Toller krevde at bilde av beslaglagt bil skulle slettes

Lørdag spaserte Arne Sandvik, som til daglig er nyhetsredaktør i Radio Norge, langs kaikanten nær Operaen i Oslo. Han oppdaget at tollere endevendte en varebil på parkeringsplassen utenfor Tollboden like ved. Sandvik ble nysgjerrig, tok noen skritt nærmere, dro opp mobilen og tok et bilde av aktiviteten ved tollbygningen.

- Da kommer en meget bestemt tolltjenestemann bort til meg og ber meg stanse å fotografere. Han krever gjentatte ganger at jeg skulle slette bildet. Med hvilken rett kan en toller komme med et slik krav, spør Sandvik.

Se lenger ned i artikkelen hvilke lover og regler som gjelder for fotografering.

Ba om forklaring

Sandvik sendte bildet til en journalistkollega, med tanke på å sjekke opp hva slags beslag tollerne jobbet med. I etterkant ble han såpass oppbrakt over saken at han kontaktet Tollvesenet for å få en forklaring på ordren om å slette bildet.

Mandag kom det epost med svar fra seniorrådgiver og jurist Paal Eivind Wilhelm Roll i kontrollavdelingen til Tollregion Oslo og Akershus. Han opplyser at den aktuelle parkeringsplassen brukes både til parkering for tjenestebiler og til midlertidig oppbevaring og tømming av kjøretøyer der det er funnet ulovlig innførte varer. Roll mener det bør framstå relativt tydelig at dette er et område unntatt fra normal ferdsel.

«Det skal og bemerkes at frem til ganske nylig var dette området mye tydeligere avgrenset fra den alminnelige ferdsel slik at innsyn og fotografering var mindre sannsynlig. Hvorvidt området skal anses å være del av det offentlige rom eller et privat område kan sikkert diskuteres, men vår tjenestemann har åpenbart ment at du ikke hadde adgang til å ta bilder av våre tjenestemenn og beslaget som sto der.»

Begrenset adgang

Roll viser til at det på privat område er mer begrenset adgang til å fotografere uten samtykke, og at tjenestemannen åpenbart har ansett området som privat.

«Uansett, med mindre du har forbrutt deg mot et fotoforbud eller begått en integritetskrenkelse av de tjenestemennene du eventuelt tok bilde av, hadde tjenestemannen intet rettslig grunnlag for å be deg slette bildene. Svaret er dog ikke opplagt jf. sondringen offentlig/privat område.»

Tolljuristen påpeker at siden offentlige tjenestemenn utfører til dels upopulære oppgaver, så er det ikke unaturlig at man er skeptisk til å bli avfotografert av ukjente under utførelse av sitt arbeid.

«For alt han visste kunne du være en av eierne til smuglergodset. Kanskje var formålet med fotograferingen å kunne utføre represalier etc. I dette perspektivet, og på sparket i situasjonen, kan ikke tjenestemannen etter min oppfatning bebreides for å ha anmodet deg om å slette bildene,» skriver Roll i sitt svar.

Roll har ikke vært tilgjengelig for ytterligere kommentarer til Journalisten tirsdag.

Har forståelse, men…

– Jeg har forståelse for argumentet om at tollerne ikke ønsker å bli fotografert. Men da bør de gå gjennom rutinene sine og følge opp dette argumentet selv. Jeg har liten forståelse for at de – ut fra en slik argumentasjon - utsetter sine tjenestemenn for å jobbe på et så trafikkert sted der alle kunne se dem, kommenterer Sandvik.

Sandvik understreker at han først og fremst stiller spørsmål ved hvorfor en tolltjenestemann er så dårlig informert om lovverket.

– Identifiserte du deg som pressemann?

– Da tolleren kom bort og ba meg stoppe å fotografere forklarte jeg at jeg var journalist og at jeg hadde tatt et bilde. Det var da han ba meg om å slette det.

– Bør ikke etterkommes

Ut fra den beskrevne situasjonen ser ikke August Ringvold, advokat i Norsk Journalistlag, at det er noe juridisk grunnlag for å pålegge fotografen å slette bildene. Og slike pålegg bør heller ikke etterkommes, sier han.

– I enkelte tilfeller foreligger det fotoforbud i kraft av lov. For eksempel i domstolene, av landegrenser og forsvarshemmeligheter. Eller mer aktuelle private fotoforbud. Det er imidlertid forskjell på å ta bilder og å publisere dem. Ved publisering må man uansett ta hensyn til blant annet personvernet og presseetikken. Men det er tillatt å publisere et bilde, selv uten samtykke fra de som er med på bildet, dersom det for eksempel har aktuell og allmenn interesse, sier Ringvold.

Dette bør du vite

Informasjon og gode råd om juridiske forhold rundt fotografering finner du blant annet hos Norsk Presseforbund og Mediehuset Tek. Vi henter noen hovedpoenger derfra:

• Utgangspunktet er at du kan fotografere fritt på offentlige steder, som i utmark, i parken, på gaten og i offentlige bygninger. Du må eventuelt følge pålegg fra politiet om å flytte deg hvis du fotograferer i forbindelse med ulykker, branner eller andre dramatiske situasjoner. Men politiet kan uansett ikke nekte deg å fotografere eller kreve at du sletter bilder.
• Det er noen unntak fra hovedregelen. Domstolloven § 131a slår fast at det er forbudt å fotografere under rettsforhandlinger. Det er ikke tillatt å fotografere siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, eller i bygningen rettsmøtet finner sted, uten samtykke fra vedkommende. Regjeringen kan legge ned forbud mot fotografering i nærheten av riksgrensen, og en del militære områder har fotoforbud. 
• Dersom du har tatt et bilde av en person kan du ikke uten videre publisere det. Publisering krever samtykke fra den som er avbildet, noe som er slått fast i åndsverkloven §45c. Et viktig unntak er hvis bildet har en aktuell og allmenn interesse. I praksis betyr dette at bildet har nyhetsverdi. Et annet viktig unntak er om avbildningen av de eller de aktuelle personene er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet.
• Offentlige personer, slik som tollere og politibetjenter, har et svakere vern enn privatpersoner når det gjelder å påberope seg privatlivets fred. Denne retten er hjemlet i straffelovens paragrafer 390 og 390a og handler om at du ikke kan fotografere på en slik måte at du «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd krenker en annens fred».
• Hva med private fotoforbud som man for eksempel kan oppleve på bedriftsområder, kjøpesentra og private bygninger? Her er hovedregelen at man ikke kan straffes for å fotografere, fordi forbudet ikke er hjemlet i lov. Eierne av slike steder kan heller ikke beslaglegge fotoutstyr eller kreve at du sletter bilder.