, Firdaposten og Seilmagasinet felt på det såkalte barnepunktet, 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Også tidligere i år har medier blitt felt på samme punkt, som sier at når barn omtales, er det god skikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt samtykke til eksponering.
Det etiske regelverket for norsk presse er i utgangspunktet universelt, i den forstand at punktene gjelder for all journalistikk. Det finnes imidlertid unntak, og barn er en gruppe som har et særskilt vern.
Barn og unge viktige i journalistikkenEllers er det verdt å merke seg at PFU i uttalelsene sine løfter fram og anerkjenner medienes rett til å omtale kritikkverdige forhold i skoleverket, noe for eksempel Firdaposten fikk ros for. Utvalget uttrykte en viss bekymring for at mediene vil bli redde for å dekke slike saker, men det handler altså om hvordan man gjør dette, ikke om å la være å dekke samfunnsviktig stoff.
For dem som nærer frykt for at det blir stadig vanskeligere å omtale kritikkverdige forhold der barn er involvert, viser andre klagesaker nemlig at medier makter å ta tilstrekkelig presseetisk hensyn til barn. For eksempel handler det om å unngå detaljbeskrivelser som bidrar til å eksponere barn. Alder, klassetrinn og andre opplysninger kan ofte utelates uten å svekke nyhetspoengene.
Likevel: Flere medier er det siste året felt for ikke å ha tatt tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for barna, slik 4.8 krever. Et fellestrekk i flere av klagesakene er at journalistikken handler om kritikkverdige forhold i skolen.
Hva er det som gjør at flere medier ryker på presseetiske brudd? Og hva kan gjøres for å forhindre dette?
Kildebredde og kildekritikk
Glåmdalen var klaget inn på flere punkter for en artikkel som omtalte en hendelse på en skole, der to elever var involvert. Den ene partens far fikk slippe til med relativt detaljerte beskrivelser av hva som skulle ha skjedd.
Selv om PFU fant at kildebredden var stor, og at alle parter kom til orde, påpekte utvalget at det er forskjell på kildebredde og kildekritikk: Det er viktig ikke bare å velge relevante kilder, men også kontrollere opplysningene og vurdere hva som videreformidles. Kildebredde i seg selv innebærer ikke at solid kildekritikk er utført.
Selv om avisa gikk fri på punkt 3.2 om krav til kildebredde og opplysningskontroll, slo utvalget fast at det her dreide seg om en hendelse der et sårbart barn var innblandet. Detaljene som ble formidlet kunne føre til at flere fikk vite mer om hvem som var involvert. PFU mente at avisa ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kunne få for barnet. Utvalget pekte på at detaljene i artikkelen og publiseringen av dette til et større publikum, førte til at omtalen kunne være rammende for barnet. Dermed brøt avisa god presseskikk på punkt 4.8.
Les mer her: NN mot Glåmdalen
Skildring av hendelser
Et vesentlig poeng i 4.8-sakene er at redaksjonene gjerne kommer i vansker når de viderebringer og beskriver hendelser. De fleste norske skoler er små lokalsamfunn i seg selv, og summen av detaljer i disse hendelsene bidrar raskt til at man blir identifisert for en videre krets, noe som kan føre til merbelastning for de omtalte.
Et annet eksempel fra juni-møtet var en klagesak mot Firdaposten. Her handlet det også om en skole der elever skal ha hatt det dårlig, en framstilling også et vedtak fra Statsforvalteren underbygde. Da avisa slapp til et foreldrepar og viderebrakte til dels detaljerte beskrivelser av flere påståtte mobbeepisoder med rasistisk innslag, brøt avisa etter PFUs syn med flere punkter i VVP, deriblant 3.2 og 4.14. Avisa hadde nemlig ikke tatt kontakt med noen motstemmer – verken medelever eller deres foresatte.
Ta barn fullt og helt på alvor
Flere utvalgsmedlemmer brukte begrepet «voksentesten» under behandlingen av saken. Dersom mediet beskrev de samme klanderverdige handlingene om en voksen, ville da mediet tatt kontakt for samtidig imøtegåelse? Hvis svaret er ja, må også barn få den samme muligheten.
Et gjennomgående argument fra mediene i 4.8-sakene er at barna ikke er direkte identifisert. Men det hjelper nødvendigvis ikke når summen av detaljer bidrar til identifisering.
Det er nemlig et poeng at barn eller deres foresatte har samme rett til samtidig imøtegåelse når de blir utsatt for sterke beskyldninger. I Firdapostens tilfelle fant man ingen tegn til at dette var forsøkt hentet inn, og avisa gikk på en fellelse på 4.14 og «tvillingpunktet» 3.2 om opplysningskontroll. Avisa røk på en trippelfellelse med 4.8 på toppen, fordi de ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kunne få for medelevene som ble utsatt for anklager.
Les mer her: NN og XX mot Firdaposten
Varsomhet ved omtale
Også i en klage mot Seilmagasinet konkluderte PFU med at mediet ikke hadde tatt nok hensyn til omtalte barn, jf. punkt 4.8. Magasinet skildret en hendelse der en båt som ble ført av barn, skal ha vært nær ved å kjøre på et annet barn som drev med seilbrett-trening. I artikkelen ble det brukt konstaterende og anklagende formuleringer.
PFU slo ned på dette; at mediet gikk langt i å konstatere faktum, og også her uten at barna eller deres foresatte fikk mulighet til å kommentere hendelsen. PFU påpekte at det framsto som at mediet konkluderte om hva som hadde skjedd, basert på hva én kilde – ett vitne – hadde fortalt. Utvalget viste til viktigheten av å ta forbehold ved uavklarte forhold, særlig på et tidlig tidspunkt.
Les mer her: NN mot Seilmagasinet
I mai ble for øvrig Bodø Nu felt på 4.8, noe vi skrev om her.
I tillegg har Nidaros (april), Vårt Oslo (april), ifinnmark (mars) og sju andre aviser (en fellesklage i januar) blitt felt på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten.
For øvrig behandlet PFU disse sakene i juni-møtet:
