- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
For å slå det
fast med en gang: Agderposten setter stor pris på at det er flere redaksjoner
enn oss som gransker makt og bindinger i Arendal. Vi er også åpne for
mediekritikk av oss selv.
Men når man skal
kritisere andre, bør man også være åpen for egne mulige blindflekker i
forbindelse med saker man jobber med, og man bør også lese seg opp på hva andre
har publisert - før man trykker «send til debatt».
Onsdag 11.
oktober har Journalisten et innlegg der NRKs redaktør i SørØst, Anne Vinding,
legger bredsiden til i kritikken av Agderposten i to saker som gjelder
ordførerkandidat for Arendal Høyre, Linda Dagestad Øygarden.
Vindings
hovedanliggende later til å være at ikke bare opptrer Agderposten på en slik
måte at «ordlyden og vinklingene i sakene (til Agderposten, min anmerkning)
dessverre bidro til at kildene NRK har jobbet med over lengre tid opplevde å
bli mistenkeliggjort og tillagt ulike motiv for å snakke høyt om kritikkverdige
forhold».
Hun går også i
rette med saker der Øygarden har fått uttale seg til Agderposten. På ett punkt
har Vinding dessverre rett: Øygardens motpart i Wood & Food-saken skulle ha
fått imøtegåelse/tilsvar i en av sakene Agderposten publiserte. Det var en
feil. En feil som ikke skal skje, men som dessverre kan skje de beste. Slik det
også kan skje for NRK.
Noe av det mest
alvorlige med Vindings innlegg er at etterlatt inntrykk etter å ha lest det, er
at Agderposten bidro til Øygardens påstander om at NRKs kritiske journalistikk
var en svertekampanje. Her burde Vinding sjekket hva både Agderposten og hennes
egen arbeidsgiver NRK faktisk publiserte, før hun sendte innlegget av gårde.
Både på
kommentatorplass – og i NRKs egen ettermiddagssending fredag før valget, roste
Agderposten tvert imot NRKs dekning – og forsvarte berettigelsen av den – både
når det gjelder timing (publisering like før valget) og innhold.
På
kommentatorplass skrev Agderpostens kommentator Synnøve Skeie Fosse at «Hvilken
interesse skulle NRK eller andre mediebedrifter for den del, ha for å ville
sverte enkeltpolitikere uten grunn eller forsøke å påvirke et lokalvalg? Det
ligger i kjernen av medienes samfunnsansvar å granske politikere. Det kan
sikkert føles både invaderende og ubehagelig, men det er et nødvendig og
legitimt innslag i demokratiet.»
Har redaktør
Vinding lest disse kommentarene eller fått med seg sendingene i egen kanal?
Det er halvannet
år siden Agderposten omtalte konkursen i selskapet Wood&Food i en rekke
artikler, et selskap Linda Dagestad Øygarden var medeier i. Det skjedde før hun
lanserte seg selv som ordførerkandidat for Høyre i Arendal.
1. september i år
fulgte NRK opp Agderpostens tidligere dekning, og brakte nyheten om at saken
aldri ble etterforsket i kjølvannet av at bobestyrer sendte dokumentasjon om saken
til politiet.
Agderposten
siterte NRK på denne gode saken. Som nevnt ble Agderpostens rutiner her brutt,
da en av partene i saken burde fått uttale seg før publisering.
2. september ble
Agderposten klaget inn for PFU for mangel på tilsvar, en klage vi ble gjort kjent
med to dager senere.
Vi tok da kontakt
med den klagende part, den opprinnelige teksten ble umiddelbart endret og
Agderpostens lesere ble gjort oppmerksomme på endringen gjennom en rettelogg.
Kilden som hadde
klaget oss inn ble kontaktet og fikk komme bredt til orde i en ny sak. For å hindre misforståelser ble sitatsjekk gitt. Sitatene
ble godkjent i forkant av publisering.
Følgende sitat
var en del av sitatsjekken: «… forteller at det for henne har vært tøft å
stå i en konflikt som brettes ut i både Agderposten og NRK.»
Vær varsom-plakaten er tydelig i punkt 3.8: «Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og
presentasjon av redaksjonelt materiale.»
I forbindelse med
ovenstående sak, opplevde vi at NRK-redaktør Vinding hadde en merkelig og
provoserende opptreden i saken.
Etter Agderpostens publisering tok Vinding direkte kontakt med Agderposten. Hun krevde at to indirekte sitater fra Agderpostens kilde skulle endres. Endringene innebar blant annet å fjerne det Vinding oppfattet som kritikk av NRKs journalistikk.
Vinding skrev
blant annet følgende (i e-post til konstituert redaktør i Agderposten, red. anm.):
«Disse
setningene må endres slik at det kommer tydelig frem at det er mangel på å
komme til orde i Agderposten og Høyres oppfølging som har vært påkjenningen. Ikke
måten NRK har fremstilt saken. (min utheving). Dere har ansvar for
samlet etterlatt inntrykk av saken. Her sitter leser igjen med at det er
medietrykket som er problemet. Det er ikke derfor dere lager denne saken, men for
å forsøke å komme til en minnelig ordning med PFU. Da blir det uredelig og feil
at NRKs journalistikk dras inn i det. Dette må rettes/endres umiddelbart.»
Nei, Vinding,
Agderposten endrer ikke kilde-sitater basert på tilbakemeldinger fra
annen part, i dette tilfellet NRK. Vi gjorde vårt standpunkt klart for Vinding,
og understreket også at i denne saken var sitatene sågar grundig gjennomgått
med kilden.
7. september tok kilden selv kontakt, og ba om endring
av sitater som tidligere var godkjent. Agderposten fulgte opp dialogen, og
gjorde endringer i saken i overensstemmelse med kilden. Endringene er gjengitt
i publisert rettelogg. Timingen i dette var imidlertid så spesiell, etter
Vindings opptreden i forkant, at Agderpostens konstituerte redaktør ba Vinding
om å bekrefte eller avkrefte om NRK hadde direkte eller indirekte kontakt med
kilden om sitater hun hadde gitt, og godkjent, i Agderposten.
«Det at
Agderposten sin sjefsredaktør stiller dette spørsmålet kan oppfattes som at det
pågår en jakt på kildene i NRKs undersøkende saker», slo Vinding fast i en e-post til
Agderposten like etter.
Men eksempelet
ovenfor er dessverre ikke det eneste eksempelet på at NRKs graveredaktør har
forsøkt å gripe inn i og endre sitater kilder har gitt til Agderposten i forbindelse
med våre saker.
I et
portrettintervju med Øygarden, snakker ordførerkandidaten ut om påkjenningen
ved å stå i saker som belyses med et kritisk blikk i mediene. Portrettet var
ett av flere på aktuelle ordførerkandidater i Arendal. Øygarden hevdet blant
annet å ha sett journalister i båt utenfor huset sitt, som et eksempel på
belastningen hun stod i.
Jeg kan berolige Vinding med at Agderposten skal fortsette å ha høye ambisjoner for dagsordensettende journalistikk.
Hun fortalte ikke
Agderposten hvilke journalister det dreide seg om, hvorvidt de var fra
Agderposten, NRK eller andre mediehus. Vinding ba oppsiktsvekkende nok om at
dette indirekte sitatet skulle fjernes fra Agderpostens intervju, hun krevde en
beklagelse og påberopte NRK en tilsvarsrett.
Vinding antyder
at Agderposten lot seg bruke av Øygarden da hun gikk offentlig ut med sin egen
strandsone-sak før NRKs publisering. Jeg kan forstå at det er kjedelig å bli
slått på deler av en sak man selv har drevet frem og jobbet lenge med. Det
opplever vi også noen ganger. Men mener Vinding at Agderposten ikke skulle
agert og laget sak, da Dagestad Øygarden gikk offentlig ut med disse
opplysningene?
Jeg har aldri
opplevd at en redaktør for et annet mediehus, forsøker å gripe inn i
Agderpostens artikler og håndtering av kilder på den måten Vinding gjorde i
denne saken.
Vi stiller oss
fortsatt undrende: Var Vinding med sin opptreden pressetalsperson for kilder,
eller redaktør for et frittstående mediehus da hun tok kontakt?
I en digital
tidsalder hvor alle kan være sin egen redaktør på sosiale medier, er
konspirasjonsteorier om norsk presse blitt en utfordring, ikke bare i Norge.
Vinding bruker i sitt debattinnlegg anonyme kilder for å antyde at Agderposten
skal være en årsak til at kilder ikke tør stå frem med kritikkverdige forhold i
Arendal.
Jeg kan berolige
Vinding med at Agderposten skal fortsette å ha høye ambisjoner for
dagsordensettende journalistikk. Det koster.
I motsetning til
NRK, som mottar milliarder over statsbudsjettet hvert eneste år, mottar
Agderposten ingen direkte pressestøtte, men har likevel mottatt en rekke priser
og utmerkelser for avslørende journalistikk over mange år.
Vi ønsker NRK
lykke til med sin graving, og de må gjerne dekke både Arendal og
arendalsregionen enda tettere enn de har hatt for vane. Sammen kan vi utføre
samfunnsoppdraget bedre enn alene. Men: les dere gjerne bedre opp på hva det
mediehuset som dekker Arendal tettest har publisert, før dere kritiserer oss
neste gang.