– Teksten i uttalelsene har blitt viktigere, fordi der blir premissene som leder opp til konklusjonen tydeliggjort, sier PFU-leder Anne Weider Aasen om halvåret med færre mulige konklusjoner.

PFU

Første halvår med nye PFU-regler: 
– Ikke så unyansert som vi fryktet

Iblant tar PFU-lederen seg i å ønske at muligheten for å lande på «kritikk» fremdeles eksisterte. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Så langt i år er det avholdt seks møter i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som feller eller frifinner innklagede saker etter den presseetiske Vær varsom-plakaten.

Like før årsskiftet ble det bestemt at PFU skulle redusere mulige konklusjoner en klage kan få. Tidligere opererte utvalget med konklusjoner som løper fra «ikke brudd», via «ikke brudd etter samlet vurdering» og «kritikk», til «brudd på god presseskikk». 

Det siste halvåret har PFU kun konkludert i om medier har brutt god presseskikk eller ikke. Mulige konklusjoner ble altså halvert fra fire til to. 

Målet med endringene var å gjøre konklusjonene mer forståelig for den som klager.

– Vårt mål er til enhver tid at denne ordningen er forståelig for folk. Jeg oppfatter at utvalget har tatt endringene på en god måte, og at det ikke har blitt så unyansert som vi fryktet, sier PFU-leder Anne Weider Aasen til Journalisten. 

Lite endring fra fjoråret 

1. juni, etter årets femte møte, hadde PFU behandlet 75 klager fullt ut. Én av klagene var en masseklage mot 32 ulike Amedia-aviser som hadde publisert samme artikkel. 

Justert for masseklagen har utvalget hatt 48 klager til full behandling, der 24 endte med fellelse. I løpet av samme periode i fjor behandlet utvalget 46 klager der 20 endte med brudd og to med kritikk. 

Weider Aasen forklarer at utvalget ikke opplever behandlingen av klagene som spesielt annerledes nå, sammenlignet med da de hadde dobbelt så mange mulige konklusjoner å rutte med.

– Kanskje endringen nesten har bedret diskusjonene, for selv med fire konklusjoner, var to av dem fellende og to ikke. Vi tenker jo først og fremst på om sakene har brutt god presseskikk eller ikke. Da ender vi på den ene eller andre siden av streken uansett. 

PFU har med andre ord behandlet omtrent like mange klagesaker som i samme periode i fjor, og det er heller ikke store forskjeller i hvor mange klager som har endt med fellelse og frifinnelse. 

Utvalget har konkludert med litt færre frifinnelser hittil i år enn i 2022, med 17 frifinnelser mot 23 i fjor. 

Viktige nyanser 

I tillegg til endringene i antallet mulige konklusjoner, er også formen på uttalelsene lagt om, forklarer PFU-lederen. I uttalelsene drøfter PFU hva som ligger til grunn for at mediet enten blir felt eller frifunnet. 

Weider Aasen legger ikke skjul på at hun likte de gamle tekstene, men samtidig ser hun at den nye formen er litt mer lettforståelig og pedagogisk. 

– Teksten i uttalelsene har blitt viktigere, og egentlig også diskusjonen i møtene, fordi der blir premissene som leder opp til konklusjonen tydeliggjort.

Halveringen av mulige konklusjoner fra fire til to har fjernet nyansene som lå innebygd i «samlet vurdering» og «kritikk». Derfor har utvalget i noen tilfeller det siste halvåret henvist til disse gamle uttrykkene både i uttalelsen og diskusjonen. 

– Da blir det ganske tydelig hvor alvorlig en feil eller fellelse er. Det er klart at i noen saker kan det virke strengt at man ender på brudd – at det ville vært mildere hvis konklusjonen hadde vært «kritikk». Men de nyansene får vi fram uansett, synes jeg. 

Påvirker ikke dissenser

I to tilfeller har enkeltmedlemmer i PFU tatt dissens det siste halvåret: I saken mellom Legatum Publishing og NRK, der Weider Aasen var én av dem som tok dissens, og i saken mellom en sogneprest og NRK. Begge sakene ble behandlet på møtet i april.

Også i fjor var det to dissenser i løpet av årets første fem møter.

– Er du overrasket over at endringene i antallet mulige konklusjoner ikke har gitt utslag på antallet dissenser?

– Egentlig ikke. Som regel står vi ganske samlet, opplever jeg, om hvor saken skal lande. Det er veldig sjelden at hele utvalget spriker i alle retninger. Hvis det skjer, er mitt inntrykk at det heller er sakens karakter som er førende for om det blir dissenser, og ikke konklusjonen. 

Weider Aasen forteller videre at hun i noen enkeltsaker skulle ønske at muligheten for å konkludere med «kritikk» fremdeles eksisterte, fordi det kjennes for hardt med rent brudd. 

Hun tror derimot ikke at det har vært mange tilfeller der utvalget har savnet «samlet vurdering»-kategorien, nettopp fordi man kan tydeliggjøre nyansene både i diskusjonen og uttalelsen. 

– I den grad det er et savn og jeg tenker at det skulle vært flere kategorier, må det være på «kritikk» i tilfeller hvor det ikke er så fryktelig mye klanderverdig, men likevel en fellelse.

I papirene fra styremøtet i Norsk Presseforbund i juni, skriver PFU-sekretariatet at det foreløpig er vanskelig å konkludere med at endringen fra fire til to konklusjoner har ført til noen markant endring i den ene eller andre retningen. 

Styret vil få en ny evaluering av endringen i desember.

Powered by Labrador CMS