To klager uavhengig av hverandre gjelder Glåmdalens omfattende dekning av tingrettssaken mot en lokal prest som i mai 2007 ble dømt til ni års fengsel for overgrep mot og misbruk av sin stedatter. Den norske kirkes presteforening, med aksept fra den domfelte, har påklaget det man betegner som spekulativ og tendensiøs journalistikk. Etter generalsekretær Ole-Johs. Huuses mening, forhåndsdømte avisen presten, særlig gjennom sjefredaktørens daglige kommentarartikler, men også i deler av referatene fra rettssalen.
En annen prest i distriktet, også med den domfeltes samtykke, påklager spesifikt bildebruken på avisens førsteside i forbindelse med presentasjonen av dommen. Etter klagerens mening gjør bildet den domfelte lett gjenkjennelig for alle som har møtt ham, til tross for sladding av øynene. Klageren finner det også kritikkverdig at avisen benytter et bilde der den domfelte framstår som yrkesutøver foran alteret i en kirke, noe som i tillegg betegnes som urimelig i forhold til andre som er knyttet til den aktuelle kirken.
Ni års fengsel
Selve saken som endte med en dom på ni års fengsel og erstatning på 1,8 millioner kroner til stedatteren, er en uhyggelig vond og fæl sex-, volds- og overgrepssak som har strukket seg fra tidlig på 1980-tallet og fram til våre dager. Saken har naturlig nok vakt voldsom oppsikt i Glåmdalsdistriktet, og er anket til lagmannsretten. Glåmdalen har gitt en omfattende dekning av saken, både i form av løpende reportasjer, referat fra tingretten og daglige kommentarer fra sjefredaktør Rolf Nordberg.
Bare gjennomgang av noe av det avisen har skrevet, og som er gjengitt i uttalelsene fra Pressens Faglige Utvalg, gir tilstrekkelig holdepunkt for å fastslå at man her står overfor en usedvanlig alvorlig sak. Til tross for at Glåmdalen har gått forholdsvis langt i å referere fra rettssaken og om de faktiske forholdene, blir avisen fullt ut frikjent av PFU. Ikke på noe punkt framkommer det noen kritikk mot Glåmdalen i PFUs uttalelser.
Prestens samfunnsrolle viktig
I sin behandling av selve dekningen av saken, inklusive redaktør Nordbergs kommentarer, sier PFU i sin uttalelse at det dreier seg om en sjeldent bred dekning av en alvorlig straffesak over lang tid, med en tiltalt som i egenskap av sin samfunnsrolle har nytt stor tillit og respekt. Etter utvalgets mening må det her legges vekt på den sentrale posisjon en prest har i norske lokalsamfunn.
– Selv om det er mulig å sette fingeren på enkeltelementer i omtalen som kan peke i retning av at tiltalte ble betraktet som skyldig før tingrettens avsa dom, anser utvalget likevel at dekningen helhetlig bærer preg av å etterstrebe nyansering. Her legger utvalget til grunn at avisen i sine referater har foretatt en noenlunde likelig fordeling av vitneutsagn som talte i respektive parters favør. Det ligger imidlertid i sakens natur at utsagn og momenter som styrker de dystre tiltalepunktene, journalistisk vil bli vektlagt, fastslår PFU.
Vide rammer for kommentarer
Når det gjelder redaktørens daglige kommentarer til rettssakens utvikling, må utvalget vise til de vide rammer som må gjelde for subjektive meninger og ytringer i pressen.
For utvalget er det på den annen side særdeles viktig generelt å få undertstreket det ansvar som påhviler pressen i forhold til ofre og annen uskyldig tredjepart. Selv om den foreliggende klagen ikke fremmes på vegne av tiltaltes stedatter, må det i en sak som denne sterkt manes til tilbakeholdenhet når det gjelder gjengivelse av detaljer som er egnet til å påføre de direkte berørte unødige tilleggsbelastninger.
I så måte kan ikke utvalget se at avisen i dette tilfellet har gått uakseptabelt langt. Slik utvalget ser det, må prestens viktige samfunnsrolle tillegges avgjørende betydning for vurderingen av denne saken, fastslår PFU og konkluderer med at Glåmdalen ikke har brutt god presseskikk.
Bilde av presten ved alteret
Den andre klagen gjelder Glåmdalens presentasjon av tingrettens dom på ni års fengsel. Klagen går spesifikt på bildebruken på avisens førsteside. Klagerens mener bildet gjør den domfelte lett gjenkjennelig for alle som har møtt ham, til tross for sladding av øynene. Klageren finner det også kritikkverdig at avisen benytter et bilde der den domfelte framstår som yrkesutøver foran alteret i en kirke, noe som i tillegg betegnes som urimelig i forhold til andre som er knyttet til den aktuelle kirken.
I det påklagede tilfellet legger PFU til grunn at det dreier seg om en streng dom i en alvorlig straffesak, selv om dommen er anket og dermed ikke rettskraftig. Dertil kommer at den domfelte, i egenskap av sin samfunnsrolle, har nytt stor tillit og respekt i sitt lokalsamfunn.
Ikke til hensikt å identifisere
Utvalget registrerer at avisen ikke har hatt til hensikt å identifisere den domfelte, samtidig som det medgis at sladdingen av førstesidebildet med fordel kunne vært bedre. Utvalget mener bildebruken neppe har gjort den domfelte gjenkjennelig ut over de kirkelige og lokale kretser som uansett visste hvem straffesaken gjaldt.
I likhet med avisen finner PFU det relevant å bruke et bilde der domfelte presenteres i sin yrkesrolle som prest, noe han fra første stund har vært omtalt som.
Også når det gjelder denne klagen får dermed Glåmdalen fullt medhold i Pressens Faglige Utvalg.
