– Rykteflom om Algerie

Gisseldramaet i Algeri har stilt mediene overfor store utfordringer. Halvannet døgn etter terroraksjonen er fortsatt mange opplysninger ubekreftet og situasjonen uklar.

– Det er en kolossal rykteflom på alle hold, og det har vært veldig vanskelig å få bekreftet opplysninger. Vi har selvsagt egne folk som jobber med dette, men det er hele tiden vanskelige vurderinger. Vi vet ikke hva som skjer på anlegget. Situasjonen er dramatisk, og vi avventer hva gisseltakerne vil si etter hvert. Rykteflommen blir ikke mindre, og vi må veie hva vi sier. Samtidig skal vi jo henge med i nyhetskjøret, sier fungerende reportasjeleder Asbjørn Leirvåg i TV 2.

Vil rykke

Nyhetsledelsen i TV 2, med nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther i spissen, befinner seg i Paris, men har løpende kontakt med redaksjonene i Bergen og Oslo. Leirvåg har ansvaret for nyhetsdekingen på TV 2 Nyhetskanalen og TV2.no.

– Vi har satt alle tilgjengelige ressuser på dekningen av gisseldramaet. Nyhetskanalen følger saken løpende, og det samme med nettutgaven vår. Vi har ikke lagt opp til ekstra nyhetssendinger på hovedkanalen.

– Hva er de største utfordringene i øyeblikket?

– Det er hvilke muligheter vi har for å komme oss til Algerie. Vi står i kø på den algeriske ambassaden, sikkert sammen med resten av medie-Norge, for å få presseakredittering. Det vil muligens bli satt opp et eget fly nedover i løpet av dagen, hvis alt ordner seg. Vi har også en Plan B om å få inn medarbeidere til Algerie via andre land. Dette er foreløpig uavklart.

Selvsensur?

– Har dere fått oppfordringer fra UD eller andre om å holde tilbake informasjon, og i så fall hvilken type informasjon?

– Det virker som om Statoil har drillet sine folk i å ikke si noe og ikke oppgi navn på ansatte og deres familier. Jeg har ikke oversikt over hva UD eventuelt har formidlet, jeg har ikke hørt noe om det og kan ikke kommentere ytterligere. Foreløpig har vi ikke selv opplevd noen spesielt vanskelige vurderinger i forhold til sikkerheten for gislene, men vi føler naturlig nok et ansvar for det vi formidler, så lenge situasjonen er så uavklart.

Leirvåg beskriver et hektisk arbeid med å få bekreftet opplysninger om gisselsituasjonen, og legger ikke skjul på at det er vanskelige avveininger i skjæringspunktet mellom hensynet til de involverte og publikums informasjonsbehov.

Oppfordrer

Pressekontakt Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet bekrefter at de ber mediene holde visse typer informasjon tilbake. Han understreker at dette er råd departementet gir når de blir kontaktet, og at de selv ikke aktivt informerer medier.

– De mediene som henvender seg til oss og ber om vår vurderinger, henstiller vi om ikke å omtale gislene med fullt navn, bilde og yrkestittel. Vi går ikke proaktivt ut overfor mediene og ber dem tilbakeholde informasjon, sier Andersen, som ikke vil begrunne dette på nåværende tidspunkt utover at det er av hensyn til gislenes liv og helse.

Familiene

Han opplever ikke en motsetning mellom offentlighetens informasjonsbehov og myndighetenes behov for å holde kortene tett til brystet om hva som skjer i kulissene.

– Jeg anser ikke dette som et stort problem. Vårt primære forhold er de som er berørt. Altså de som er tatt som gissel og deres pårørende.

Andersen har merket seg at mediene så langt ikke har gått ut med navn og bilde på gislene. Og han mener mediene også må være forsiktig overfor pårørende hjemme i Norge.

– Der man går hardt etter pårørende må man presseetisk vurdere om det er en utilbørlig belastning spesielt i så vanskelige saker som en gisselsituasjon er. Men jeg vet at dette er et spørsmål som også debatteres internt i redaksjonene. Dette er en viktig debatt.